De siste månedene har sola vist seg fra sin mer heftige side. Det har vært flere digre utbrudd på sola - blant de aller største i solsyklus 25. 

Vi er nå over solmaksimum. Det skjedde sannsynligvis i årsskiftet 2024/2025, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Dette er perioden med aller mest aktivitet på sola i løpet av den 11 år lange perioden vi kaller solsyklusen. 

Det betyr at det har vært tiden med mest solflekker - spor på soloverflaten av intense magnetiske krefter inne i sola. 

Har passert toppen, men det er ikke over

Dette henger sammen med utbrudd på sola: Utbruddene kan sende store solstormer som potensielt kan skape trøbbel for både elektronikk i bane rundt jorda, flytrafikk og moderne strøm-infrastruktur. 

Men selv om vi sannsynligvis har krysset selve toppunktet i solsyklusen, betyr ikke det at solen blir roligere med det første.

– De fleste store flares kommer i fasen etter solar maksimum, sier Luc Rouppe van der Voort til forskning.no. 

Han er solfysiker og leder ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Flares er såkalte solar flares - altså utbrudd på sola. 

På toppen og på vei ned så får vi store og kraftige utbrudd, sier han. 

Rouppe van der Voort har undersøkt solflekker og andre fenomener på sola i mange år ved hjelp av Det svenske solteleskopet (SST) på kanariøya La Palma. Du kan lese mer om hvordan man kikker på sola på forskning.no. 

Han sier de kraftigste utbruddene er ventet på slutten av 2025 og i løpet av det kommende året. 

Har overvåket solflekker i det siste

Det har altså vært noen svært kraftige utbrudd den siste tiden. 

– Sola har vist seg fra sin mer skumle side, uten at det har blitt noen store konsekvenser av det, sier Magnar Gullikstad Johnsen til forskning.no. 

Johnsen leder Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT Norges arktiske universitet. Han jobber også med å lage romværvarsling i Norge.

Johnsen forteller at de har overvåket flere store hendelser og solflekker i det siste.

I starten av desember dukket det opp en samling gigantiske solflekker som kanskje kunne ha sluppet virkelig gigantiske utbrudd. 

Ifølge Live Science ble disse solflekkene sammenlignet med dem som ga opphav  til Carrington-hendelsen i 1859 - den kraftigste kjente solstormen i moderne historie. 

For at vi på jorda skal rammes av en solstorm, må utbruddet være vendt mot oss. 

Sendte ut varsel til Statnett

Et utbrudd kan henge sammen med en stor magnetisk sky som kan skape geomagnetiske stormer på jorda. En slik sky kalles en Coronal Mass Ejection (CME), eller koronamasseutsendelse på norsk. 

– De fulgte vi grundig med på. 

– Vi var veldig forberedt på at de kunne sende avgårde noen CME-er, men det gjorde de ikke. 

I stedet eksploderte det noen dager senere, og det gikk ut et varsel om en mulig geomagnetisk storm den 8. desember.

– Da sendte vi varsel til blant andre Statnett, sier Johnsen, som altså jobber med å utarbeide romvarsler til organisasjoner som har bruk for det. Les mer om dette på forskning.no

Sola sendte ut en magnetisk sky, men den mistet mye futt før den kom hit, sier Johnsen. 

Geomagnetiske stormer kan føre til trøbbel med visse radiofrekvenser, og de kan forårsake store forstyrrelser i strømnettet i sjeldne tilfeller. Rundt 20 treffer jorda i løpet av et år med en aktiv sol, men de fleste har liten effekt, som du kan lese mer om på forskning.no. 

I verste fall kan de slå ut transformatorer. Dette har skjedd i stor skala i både Sverige og Canada i moderne tid. 

Men ikke denne gangen. 

I første halvdel av november opplevde imidlertid Gullikstad noe spesielt. 

– Det var heftig

– I Tromsø så vi den største magnetiske forstyrrelsen siden jeg begynte å jobbe med dette, sier han. 

Gullikstad sier at han har jobbet med romværvarsling siden forrige solmaksimum, som var i 2014. 

– Det var heftig. 

Han snakker om den magnetiske forstyrrelse de så etter solstormen 11. november. 

Da sendte sola flere magnetiske skyer mot jorda som slo kraftig ut i jordens magnetfelt. 

 Etter noen sekunder kan du se en kjempeeksplosjon på sola, oppe til høyre på skiven. Dette er utbruddet 11. november. Sola ser annerledes ut fordi du her ser UV-strålingen fra skiven, sett av SDO-satellitten.  (Grafikk:  Royal Observatory of Belgium / SIDC.)

Den magnetiske forstyrrelsen fra disse utbruddene var så kraftig at den vridde på lokale magnetfelt på jorda, slik at det hadde vært helt tydelig på en kompassnål, forteller han til forskning.no. 

Johnsen anslår at nålen på et vanlig kompass hadde dreid pluss/minus ti grader i timene mens dette sto på i Tromsø.

Han sier de venter at aktiviteten vil holde seg oppe i løpet av det neste året. 

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har gått gjennom hva som skjedde etter disse svært kraftige utbruddene i november. 

De peker på at tre forskjellige CME-er traff jorda i løpet av 48 timer. Selv om dette var en svært intens hendelse, hadde det heldigvis ingen store infrastruktur-konsekvenser. 

Den mest merkbare hendelsen var en stor radio-blackout i områder som pekte mot solen. Dette gjaldt områder i Europa, Afrika og Asia. De varte i rundt 30 minutter. 

Men hvorfor noen utbrudd blir svært kraftige, hvor og når de skjer, og om de utløser en kraftig geomagnetisk storm, er spørsmål med mange ukjente størrelser. 

Mysterier på sola

Hvorfor det er slik at de kraftigste utbruddene kommer under solmaksimum og i en periode etterpå, er at av de mange ubesvarte spørsmålene rundt aktivitet på sola, forteller solfysiker Luc Rouppe van der Voort. 

– Hvorfor har vi en syklus på 11 år, spør han retorisk. 

I løpet av denne perioden vris og vendes magnetfeltet på sola. Men hvorfor den bare er 11 år lang, er et ubesvart spørsmål.

Av en eller annen grunn er disse solflekkene relativt enkle i starten av solsyklusen, men så blir de mer og mer komplekse.

– Rundt og etter solmaksimum er de på sitt mest komplekse. 

Når flekkene er mer komplekse, betyr det mer magnetiske spenninger og magnetiske krefter som bygges opp i lagene rundt sola. 

Disse kreftene kan løses ut på eksplosivt vis og lage disse enorme utbruddene på sola.

Og ingen vet hvorfor de blir mer og mer komplekse, sier han. 

 Under kan du se en animasjon av et annet kjemputbrudd, som ikke var vendt mot jorda, som skjedde 17. desember. Dette er laget med Jhelioviewer, basert på data fra NASA. 

De siste månedene har vi sett flere såkalte X-flares, utbrudd i den kraftigste kategorien av solflekker. Alle de kraftigste X-klasse-utbruddene i syklus 25 har skjedd i 2024 eller 2025, ifølge oversikten hos Spaceweatherlive.com. 

Luc Rouppe van der Voort understreker at det kan være vanskelig å presist bedømme forskjellen på disse veldig kraftige utbruddene.

Men han peker på at de siste ukenes kraftige utbrudd passer godt inn i mønsteret som solforskerne venter seg - altså at solsyklus 25 utvikler seg på forutsigbart vis. 

Så er spørsmålet hva som skjer framover. 

Håper på bedre vær

Luc Rouppe van der Voort peker på at folk på Østlandet ikke har fått oppleve det intense nordlyset som i teorien har kunnet sees på nattehimmelen. Det har vært så mye regn og skyer denne høsten. 

– Så jeg håper vi får litt bedre vær når vi har disse store solutbruddene, sier han. 

– Samtidig håper jeg selvfølgelig ikke at vi får de kraftigste flares, sier han. 

– For det kan bli ganske skummelt. 

LES OGSÅ

Hvordan ser en stjerne egentlig ut?

Slik har du ikke sett verdensrommet før: Sørlys i solstorm, ekstrem magnetisme og komet i solvind

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på