Lyset styrer kroppens indre klokke. Når vi får dagslys gjennom øynene, sender hjernen signaler som holder døgnrytmen i balanse. 

Dagslys er viktig for synet vårt og for at kroppen skal danne vitamin D, som styrker skjelettet og immunforsvaret. Lite lys kan gjøre oss trøtte og nedstemte.

Likevel er vi nå i ferd med å bygge oss inn i mørket. Det mener forsker ved NMBU og byggingeniør Tobias Kristiansen. Han undersøker hvordan strengere miljøkrav og økende fortetting gjør det vanskeligere å tilfredsstille krav til dagslys i bygninger.

– Den viktigste lyskilden vår er sola. Innendørs vil det si dagslyset som kommer inn gjennom vinduene, sier Kristiansen.

Nordmenn tilbringer i gjennomsnitt 22 timer av døgnet innendørs. I tillegg har vi korte dager med lite dagslys hele vinterhalvåret. Da er vi avhengig av at lyset inne er godt nok.

– Det er nasjonale krav til dagslys i bygninger. Samtidig har det blitt stadig vanskeligere å sørge for at bygningene tilfredsstiller disse kravene, sier han.

Boliger får mindre dagslys enn før

Dagens byggestandarder prioriterer energieffektivitet og arealutnyttelse, ikke dagslys. Vi skal bygge høyere og tettere for å få plass til flere boliger i områder rundt knutepunkter eller i byene. 

Dermed får vi mindre dagslys, både innendørs og på utearealer. Før hadde vi bredere gater og lavere bygninger som ga rom for lyset. 

Med dagens smale passasjer mellom høye bygninger får dagslyset en lang vei ned til gateplan. Store balkonger stjeler enda mer lys.

I tillegg fører krav til energieffektive boliger til tykkere vegger og vindusglass med solbelegg. For hvert lag med vindusglass, filtreres deler av spekteret i dagslyset bort, særlig blått og infrarødt lys.

– Totalen gjør at vi får mørkere boliger med mindre dagslys, sier Kristiansen.

Evalueringer fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) viser at det i dag tillates å bygge boliger med vesentlig lavere dagslysnivå enn det som var intensjonen, særlig i tett bybebyggelse.

Barnehager uten sol på uteplassen er tillatt

– I praksis kan kravet til dagslys innendørs oppfylles med så lite som en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 0,4 prosent med det vi kaller forenklet metode, sier Kristiansen.

Det vil si at rommet bare får to prosent av dagslyset ute – på en overskyet dag.

I 2021 ble også regelverket om direkte sollys på uteplassen fjernet.

– En barnehage i Oslo sentrum kan legges i første etasje mellom to høyblokker, hvor uteplassen ligger i skyggen hele dagen. Selv om barna er utendørs, får de ikke det direkte sollyset de trenger, sier Kristiansen.

Og det påvirker dem med lavest inntekt mest. De med lavest inntekt er minst fornøyd med dagslyset i boligene sine. Det viser tall fra SSB.

– Dagslys er i ferd med å bli en luksusvare, sier Kristiansen.

– Den ultimate lyskilden vår er jo sola, men den er vi i ferd med å ta vekk tilgangen til. Vi fjerner den fra byggene, hjemmene, skolene, arbeidsplassene og uteplassene våre, sier han.

Forsker måler lyset i sanntid

Målet med Kristiansens forskning er å lære mer om den spektrale sammensetningen av dagslys innendørs. Med spektral sammensetning mener vi hvordan lys fordeles etter bølgelengde fra ultrafiolett til infrarødt.

For å måle kvaliteten på lyset bruker Kristiansen et bitte lite spektrometer. Verktøyet kan kobles til mobilen og måle spekteret på lyset ulike steder i rommet i sanntid. 

Slik kan han se hvordan lyset endrer seg i rommet, ved vinduet eller under taklampen. Han ser også om det er nok lys og riktig spekter i ulike deler av rommet.

Et sentralt spørsmål i Kristiansens forskning er om dagslys er enda viktigere her i nord hvor vinterdagene er korte. 

Hvordan påvirkes lys av moderne vindusglass?

Skiller Norden seg fra søreuropeiske land? Er det forskjell på lyset i Oslo og i Tromsø? Hvordan påvirkes lyset av lav sol, atmosfære, snø og moderne vindusglass?

– Lyset i nord er ofte veldig blått sammenlignet med lyset lenger sør. Spørsmålet er om vi trenger mer av dette blå lyset i løpet av de få dagslystimene vi har, og hva som skjer når vi blokkerer det i byggene våre, sier han.

Kristiansen er utdannet byggingeniør. Som konsulent har han gitt råd om dagslys i bygninger. Det være seg hvor store vinduene bør være, hvor de bør plasseres og hvordan innfallet av lys brer seg utover i rommet.

– Jeg vil vise hvordan man kan designe bygninger som gir oss best mulig lys for at vi kan opprettholde en sunn daglig biorytme, sier han.

Kunstig lys er ikke laget for kroppen

I vinterhalvåret tilbringer vi enda mer tid innendørs. Kunstig belysning er da avgjørende for oss. Samtidig har belysningen vår endret seg dramatisk på få tiår med overgang fra glødelamper til energieffektive LED‑lamper. 

Men ifølge Tobias Kristiansen har denne utviklingen også en bakside.

– LED er ekstremt energieffektivt fordi lyset består av et svært smalt spekter. Det er optimalisert for synet vårt, men ikke for biologien vår, sier han.

Dagslys består av et bredt spekter av lys og endrer seg naturlig gjennom dagen, fra blått til rødt. Blått lys stiller kroppens biologiske klokke. Den blå himmelen er den perfekte indikatoren. 

Kroppen trenger to til fire timer av dette lyset hver dag, fortrinnsvis fra morgenen av. Fravær av det samme blå lyset er viktig på kveldstid slik at kroppen produserer nødvendig melatonin.

Vi har behov for blått lys på dagtid og dempet filtrert lys på kveldstid, akkurat som solas syklus med soloppgang og solnedgang.

LED‑belysning gir derimot ofte et stabilt og blådominert lys, også på kveldstid. Det kan forstyrre kroppens døgnrytme og gjøre det vanskelig å sovne.

– Mange er omgitt av blått lys hele dagen, også rett før leggetid. Det gjelder ikke bare skjermer, men også belysning hjemme, sier Kristiansen.

– Sannsynligvis har du LED-belysning over speilet på badet. Da får du nærmest en dusj med blått lys mens du pusser tenner rett før du skal legge deg, sier Kristiansen.

Han anbefaler å dempe belysningen så mye som tre timer før leggetid og gjerne bruke stearinlys.

– Nå kjøper folk melatonindråper for å få sove. Men det beste er jo det naturlige, sier han.

Han mener vi bør stille strengere krav til kvaliteten på lyset innendørs.

Det kan lages LED-lamper som ligner dagslys

Mens Kristiansen forsker på hva slags lysspekter vi bør ha, ser kollega Mari Gaasemyr Høvik på hvordan vi kan få til det innendørs med ny teknologi. 

Hun forsker på døgnrytmestyrt belysning og hvordan ulike typer lyseksponering påvirker pasienter på sykehus.

– Vi sammenligner rom med vanlig LED‑belysning med rom med mer avanserte løsninger der lysstyrke og fargetemperatur kan endres gjennom døgnet, forklarer hun.

Nyere teknologi gjør det mulig å lage LED-lamper med bølgelengder som er likere sammensetningen i naturlig dagslys. I tillegg kan vi automatisk regulere belysningen til å begrense eksponering om kvelden. 

Målet er ikke bare at pasientene skal se godt, men at lyset også skal støtte kroppens egne prosesser, ifølge Høvik. For at det skal bli mest mulig realistisk, måler de lyset slik det treffer pasienten i sengen.

– Restitusjon er hardt arbeid for kroppen. Da bør ikke lyset jobbe imot, forklarer hun.

God belysning er ekstra viktig på sykehus

God søvn er avgjørende for restitusjon og rehabilitering, understreker hun. Derfor er timing og variasjon i lyset like viktig som selve lysmengden.

– Dagslys vil alltid være det beste. Men når vi ikke har tilgang til det, må kunstig lys i større grad etterligne den naturlige variasjonen kroppen vår er tilpasset, sier Høvik.

Dette er ekstra viktig i bygg der mennesker oppholder seg lenge og har begrenset tilgang til dagslys, som sykehus, understreker hun.

Målet er å gi bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging av sykehus, der lys både må støtte restitusjon hos pasienter og fungere som arbeidslys for ansatte.

Høvik peker på at kunstig belysning ofte vurderes ut fra pris og energieffektivitet, mens helseeffektene kommer i bakgrunnen. Mer avanserte, biologisk tilpassede lyssystemer finnes, men er foreløpig ikke standard.

– Vi har teknologien til å lage lys som er langt nærmere dagslys, både i spekter og dynamikk. Spørsmålet er om vi er villige til å prioritere det på samme måte som vi prioriterer energi og kostnader.

– Hvis bedre lys kan bidra til raskere restitusjon, må også det tas med i regnestykket, sier hun.

Forskningen deres peker på det samme: Ingenting kan fullt ut erstatte naturlig dagslys, og vi bør ta det langt mer på alvor i måten vi bygger, designer og belyser omgivelsene våre på.

Referanser:

Mari Gaasemyr Høvik mfl.: Melanopic light exposure for bedridden patients during winter darkness: An in-situ study. Journal of Physics: Conference Series, 2025. Sammendrag. DOI 10.1088/1742-6596/3140/10/102010

Tobias Kristiansen mfl.: Enabling scalable, human-centric daylight assessment: A validated open-source sensing system for spatial-spectral monitoring in buildings. Building and Environment, 2026. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.buildenv.2026.114364

Tobias Kristiansen mfl.: Spectral Dynamics and Spatial Variations in Indoor Daylight Quality: A Case Study. In: Berardi, U. (eds) Multiphysics and Multiscale Building Physics. IABP 2024. Lecture Notes in Civil Engineering, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1007/978-981-97-8317-5_44

Tobias Kristiansen mfl.: Measurements of spectral daylight variation in spaces: A case study. E3S Web of Conf., 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1051/e3sconf/202456201002

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Du kan ikke bygge samme hus i Oslo og Kautokeino. Nå vil forskere gi tilgang til data som kan hjelpe utbyggere

• 

  Fremmedarter kan koste Norge langt mer enn vi tror – opp mot 30 milliarder kroner i året

• 

  Nå vet forskerne mer om et av verdens kraftigste enzym

• 

  Slik finner forskerne rovdyrene i Norge: – Vi kan ikke bare gå ut og telle

• 

  Er du en del av det grå flertallet? Da vil forskerne hjelpe deg i butikken

• 

  Hvordan vet vi om fisken har det bra?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER