– Nisser og nordmenn har bodd side om side i uminnelige tider.
Det forteller Norsk Folkemuseums julekonservator Geir Thomas Risåsen.
Han forteller at vi har bodd sammen helt siden førkristen tid. Men da gikk nissen under andre navn, som «gardvorden» og «haugebonden».
Da bodde nissen i fjøs og uthus og hadde en viktig rolle på gården.
Det var nemlig mange som mente at det var nissen som hadde ryddet gården og som passet på at dyrene ikke brant inne.
Og ble han behandlet godt, så fikk de på gården igjen for det.
– Nissen sørget for at det var velstand på gården så lenge han var på god fot med de som bodde der, sier Risåsen.
Siden nissen hjalp til med stell på gården, så hadde han også en klar forventning til dem som bodde der.
Folk måtte stelle pent med nissen i og med at han var en god hjelper året igjennom.
– Et eksempel på at man skulle gi noe tilbake, er forventningen om at det ble satt ut et fat med grøt på julaften, forteller Risåsen.
– Og det skulle være grøt med et godt smørøye. Smør var eksklusivt i tidligere tider. Det var ikke den hverdagsvaren som vi er vant til i dag.
Julekonservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum(Foto: Rebecca Maria Hofmann Jørgensen)
En fest i Roma
Selve ordet nisse oppstår i Danmark-Norge i løpet av 1700-tallet.
– Nisse er et kjælenavn for Nils, som er en forkortelse av navnet Nicolai. Når vi ser på den moderne nissen, så har den tatt farge etter helgenen den hellige Nicolai, som delte ut pakker til de fattige, sier Risåsen.
Annonse
Risåsen forteller at det på 1800-tallet skjer store endringer med den norske gårdsnissen.
– Etter hvert blir han et symbol for jula. Både her i Norge og ellers i Norden.
Risåsen trekker frem en julefeiring i Roma som døråpner for at nissen fikk en særlig plass i jula i Norden.
I 1836 skulle den danske kunstnerkolonien feire jul sammen i Italias hovedstad.
– Kunstneren som fikk ansvaret for å dekorere, valgte å bruke den danske nissen som motiv, for å bringe noe kjent inn i julefeiringen i utlandet, sier Risåsen.
– Han tegnet den danske nissen i ulike situasjoner, som at han satt og spiste grøt, og at han kom inn over broen til Roma bærende på gaver. Det ble en svært vellykket julefeiring.
En av festdeltagerne skrev en artikkel om den artige feiringen i et dansk tidsskrift.
Det førte til at mange i Danmark fikk høre om hvordan denne danske kunstnergjengen feiret jul i Roma i 1836.
– Dette slår såpass an blant det danske borgerskapet at nissen blir løftet opp som en dansk juleskikkelse.
På Norsk Folkemuseum er det stilt ut mange ulike figurer av julenissen. Her er han i rød drakt.(Foto: Rebecca Maria Hofmann Jørgensen)
Kommer til Norge
Dette smitter over til Norge, forteller Risåsen.
Norske kunstnere begynner å lage illustrasjoner av nissen til jul fra midten av 1800-tallet.
Annonse
– Men da er det den nordiske nissen vi ser. Han var liten av vekst, hadde langt grått skjegg, var kledd i grått og hadde rød lue på hodet, sier Risåsen.
Nissen ble virkelig forankret som juleskikkelse etter at en annen tradisjon vokste frem, nemlig juletreets inntog i stua, forteller Risåsen.
– I Norge er det første juletreet nevnt i 1811. Men det er særlig fra 1880 og fram til 1930 at juletreet virkelig slår an og får fotfeste i alle samfunnslag.
Etter hvert som gavene blir flere, så trengs et postbud som kan levere alle pakkene til barna.
Den oppgaven er det nissen som får.
– Nissen gikk fra å være en helårsarbeider i det gamle norske samfunnet til å bli en sesongarbeider som presses veldig hardt på tid i julesesongen, sier Risåsen.
Her er nissen kledd i grønt, men fortsatt med den røde topplua på hodet.(Foto: Rebecca Maria Hofmann Jørgensen)
Den moderne nissen
I dag kjenner de fleste nissen som en eldre mann med hvitt skjegg som bærer rød uniform og rød topplue med hvit pelskant.
Risåsen forteller at den moderne fremstilling forankret seg etter illustrasjoner fra den amerikanske illustratøren Haddon Sundblom.
Han fikk i oppdrag å lage illustrasjoner av julenissen til reklamer for selskapet Coca Cola i 1931.
– Sundblom var halvt svensk og halvt finsk. Så han visste nok om juletomten og de nordiske tradisjonene fra foreldrene sine, så det kan ha inspirert illustrasjonene hans, sier Risåsen.
Særlig den røde toppluen ligner på den som bæres av den tradisjonelle nordiske nissen.
Annonse
Et postkort fra 1800-tallet med julenissen som motiv. Illustratøren er svensk, men man vet ikke navnet.(Foto: Wikimedia Commons/ Minnesota Historical Society)
Tradisjoner lever videre
Selv om den norske nissen har gått gjennom store endringer gjennom årene, er det noen gamle tradisjoner som fortsatt står sterkt.
Risåsen forteller at det er vanlig å estimere at mer enn 350.000 nordmenn fortsatt setter ut grøt til nissen på julaften.
Men hva med julekonservatoren selv. Setter han ut en grøtskål til nissen?
– Jeg må tilstå at jeg har skulket noen år, så julenissen er nok ikke fornøyd med meg. Men fordi vi er såpass nære kollegaer, har det gått bra så langt. Men jeg lover å skjerpe meg, for han står virkelig på for oss jula og fortjener det, sier Risåsen.
