Vi har fått et matsystem som styres av industriens ønske om profitt, ikke av hvilke behov mennesker faktisk har, mener forskere. (Lenke til tidligere sak) 

For at selskapene skal øke omsetningen, er det en fordel at forbrukerne kjøper mer mat – selv når de ikke trenger det.

Disse mekanismene ligger bak utviklingen av stadig flere lettspiste og uimotståelige ultraprosesserte produkter. 

Så hvordan skal folk klare å velge sunn mat og begrense hvor mye de spiser?

– Er dette bare individets ansvar?

Utenom krav til matsikkerhet, er det få begrensninger på produksjon og salg av slike produkter. I stedet gir myndighetene kostråd som oppfordrer folk til å begrense usunn mat og antall kalorier.

Tall over hva vi faktisk spiser – og målinger av overvekt i befolkningen – viser at mange av oss ikke lykkes særlig godt i å følge rådene. 

– Men er dette bare individets ansvar? spør Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring. 

Hun jobber nettopp med å hjelpe folk til å spise sunnere.

Sundfør mener det er på tide at samfunnet begynner å regulere markedsføring og salg av slike varer.

– Det nytter ikke bare med holdningskampanjer. Vi må gå fra retningslinjer til forskrifter, sier hun.

– Vi trenger radikale endringer

Simon Dankel, professor ved Universitetet i Bergen, mener at vi trenger radikale endringer.

– Vi er i en helsekrise, med stor økning i fedme og livsstilssykdommer, og da trenger vi å gjøre noe annerledes.

– Noen må tørre å gjøre som med røykeloven, innse alvoret og slå ned på at industrien får bruke mat til å få størst mulig profitt, sier Dankel.

Gjeninnføre sukkeravgiften

Sundfør var nylig med i en ekspertgruppe som utredet hvilke tiltak som kan gi bedre kosthold.

– Vi vet at sukkeravgift har effekt, sier hun.

Tidligere var det avgift på godteri, sukkerholdig brus og andre søtsaker, men den ble fjernet i 2021.

Sundfør mener inntekter fra en gjeninnført sukkeravgift kunne brukes til å subsidiere sunne varer, som gratis frukt og grønt i skolen. Hun anbefaler også å styrke undervisningen i helse og matlaging.

– Mange kan for lite om å lage mat. I Storbritannia har en femdel av befolkningen bare en mikrobølgeovn på kjøkkenet. Da sier det seg selv av det blir mye ultraprosessert mat, sier hun.

Merkeordning med advarsel

Sundfør er også kritisk til det hun kaller sunnvasking av usunne ultraprosesserte produkter.

– Annenhver unge har med seg en müslibar i matpakka. Det framstilles som sunt, men det er som en sjokolade.

Sundfør mener en ny merkeordning ville gjort dette tydeligere.

– Vi har jo lenge hatt nøkkelhullmerket på det best valget, men kanskje kan det være viktig å ha en klar advarsel på de mest skadelige produktene, sier hun.

Regler for porsjoner og markedsføring

Sundfør vil også gjerne ha lover som regulerer porsjonsstørrelsene, for eksempel hvor store posene med snacks kan være.

– Jeg synes ikke det skal være lov til å selge seks liter brus pakket sammen i en plastpakke, sier hun.

I tillegg mener Sundfør det må være strengere regler for markedsføring og hvilke steder usunne produkter kan selges.

– Det er helt sprøtt at det selges brus i skolekantina og at det lukter boller og pølser i kiosken på sykehuset. Eller at idrettsarrangementer for barn sponses av produsenter for energidrikker.

Dankel mener det er svært problematisk at markedsføring fra matindustrien skal få styre folks matvalg.

– Jeg synes vi har tatt et skritt i riktig retning med det nylig innførte forbudet mot markedsføring rettet mot barn – det synes jeg vi skal utvide til voksne, sier han. 

Helsemyndighetene: – Å regulere salg er inngripende

Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, sier vi må erkjenne at vi ikke har god nok måloppnåelse på kostholdsområdet.

– Det er behov for flere strukturelle tiltak som bedre legger til rette for at folk kan ta sunnere valg, skriver han til forskning.no.

Dette handler om hva slags mat som er tilgjengelig der vi ferdes, men også pris, markedsføring og merking av maten. Reguleringer av salget er derimot en annen sak.

– Å regulere salg av produkter er et ganske inngripende tiltak. I dag gjelder dette kun et svært begrenset utvalg varer som vi ønsker at befolkningen ikke skal innta, som tobakk, alkohol og nå også energidrikk for barn.

– Det er mer utfordrende å se for seg tilvarende reguleringer på mat- og drikkevarer generelt, inkludert produkter som bør begrenses, men som kan inngå i kostholdet i små mengder.

Mushtaq mener også det er viktig å huske at ikke alle ultraprosesserte matvarer er usunne.

– Kan føre til stigmatisering

Seniorforsker Paula Varela-Tomasco ved Nofima mener at tilgjengeligheten, markedsføringen og bekvemmeligheten av ultraprosessert mat er sentrale kjennetegn ved moderne fedmefremkallende miljøer.

Men samtidig har ultraprosessert mat også spilt en rolle i å sikre billig, stabil og trygg mat globalt, spesielt i områder med begrenset tilgang til ferske råvarer, skriver hun i en e-post til forskning.no.

– Kritikk av ultraprosessert mat må ta hensyn til sosiale ulikheter: forbrukere med lav inntekt har ofte begrenset valgfrihet. Å demonisere ultraprosessert mat uten å ta hensyn til faktorer som pris, tilgjengelighet og tid kan føre til stigmatisering.

– Effektive tiltak må være helhetlige, kombinere økonomiske insentiver, praktiske løsninger og kjønns- og sosialt sensitive strategier.

Slik at det å spise mindre ultraprosessert mat blir en realistisk og rettferdig mulighet for alle, skriver Varela-Tomasco.

Noe er de tross alt enige om

Det har vært mye diskusjon om definisjonene av ultraprosessert mat, fordi produkter som grovbrød og yoghurt kan havne i denne kategorien. Her er fagfolk uenige om kategoriseringen. 

Samtidig er ekspertene tross alt enige om mye. Da er det en god ide å begynne der, mener Sundfør.

– Som at vi må begrense inntaket av godteri, snacks, brus og andre søte drikker, butikkbakte kaker og kjeks, ferdigpizza og lasagne med masse siktet mel og prosesserte kjøttvarer som pølser, burgere og bacon. Alle disse matvarene anbefaler jo kostrådene allerede at vi bør kutte ned på.

– Hvis vi holdt fokus på dette fra alle fronter, så hadde ikke folk trengt å bruke så mye energi på uenighetene.

– Burde vedkjent at det bidrar til overkonsum

Dankel mener likevel det kan være lurt å også unngå ultraprosesserte varer som ikke allerede omfattes av kostrådene. Han mener anbefalingene burde sagt noe om tilsetninger og prosessering som forsterker smaken eller som gjør at vi spiser fortere.

– Kostrådene burde vedkjent at de grepene er med å bidra til overkonsum og at vi bør styre unna slik mat, sier han.

– Jeg forstår kritikken mot klassifiseringen, men vi må endre kurs. Da må noen gå foran og se etter en god retning videre.

– Det å velge mindre prosessert mat kan være en nyttig strategi for å få kontroll på matinntaket, sier Dankel.

– Vi må erkjenne at profittsystemene er et grunnlag for prosessering – de har som mål å få folk til å spise mer. Forskningen har vist at dette er en uheldig situasjon, og da er det grunn til politiske endringer.

LES OGSÅ

Mer ultra­prosessert mat ga høyere risiko for tidlig død

Er dadler og honning sunnere enn sukker?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev