I år er det 40 år siden Tsjornobyl-ulykken den 26. april 1986. 

Professor Deborah Oughton ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har forsket på atomulykker og deres konsekvenser i flere tiår. 

Ifølge henne handlet de viktigste lærdommene fra Tsjornobyl aldri kun om stråling.

– Noe av det viktigste vi lærte, var omfanget av de sosiale konsekvensene, sier hun.

– Og det er en lærdom som dessverre er lett å glemme.

Samfunn i oppløsning

I kjølvannet av Tsjornobyl ble hundretusenvis av mennesker evakuert. Hele lokalsamfunn ble oppløst. 

Evakueringene førte til varige endringer i lokal identitet, levekår og sosiale nettverk, forteller forskeren. 

Mange opplevde stigmatisering og diskriminering. Disse var ofte drevet mer av frykt enn av faktiske risikoer. 

I noen tilfeller ble selve frykten for å bli diskriminert en ekstra belastning.

«Ikke noe å bekymre seg for»

Helt i starten gjorde dårlig kommunikasjon situasjonen verre enn den hadde behøvd å bli. 

I begynnelsen var budskapet fra sovjetiske myndigheter og mange europeiske land følgende: Ikke bekymre dere – alt er under kontroll. 

Det viste seg raskt å ikke stemme og fikk alvorlige konsekvenser.

– Da folk forsto at de var blitt villedet, ble det nesten umulig å gjenopprette tilliten, sier Oughton.

Mangelen på åpenhet kompliserte det videre arbeidet med å håndtere ulykken. For henne er lærdommen entydig: Åpenhet og ærlighet er ikke valgfritt når ulykken skjer.

Gi folk reell innflytelse

En annen viktig lærdom fra ulykken er betydningen av å involvere berørte lokalsamfunn helt fra starten. 

Man må anerkjenne deres rett til medbestemmelse.

– Det kan handle om å gi folk reell innflytelse over hvilke tiltak for beskyttelse som skal iverksettes. I motsetning til å presentere fiks ferdige beslutninger, sier Oughton.

Lærdommer fra Norge

En sentral erfaring fra Tsjornobyl – og Norge – er at det er mulig å leve i områder med radioaktiv forurensning dersom tiltakene er riktige. 

I kjølvannet av ulykken ble Midt- og Sør-Norge rammet av radioaktiv nedbør. Det var spesielt i områder med mye regn og snø. Dette fikk store konsekvenser for reindrift og sauehold når dyrene beitet i områder med radioaktive planter.

Likevel stoppet ikke husdyrproduksjonen opp. Det ble innført tiltak. Det ble blant annet brukt tilsetninger i dyrefôret. De binder radioaktivt cesium og reduserer opptak i dyrene.

– Reindriftsutøvere, bønder, myndigheter og forskere jobbet sammen. Det er et godt eksempel på at løsninger fungerer best når de tilpasses lokalt og utvikles i samarbeid med dem som rammes, forteller Oughton.

Like land – ulike strategier

Også innad i Vest-Europa var reaksjonene svært ulike. Norge og Storbritannia er på mange måter like. Likevel reagerte landene forskjellig på atomulykken. 

I Norge, hvor vi ikke har kommersielle kjernekraftverk, var vi relativt åpne om nedfallet og konsekvensene.

Storbritannia derimot har kjernekraftindustri. Der ble risiko i større grad tonet ned i starten. Særlig den knyttet til mattrygghet. 

Da det etter hvert ble tydelig at informasjonen sprikte i alle retninger, reagerte britene med kraftig mistillit.

– Usikkerhet må kommuniseres, ikke skjules, understreker Oughton.

Fukushima: stresstest av Japans atomberedskap

I år er det også 15 år siden atomulykken i Fukushima i Japan.

– Fukushima ble en test i sanntid av et moderne samfunns beredskap, sier Oughton.

I 2011 var den dominerende oppfatningen i Japan at en alvorlig atomulykke rett og slett ikke kunne skje. Det preget både planlegging og beredskap.

– For eksempel fantes det ingen planer for evakuering av folk som bodde i nærheten av anlegget, sier hun.

Stort fokus på tall

De japanske myndighetene fokuserte i stor grad på stråledoser. 

Disse ble ofte overvurdert. Det førte til unødvendige og skadelige tiltak. 

Disse inkluderte blant annet langvarige evakueringer av folk og fjerning av det øverste jordlaget. Sistnevnte hadde store konsekvenser for miljøet.

– Tall, slik som stråledoser, er enkle å forholde seg til og kommunisere. Sosiale konsekvenser er mye vanskeligere, sier Oughton. 

Disse ble i stor grad undervurdert i Japan. For dem som ble igjen, altså de som ikke ble evakuert, var det nødvendig å lære raskt. Folk tilpasset seg situasjonen og fortsatte livene sine.

– De som bodde lenger unna, lærte ikke på samme måte, sier Oughton.

Fordommer vokste, og skapte problemer for bønder

Dette kunnskapskillet ga grobunn for fordommer. Det etterlot seg et mønster som fortsatt kan spores i dag.

Det oppstod sosiale problemer med stigma og diskriminering på samme måte som i Ukraina. 

Foreldre fryktet at det å ha blitt utsatt for stråling eller bare assosiert med Fukushima i det hele tatt, kunne ødelegge barnas fremtid. For eksempel deres muligheter for å gifte seg. 

Fordommene hadde også økonomiske konsekvenser.

Tester viser at maten fra området er trygg. Likevel unngikk mange forbrukere utenfor Fukushima den i årevis. Det skapte problemer for lokale bønder.

Når frykten tar over

En annen lærdom er mer personlig: Mange eksperter anklager folk for å være irrasjonelle i møte med strålingsrisiko. 

I virkeligheten styres folks beslutninger ofte av frykt og usikkerhet. Offisielle råd blir dermed ikke alltid fulgt.

– Komplekse reaksjoner betyr ikke nødvendigvis at de irrasjonelle. I beredskap må vi kunne ta høyde for et bredt spekter av menneskelige reaksjoner, understreker Oughton.

Hun forklarer at systemer for beredskap må være robuste. De må også fungere i situasjoner der mennesker er stresset og ikke nødvendigvis tar de beste valgene.

– Å gi folk tydelig informasjon, reell innflytelse og en følelse av kontroll kan være minst like viktig som å håndtere stråledoser, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Å dele bil eller fellesrom med naboen fungerer – hvis planleggingen er god

• 

  – Dagslys er i ferd med å bli en luksusvare

• 

  Du kan ikke bygge samme hus i Oslo og Kautokeino. Nå vil forskere gi tilgang til data som kan hjelpe utbyggere

• 

  Fremmedarter kan koste Norge langt mer enn vi tror – opp mot 30 milliarder kroner i året

• 

  Nå vet forskerne mer om et av verdens kraftigste enzym

• 

  Slik finner forskerne rovdyrene i Norge: – Vi kan ikke bare gå ut og telle

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER