Store rovdyr som ulv, brunbjørn og jerv er viktige for naturen. De påvirker byttedyr, vegetasjon og hele økosystemet. 

Samtidig er de blant de mest omdiskuterte dyrene i norsk naturforvaltning. Hvor mange skal vi ha? Hvor skal de leve? 

Rovdyr skaper sterke følelser. Spørsmålene skaper sterke meninger i politikk og lokalsamfunn.

Hvor mange er det egentlig?

For å kunne forvalte dyrene, må naturforskerne først vite hvor mange dyr det faktisk er. 

Det er ikke lett. Rovdyr er sky og lever i store områder. Derfor er det umulig å telle et og et direkte.

– Vi kan ikke bare gå ut og telle ulv og bjørn. Vi bruker statistikk og genetikk for å estimere bestandsstørrelser og utbredelse, sier professor Richard Bischof ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

DNA avslører dyrenes liv

I en ny animasjonsvideo fra NMBU får du se hvordan forskere og viltforvaltere i Norge og Sverige bruker sporbaserte metoder. 

Dette handler om å bruke DNA fra hår, avføring og urin i naturen til å kartlegge rovdyrbestandene.

– Måten dataene blir samlet inn er resultatet av et vellykket samarbeid mellom forvaltning og befolkningen i Norge og Sverige. Både mengden prøver som samles inn, og størrelsen på områdene som kartlegges er imponerende, sier Bischof.

Prøvene analyseres i laboratoriet. Sammen med statistiske modeller brukes de til å lage kart som viser hvor mange rovdyr det er og hvor de befinner seg. DNA-et viser hvilket dyr prøven kommer fra.

Forskerne bruker modellene til å beregne hvor mange individer som finnes i et område, og hvor de beveger seg.

Hvorfor er dette viktig?

Fordi kunnskapsbasert forvaltning er avgjørende i en tid med sterke meninger om rovdyr. Videoen forklarer:

• Hvorfor bestandsovervåking og -analyse er viktig
• Hvordan DNA gir unik informasjon
• Hvorfor telling ikke er nok – og hvordan estimering fungerer
• De nyeste bestandsestimatene for ulv i Norge og Sverige

Vil du vite mer? På nettsidene til NMBU kan du lese mer om hvilke metoder forskerne bruker for å få oversikt og kunnskap om rovdyrene. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Er du en del av det grå flertallet? Da vil forskerne hjelpe deg i butikken

• 

  Hvordan vet vi om fisken har det bra?

• 

  Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet

• 

  Satelittbilder viser hvordan stormer skader skogen

• 

  Slik kan husdyr bli matprodusenter

• 

  Dette påvirker smaken på ost

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER