– For meg så er det litt ubegripelig, sier professor Charlotte Sletten Bjorå. Hun har sett utviklingen år for år: Nordmenn kjøper stadig flere plasttrær. Men botanikeren ved Naturhistorisk museum i Oslo er ikke i tvil om hva slags juletre det blir i år.

– Lukten er jo noe helt annet med et ekte tre! Og så er det helt unikt. Det er ikke det samme hvert år, som om du tar treet ned fra loftet og bærer det opp igjen hvert år, sier Bjorå, og legger til:

– Det gjør jeg med julepynten, og det syns jeg er veldig hyggelig å ha en tradisjon på. Men jeg syns det er kult når ting lever.

Bjorå har forståelse for at folk med allergier sverger til plastjuletrær. Men det overrasker henne at så mange andre også gjør det. Jovisst er det praktisk. Men for Bjorå er ikke det et argument. Tvert imot.

– Kortreist - helt supert!

– Det er noe med at det krever litt innsats. Du setter så mye mer pris på det når det er noe du må følge opp og huske å vanne i hverdagen.

– Det føles ikke litt bortkastet, da - å hugge et tre hvert år, som kunne levd veldig mye lenger?

– Du kan jo bare plante nye trær - og det er bra for CO2-regnskapet å plante nye trær, sier Bjorå.

– Så lenge det er kortreist, er det bare helt supert! Og i England har de begynt med å leie ut trær. Du tar det inn i en potte, og ut igjen etterpå. 

Og hvis noen skulle være bekymret for småkryp i treet, som journalister syns det er moro å skrive om på denne tiden av året, sier hun dette:

– Å ta i et dørhåndtak er antakeligvis farligere enn å ta i et juletre. Kofferten du har med deg hjem fra utlandet kan bli en mye verre opplevelse.

Disse småkrypene bor i juletreet ditt

− Det er bare å ønske dem velkommen inn, sier insektforsker Anne Sverdup-Thygeson.

Bjorå får støtte fra juletreforsker Inger Fløistad.

Den praktiske edelgrana

– Det undrer meg litt at plasttreet blir så populært samtidig som vi forsøker å redusere bruken av plast på alle andre områder.

Inger Sundheim Fløistad er seniorforsker på NIBIO. Hun forsker blant annet på norsk produksjon av juletrær.

Mye av juletrærne som selges i Norge er egentlig ikke norske, men de dyrkes lokalt. Edelgranene er ikke opprinnelig norske. Fjelledelgrana, som er spesielt egnet for våre forhold, er hentet fra vestkysten av Nord-Amerika, forteller Fløistad.

– Skaper norske arbeidsplasser

– Er det ikke litt bortkastet å hugge dem ned etter så lang tid for å ha dem inne bare én jul? Grana kunne jo overlevd oss?

– Juletrær dyrkes på spesielle områder, og de er aldri plantet med tanke på å bli skog, sier Fløistad.

Julegranene blir plantet for tett til å bli skog – og  det brukes gjerne arter som vi ikke planter for tømmerproduksjon, forklarer hun. Områdene der juletrærne dyrkes, har for eksempel vært brukt til grasproduksjon eller beite tidligere. Så har gårdbrukeren kuttet ut husdyrdriften, og det passer fint å etablere juletrær. 

– Man må bruke jorda til noe annet, og da kan juletreet være et godt alternativ.

– For mange er dette en veldig god næring, og juletrær som dyrkes i Norge, skaper jo norske arbeidsplasser. 

Færre sprøytemidler enn på korn og poteter

En del juletreprodusenter driver økologisk. Uansett er bruk av plantevernmidler underlagt strenge restriksjoner i Norge, forteller Fløistad. 

– Veldig få plantevernmidler er godkjent til bruk på juletrær, i forhold til på korn og potetdyrking. 

Det er Mattilsynet som gjør en vurdering på hvilke plantevernmidler som kan brukes. Målet er for eksempel å kontrollere ugresset mellom de relativt tett plantede trærne. 

Kan vi ha god samvittighet for å kjøpe et ekte grantre,  også om vi tenker på eget klimaregnskap?

Fløistad forklarer.

– Plast, metall og elektronikk sauset sammen

– Et juletre bidrar til å binde karbon i tiden som det vokser ute, forklarer Fløistad.

Det gjør det altså i omtrent ti år.

– Forutsatt at det plantes nye juletrær, vil det bindes karbon på arealet på nytt. Analyser viser at trærne bidrar positivt når de står og vokser og binder karbon. I motsetning til plastjuletrær, som er et rent negativt regnskap.

Enda verre blir det av at det er vanskelig å resirkulere, sier Fløistad.

– Plast, metall og elektronikk er sauset sammen i en greie som vanskelig lar seg resirkulere.

Regnestykket avhenger også av hvor langt du må dra for å hente juletreet. Kortreist er best. Og når mange har elbil, koster turen ofte ikke utslipp i det hele tatt.

– Noen sier at trenden med plasttrær er litt på vei til å snu. Vi får se status etter jul, når salget er gjort opp, sier Fløistad – som tar en ekte gran inn i stua på lillejulaften i år som alle år. 

LES OGSÅ:

Mange føler at de må kjøpe julegaver de ikke har råd til

Forsker advarer: Ikke brenn juletreet i peisen

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på