Hva kan vi gjøre for de som er  ensomme i jula? 

Filmprodusent Ove Heiborg er med på å arrangere jul for de som ikke har noen å feire med.  – Mange organisasjoner, kommuner og lokalmiljøer arrangerer møteplasser og aktiviteter, men mange vet ikke om dem, sier forsker.

– Jeg kan ikke redde verden, men jeg tror oppriktig at litt er veldig mye mer enn ingenting, sier Ove Heiborg.
Publisert

I mange år har dørene til kulturkirken Jakob i Oslo vært åpne for de som trenger noen å  feire jul sammen med på julaften. 

Flere frivillige har stått for arrangementet. Ove Heiborg er en av dem. 

Til daglig jobber han som filmprodusent i Qvisten animasjon, som har hatt stor suksess med filmer basert på bøker av Thorbjørn Egner, Kjell Aukrust, Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly. Deres nyeste prosjekt er en ny Flåklypa-film som kommer på kino i jula.

Et friminutt fra hverdagen

– Vi har vært en blanding av heldige og flinke og har fått være med på å lage filmer som har betydd mye for mange. 

Filmene handler ofte om fellesskap og det å være sammen. 

På fritiden jobber han med noe helt annet, men likevel mye av det samme.

 – Jeg ønsker å gi mennesker som ikke har vært like heldige som meg litt fellesskap og et lite friminutt fra hverdagen.

Gjester, ikke hjelpemottakere 

Når kirkerommet i kulturkirken Jakob fylles med lys og stemning på julaften, har rundt hundre mennesker pleid å finne veien inn. 

– Mange slike tilbud er rettet mot spesifikke målgrupper, som rusavhengige eller bostedsløse. Her ønsker vi heller å si: Har du ikke et sted å være, så kom og vær med oss.

Heiborg er forsiktig med å bruke ordet «ensom» om de som kommer.

– Det finnes så mange måter å være ensom på. Tanken har ikke vært å lage et veldedighetstilbud, men å invitere folk til julefeiring. De som kommer er ikke mottakere av hjelp, de er gjester. 

Samtidig har arrangørene vært opptatt av å nå dem som ellers ville hatt en julaften alene, med få eller ingen gaver. 

Bedre å hjelpe enn å bli hjulpet

Mange av de som kommer, vil heller bidra enn å ta imot, forteller Heiborg.

Dette samsvarer med det forskningen viser, ifølge Thomas Hansen. Han er forsker ved Folkehelseinstituttet. 

Thomas Hansen forsker på ensomhet ved Folkehelseinstituttet.

– Det oppleves ofte bedre å bidra enn å bli hjulpet, sier han.

Derfor mener han at frivillighet ikke bare hjelper andre, men også at det er et viktig virkemiddel mot ensomhet blant de som deltar i frivilligheten. 

– Det gjelder ikke bare i julen, men generelt. Å ha en sosialt verdsatt rolle, bidra med noe meningsfullt og være en del av et fellesskap kan ha stor betydning for psykisk helse og livskvalitet, sier han. 

Samtidig er de mest ensomme ofte vanskelig å nå, påpeker han.

– De går jo ikke rundt med et skilt hvor det står at de sliter. De som sliter psykisk og er ensomme og isolerte, tar sjelden kontakt eller ber om hjelp. 

Jul på godt og vondt

I jula blir det rettet mer oppmerksomhet mot ensomhet. Det er i utgangspunktet bra, mener Hansen. 

Han mener at det er noen mennesker vi bør være ekstra oppmerksomme på, nemlig de som har vært gjennom en stor overgang i livet.

– Å miste noen i dødsfall, få helseproblemer, miste jobben, bli skilt eller flytte kan gjøre oss mer sårbare for å bli ensom.

Han mener at vi alle kan bidra med små grep i hverdagen. 

– Vi kan spørre om de vil komme innom en gang til eller gjøre små ting i hverdagen som å hilse på naboen eller slå av en prat. Slike mikromøter kan bety mer enn man tror.

Møter mange i jobben som taxisjåfør

Også utenfor storbyene finnes det mennesker som prøver å skape et fellesskap for andre i jula.

Eivind Johansen og kona Kari Haugtvedt inviterer til en annerledes julaften på Røde Kors-huset i Sætre i Asker.

Johansen kjører taxi og gjennom jobben møter han mange eldre, personer med demens og mennesker som er ensomme. Det var der ideen kom fra. 

Ekteparet Eivind Johansen og Kari Haugtvedt prøver for første gang å arrangere jul for andre i år.

Arrangementet er åpent for alle som av ulike grunner ikke har noen å feire jul med, enten det handler om økonomi, psykiske utfordringer, sosiale forhold eller rett og slett ensomhet. 

Ikke så mange påmeldinger

Så langt har påmeldingen vært lavere enn håpet, noe Johansen tror kan ha flere forklaringer.

– Jeg tror det er vanskelig for mange å møte nye mennesker. Noen føler kanskje at det er litt stigmatiserende å gå til en «offentlig» julaften, selv om det er et privat initiativ. 

Han tror også at mange har vært alene så mange julaftener, at de har blitt vant til det.

– Det føles kanskje tryggere enn å gå ut blant andre. 

Samtidig er han optimistisk. 

– Erfaringen er at mange melder seg på slike arrangementer i siste liten. Vi har fortsatt tid igjen, sier han.

På eget initiativ

Det er første gang paret arrangerer noe slikt, og det skjer på eget initiativ. Røde Kors stilte opp og lot dem låne lokalet, og lokale bedrifter har bidratt. 

– Kiwi har hjulpet oss med innkjøp, og lokale restauranter har også stilt opp. Det gjør at vi får dekket mesteparten av maten. 

Blant de som har meldt seg på er ukrainske flyktninger.

– Jeg prøver å finne noen ukrainske julesanger. Det er viktig at alle føler seg sett, sier han. 

Er julen bedre eller verre for ensomme?

Det er vanskelig å si om julen er bedre eller verre for ensomme mennesker, mener Hansen ved Folkehelseinstituttet. 

– En del, kanskje særlig enslige eldre, lever ganske isolerte liv til vanlig og kan savne mer kontakt med familien. I julen skjer det gjerne litt mer, og familien tar mer kontakt. 

Samtidig kan julen forsterke utenforskap.

– Det er en tid der mange lukker seg mer inn i sin egen familie. Hvis du da ikke har familie, eller hvis familierelasjonene er vanskelige, kan jula bli krevende. 

Mer ensom samme med andre

Ikke all ensomhet forsvinner imidlertid av å være sammen med andre, understreker Thomas Hansen. 

– Noen har underliggende problemer som gjør at de fortsatt føler seg ensomme i sosiale sammenhenger. 

Følelsen av ensomhet kan også bli sterkere i møte med andres familieliv. 

– Når man ser velfungerende familier med mange rundt seg, kan følelsen av annerledeshet eller utenforskap forsterkes. Det gjelder også i egen storfamilie. 

Må ta noen steg selv

Er du ensom i jula, må du til syvende og sist ta noen steg selv, mener Hansen.

– Det handler om å orientere seg om hvilke tilbud som finnes. Mange organisasjoner, kommuner og lokalmiljøer arrangerer møteplasser og aktiviteter, men mange vet ikke om dem. 

Du kan orientere deg om tilbud gjennom Frivillighetssentralen, Facebook-grupper, lokale nettsider eller kirkelige tilbud, tipser han om. 

Men i tillegg til å vite om tilbudet og du må tørre å ta kontakt med bekjente eller venner og vise at du ønsker selskap.

Det kan være vanskelig, fordi selvfølelsen er lav og det er knyttet mye stigma rundt ensomhet, mener Hansen.

– For ensomhetsfølelsen og det generelle humøret kan det dessuten hjelpe å holde seg aktiv, gjerne i naturen, og det kan være lurt å ta en digital time-out og skjerme seg fra andres «idyll» på sosiale medier. 

Kan bli for profesjonelt

Mange kampanjer som retter seg mot ensomme, dukker opp i jula. Men ikke alle ensomme identifiserer seg med den merkelappen, mener Ove Heiborg.

– Derfor tror jeg mer på tiltak som inviterer folk inn enn på store ord. 

Selv om han selv har vært med å arrangere jul for andre i mange år, advarer han også om at slike prosjekter kan bli for systematisert og profesjonalisert.

– Da mister man noe av essensen. Da går det fra at «vi feirer sammen» til «vi arrangerer jul for deg».

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS