Det nærmer seg nyttårsaften. Nordmenn skal ut i vinternatten for å markere det med et smell.
Forskere er sikre på at de samme smellene er en stor påkjenning for fugler og andre dyr.
I en ny studie finner nederlandske forskere at svært mange fugler er i lufta samtidig med fyrverkeriet. Det er helt unaturlig for dem i mørket om vinteren.
Glad for dokumenteringen
I gjennomsnitt er tusen ganger flere fugler enn normalt i lufta i nærheten av fyrverkeriet mens det pågår, finner forskerne i studien.
På det meste kunne det være 100.000 ganger så mange. Også på en mils avstand var det ti ganger så mange fugler i lufta da fyrverkeriet pågikk.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Ecology and the Environment.
– Vanvittig kult at de har klart å dokumentere dette, syns ornitolog og rådgiver Frode Falkenberg i BirdLife Norge. Han er ikke overrasket over nederlendernes funn.
Ornitolog Frode Falkenberg har forståelse for at folk vil feire nyttår. Han syns kommunalt fyrverkeri er et godt grep.(Foto: BirdLife Norge)
Færre fugler på faste plasser dagen derpå
– Når jeg er ute og ser på fyrverkeri i Bergen på nyttårsaften, er det mye fugler i lufta. Der skal de ikke være når det er mørkt, sier han.
– Fyrverkeri er en ting fugler og dyr ikke liker. Vi vet at de påvirkes av det, sier Falkenberg. Han sier fugler hører svært godt.
Tellinger på fôrplasser og av vannfugler rett før og rett etter nyttårsaften har vist at betydelig færre fugler er på de faste plassene første nyttårsdag, forteller Falkenberg.
Det betyr at de har flyttet på seg eller gjemt seg.
Større fugler mest sårbare
Også i den nederlandske studien har forskerne brukt telling. I tillegg har de brukt radar. Falkenberg mener det gir gode og treffsikre resultater.
– Radar er brukt mye innen trekkfuglforskning. Det gir gode data når man ser på bevegelsene til større mengder fugl.
Mye tyder på at nettopp vannfuglene er spesielt sårbare.
I studien finner nederlenderne at gjess, ender og måker fløy flere hundre meter opp i lufta. Der kunne de bli opp mot en time.
– Større fugler bruker mye energi på å holde seg i lufta. Det kan bli kritisk for en stresset svane eller gås å sirkle rundt på stor høyde.
Det samme vil det være for småfugler, men de vil i større grad fly inn i skog og busker for å gjemme seg, forklarer Falkenberg.
Der liker ikke de store vannfuglene seg. De holder seg i åpne områder.
– Jeg kan levende se for meg at de er livredde når de gjør dette. De flyr ut for å redde livet, fastslår han.
Falkenberg er tydelig på at fuglene ikke flyr midt på natten vinterstid hvis ikke det er helt spesielle grunner.
Går inn i dvaletilstand
– Det er så knapt nå på vinteren med energireserver. Fuglene er veldig sparsomme med å bruke dem, sier Falkenberg.
En del fugler går også inn i en slags dvaletilstand om vinteren. Det kalles torpor. Du kan lese mer om det i en artikkel fra 2021, der vi også snakket med Falkenberg.
Det koster trolig mer for en fugl å bli vekket for å flykte i denne dvaletilstanden, enn det gjør for en våken fugl, sier han.
Flykter fra det beste stedet
Funnene fra den nye studien tyder på at fuglene mister mye energi av menneskenes nyttårsfeiring. Gjess brukte lengre tid på å finne mat etterpå. Det kan være på grunn av manglende energi.
Annonse
Det kan også være fordi fuglene er på et nytt sted etter å ha flyktet fra fyrverkeriet, mener forskerne.
Falkenberg sier at det aldri er tilfeldig hvor en fugl velger å tilbringe vinteren. Stedet som den flykter til i all hast, er ikke nødvendigvis like bra.
Det kan være alvorlig når marginene er små i en kald vinter.
Forskerne skriver at flesteparten av fuglene i Nederland holder til i nærheten av tettbygde strøk.
Også i Norge blir byene fort samlingsplasser for fuglene om vinteren.
– Det er flere fugler i urbane strøk enn i en naturlig setting, sier Falkenberg.
For en del arter er byer eller forsteder de viktigste leveområdene, sier han. Det kan være fugler som gråspurv og skjære.
Mange fugler overvintrer i og rundt byen, sier han. Det er tilrettelagt for dem der, med parker, dammer og et litt snillere klima.
Med andre ord: Det er veldig mange fugler som hører smellene og blir påvirket.
Bør flere gjøre som Oslo?
I fjor bestemte Oslo kommune seg for å kutte ut fyrverkeriet. Det var også forbudt med privat fyrverkeri i sentrum. Litt av begrunnelsen var dyrene og fuglenes ve og vel. Aftenposten skrev om saken.
Annonse
– Jeg syns det er et veldig bra grep. Jeg har samtidig forståelse for at folk ønsker å feire nyttår, sier Falkenberg.
Han mener kommunale oppskytninger av fyrverkeri er en vinn-vinn-situasjon og et godt kompromiss.
– Da har man en kortere luke der det sendes opp fyrverkeri. Det varer ikke fra 30. november til 30. januar, poengterer han.
