Verdens isbreer er i endring som følge av global oppvarming. 

Det finnes over 200.000 isbreer globalt. I en ny studie har forskere beregnet hvor mange av dem som vil være igjen ved slutten av dette århundret. 

Da fant de ut at selv om oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, vil halvparten av verdens isbreer forsvinne. 

Dersom målene i Parisavtalen overskrides, vil enda flere isbreer bli borte. 

Med dagens politikk er det beregnet at oppvarmingen vil bli rundt 2,7 grader over førindustriell tid. Det vil føre til at 80 prosent, eller nesten 170.000, av isbreene forsvinner, ifølge studien.  

Isbreer er storslåtte elementer i landskapet som blant annet har betydning for turisme, friluftsliv og som kilde til smeltevann. 

– Hver isbre er forbundet med et sted, en historie og mennesker som opplever tapet av den, sier Lander Van Tricht i en pressemelding.

Han er forsker ved ETH Zürich og har vært med på den nye studien. 

Topper seg med 2.000 – 4.000 breer årlig 

I tidligere studier har forskere ofte fokusert på endring i masse og areal for verdens isbreer. Dette er viktig for å beregne havnivåstigning og tilgang på ferskvann. 

I den nye studien har forskerne derimot fokusert på endring i antallet isbreer. 

Da har de brukt et globalt datasett for isbreer og deres utbredelse i år 2000. Deretter har de brukt klimamodeller for å simulere hva som skjer med disse breene i ulike klimascenarioer og regioner. 

Allerede forsvinner opptil 800 isbreer årlig, ifølge studien. De minste blir borte først. 

Om det blir 1,5 grader varmere, vil tapene toppe seg i 2041, hvor 2000 isbreer vil forsvinne årlig, beregnet forskerne. 

Ved 4 graders oppvarming vil 4000 breer forsvinne årlig i toppårene, som forflyttes til midten av 2050-tallet. Dette skyldes at da vil også større breer smelte. 

Stor forandring i Alpene

Klimaendringer vil gå hardt utover isbreer i Alpene. Med en temperaturstigning på 2,7 grader, vil det bare være 110 isbreer igjen i Sentral-Europa ved slutten av århundret. Det er tre prosent av dagens total.

Pizol-breen i Sveits er blant dem som allerede er borte. Det ble holdt begravelse for breen i 2019, meldte CNN.  Bildene under viser forandringen fra 2006 til 2025. (Foto: Matthias Huss / ETH Zurich, Chair of Glaciology)

Det vil også bli store tap av isbreer i Kaukasus, Rocky Mountains, samt deler av Andesfjellene og afrikanske fjellkjeder som ligger på lave breddegrader.

– I disse regionene forventes mer enn halvparten av alle isbreer å forsvinne i løpet av de neste ti til tjue årene, sier Van Tricht.

Isbreer som ligger i lav høyde eller nærmere midten av kloden er spesielt sårbare.

Gir tall for Skandinavia

I Skandinavia er det rundt 3400 isbreer ifølge datagrunnlaget forskerne brukte. 

Mange av dem vil bli borte. 

Tapet vil toppe seg i årene rundt 2055, hvor rundt 55 isbreer blir borte årlig. 

Ved slutten av århundret sier studien at det vil det være igjen under 800 isbreer dersom temperaturøkningen stopper på 1,5 grader. Det er en reduksjon på 77 prosent. 

Dersom temperaturøkningen blir 2,7 eller 4 grader, beregnes tapet til 89 og 97 prosent. 

Tilpasser seg fortsatt oppvarmingen som har skjedd

Liss Marie Andreassen er forsker i NVE og følger utviklingen for norske breer. Hun synes den nye studien er interessant og ser frem til å laste ned tallene for Norge. 

– Studien setter søkelys på hvor sårbare breene er, og at hvor mange breer som blir igjen, avhenger av hva som skjer med oppvarmingen framover. 

Hvorfor vil så mange breer forsvinne selv om vi skulle klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader? 

– Breene er i ferd med å tilpasse seg den oppvarmingen vi allerede har hatt. Selv om vi hadde beholdt dagens klima, ville verdens isbreer fortsette å minske for å tilpasse seg klimaet vi har i dag.  

Breer har en treghet i seg. Når det stadig blir varmere, er de helt i utakt, sier hun. 

Andreassen påpeker at forskerne bruker datasett fra 2000-tallet. De har ikke tatt hensyn til at når en bre smelter, kan den deles opp i mindre deler og dermed telle som flere breer. 

Andreassen sier at i den nyeste kartleggingen fra Norge telte de flere breer og fonner, på grunn av bedre satellittbilder og at flere breer var blitt delt opp.

Snart slutt på Breifonn

– Det skjer ganske store endringer i det norske brelandskapet, sier Andreassen.

Se to eksempler under på hvordan breer i Jotunheimen har endret seg. 

Vesljuvbrean 1900 - 2024. På Vesljuvbreen ligger i dag Galdhøpiggen Sommerskisenter. (Foto: 1900, Nasjonalbiblioteket / 2024, Mark Reysoo. Hentet fra Fjellviten.no)

Gjertvassbrean 1877 - 2024. Gjertvassbrean er en bre i fjellområdet Hurrungane i Jotunheimen. Den har i dag blitt delt opp i flere deler. (Foto: 1877, Knud Knudsen, Bergen universitetsbibliotek / Mark Reysoo. Hentet fra Fjellviten.no)

Det er allerede breer i Norge som har blitt borte, eller er i ferd med å bli borte, forteller  Liss Marie Andreassen.

– I forrige bre-atlas, som vi publiserte for tre år siden, fant vi ut at 20 små breer i Nordland var borte. 

En isbre som ikke er helt borte enda, men som er i ferd med å forsvinne, er Breifonn. 

Breifonn er Norges sørligste isbre og ligger på grensen mellom Rogaland og Vestland fylke. 

Andreassen og kolleger har kartlagt breens utvikling i en nylig publisert studie. 

Mellom 1955 og 2024 ble brearealet redusert med 93 prosent og fragmentert i flere mindre biter.

– I fjor dro vi opp og så på den før den forsvinner, og det var bare tynne deler igjen av breen.

Juvfonne smelter

Også Norges nordligste bre, Nordmannsjøkelen, har problemer. 

– Den ser vi virkelig er i ferd med å smelte helt bort. Det er bare noen isrester igjen, sier Andreassen. 

Hun nevner også Juvfonne ved foten av Galdhøpiggen. Her er det laget en istunnel med isskulpturer og arkeologiske funn. 

I Juvfonne er det is som er 7000 år gammel, den eldste isen som er funnet i Norge. 

Nå går smeltingen raskt. Isfonnens areal har krympet med 40 prosent siden 2010. I senere år er det brukt duk for å prøve å unngå at taket i istunnelen smelter bort.

– Geotekstilen bremser smeltingen, men ikke kan stoppe den, sier Andreassen.

Heller ikke Jostedalsbreen vil slippe unna endringer ved økt temperatur i fremtiden.  

I den oppdaterte rapporten Klima i Norge 2100, som ble sluppet i oktober, så forskere på areal og volum for ulike breer. 

Her kommer det fram at halvparten av Jostedalsbreen vil være borte i 2100 med middels høye utslipp. Ved høye utslipp blir en tredjedel av volumet igjen. 

– Vi så at Norges desidert største bre da vil være delt opp i en rekke mindre enheter og at flere av dem vil forsvinne. 

Referanse: 

Lander Van Tricht, m. fl.: «Peak glacier extinction in the mid-twenty-first century», Nature Climate Change, 15. desember 2025. 

LES OGSÅ

Når kommer neste istid?

Så mange istider har vi hatt her i Norge