Fremmedarter kan koste Norge langt mer enn vi tror – opp mot 30 milliarder kroner i året

– Offisielle tall antyder at fremmedarter koster Norge noen få milliarder kroner i året. I realiteten kan kostnadene være mange ganger høyere, sier Anders Gunnar Helle.

Helle er doktorgradsstudent ved NMBU. Han advarer mot at Norges kostnader knyttet til fremmedarter er kraftig underestimert.

Årsaken er ifølge Helle at fremmedarter sprer seg raskt, ofte ukontrollert, og fører til tap av natur og økosystemer vi er avhengige av. 

Samtidig samvirker de med andre drivere for naturtap, som arealendringer og klimaendringer.

Lite penger til bekjempelse

Når fremmede arter diskuteres i Norge, handler det oftest om naturhensyn og trusler mot biologisk mangfold.

– Det er forståelig. Fremmede arter har bidratt til rundt 60 prosent av artsutryddelsene globalt siden 1500-tallet, og utgjør en stadig større trussel for flere av våre truede naturtyper. Samtidig er de økonomiske konsekvensene enorme, sier Helle.

Likevel brukes det lite penger på forebygging og bekjempelse.

– De største kostnadene er ikke knyttet til tiltak, men til skader – særlig i landbruk og skogbruk. Bare rundt åtte prosent av kostnadene går til faktisk bekjempelse, sier Helle.

Ifølge ham er dette et alvorlig paradoks.

– Dette er ikke bare et miljøproblem. Det handler om matproduksjon, verdiskaping og samfunnssikkerhet. Samtidig gjør klimaendringer og omfattende arealbruk Sør-Norge spesielt sårbar for videre spredning i årene som kommer.

Kostnadene kan firedobles hvert tiår

De norske beregningene er basert på en rapport fra 2014. Den anslår de årlige kostnadene til mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner.

– Problemet er at disse tallene er gamle, og at utviklingen går raskt, sier Helle.

I en FN-rapport fra 2023 anslås de kjente globale kostnadene knyttet til fremmedarter til rundt 5500 milliarder kroner i året, justert til dagens kroneverdi. 

Samtidig understreker FN at dette trolig er et grovt underestimat.

– Rapporten viser at de dokumenterte kostnadene globalt omtrent firedobles hvert tiår. Det alene sier mye om hvor raskt problemet vokser, sier Helle.

Minst 27 milliarder kroner årlig i Norge

Helle har sett på hva en tilsvarende utvikling kan bety for Norge, men understreker at dette er grove anslag fra enkle beregninger utfra den tilgjengelige litteraturen.

– Hvis vi tar utgangspunkt i det øvre anslaget fra den norske studien i 2014, og justerer for veksten i omfang og kostnader, tilsvarer det rundt 27 milliarder kroner i årlige kostnader i dag, sier han.

Dette er et forsiktig anslag, understreker han.

– Her har vi ikke tatt høyde for alle kostnadene som er dårlig dokumentert eller usikre. Medregnes disse, kan beløpet være langt høyere.

Samtidig varierer kostnadene betydelig mellom land.

– De henger blant annet sammen med økonomisk aktivitet, befolkningstetthet, mengden landbruksareal og klima. Men europeiske studier viser at Norge er blant landene med både store historiske kostnader og høy fremtidig risiko.

– Alt tyder på at kostnadene i Norge er langt høyere enn det vi legger til grunn i dag, sier Helle.

Fremmedarter følger menneskene

Det som skiller fremmedarter fra stedegne arter, er at de spres med menneskelig hjelp.

– De følger oss dit vi bygger, dyrker og transporterer, sier Helle.

Hagelupin er et klassisk eksempel. Arten ble hentet til Norge av mennesker og har siden spredt seg langs veier, jernbaner og bebygde områder.

– Fremmedarter finner vi der mennesker er aktive: i hager, parker, anleggsområder, landbruk og skogbruk. De følger arealinngrepene våre, sier Helle.

I motsetning til mange andre miljøproblemer er fremmedarter dessuten dynamiske.

– De øker i antall og skadeomfang over tid, og kan forsterke hverandre. Det gjør dem vanskeligere å håndtere enn for eksempel kjemisk forurensning.

Klimaendringer gjør Sør-Norge mer sårbart

Klimaendringene vil forsterke problemet ytterligere.

– Mange fremmedarter trives best i temperaturer som store deler av Norge er i ferd med å bevege seg inn i, forklarer Helle.

Oslo ligger allerede innenfor temperaturområdet der fremmedarter trives godt. Med ytterligere oppvarming vil stadig større deler av landet bli mer egnet for etablering og spredning.

– Sør-Norge vil bli spesielt utsatt, men også områder langt nord vil bli mer sårbare, sier Helle.

I tillegg har Norge et svært høyt arealforbruk per innbygger sammenlignet med andre europeiske land.

– Når omfattende arealinngrep kombineres med klimaendringer, øker risikoen kraftig, sier han.

Frøbanker gjør sen innsats svært kostbar

Når fremmede planter først får etablere seg og produsere frø, blir bekjempelsen både vanskelig og dyr.

– For mange arter kan frøene overleve i jorda i flere tiår. Lupinfrø kan være levedyktige i opptil 50 år, sier Helle.

Det betyr at områder må følges opp år etter år for å hindre ny spredning.

– Det er en belastning samfunnet ikke har råd til i lengden. Derfor er forebygging og tidlig innsats helt avgjørende, slår han fast.

– Vi må handle før kostnadene eksploderer

Helle mener regulering er det mest effektive virkemiddelet.

– Det er nærmest gratis å si nei til import av arter med kjent risiko. Når artene først har etablert seg, blir situasjonen langt mer krevende, sier han.

Han peker på fjæreknapp som et aktuelt eksempel. En ny, aggressiv variant er nylig oppdaget i Larvik.

– Den finnes foreløpig i svært begrenset omfang. Dette er et tidspunkt der rask handling kunne vært både effektiv og billig. Erfaringen tilsier dessverre at vi ofte reagerer for sent, sier han.

– I dag er systemet reaktivt. Vi må bli langt mer proaktive hvis vi skal unngå at regningen for fremmedarter fortsetter å vokse.

Referanser:

Kristin Magnussen mfl.: Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge: Metodeutvikling og noen foreløpige tall. Rapportnummer 52/2014, Miljødirektoratet, 2025.

Roy H.E. mfl. (redaktører): Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. IPBES secretariat, Bonn, Germany, 2023. Doi.org/10.5281/zenodo.7430692

Hanno Seebens mfl.: Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global Change Biology, 2020. Doi.org/10.1111/gcb.15333

Regan Early mfl.: Global threats from invasive alien species in the twenty-first century and national response capacities. Nature Communications, 2016. Doi.org/10.1038/ncomms12485

Juan Shi mfl.: The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 2010. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/s10531-010-9855-4

UNEP: Adaptation Gap Report 2025. Report, UNEP, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Grønne omgivelser rundt skolen er viktigst i disse nabolagene – det påvirker også mobbing

• 

  Nye kameraer avslører tilstanden i trebygg

• 

  Slik dyrker og tilbereder du den proteinrike bondebønnen

• 

  Slik endret Kilimanjaro livet til nordmenn med rusproblemer

• 

  Tsjernobyl 40 år etter: Det vi lærte, og det vi glemte

• 

  Å dele bil eller fellesrom med naboen fungerer – hvis planleggingen er god

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER