– På Svalbard er det så ille at vi ikke får gjort jobben vår, sier forsker Eirik Malnes til forskning.no.
Årets vår beskrives av
forskere som en av de mest uforutsigbare og krevende noensinne.
– I år er det
en helt eksepsjonelt tidlig vår, sier Malnes, som er forsker ved forskningsinstituttet NORCE.
Dette har gjort at tre
internasjonale forskerteam har støtt på store problemer på feltarbeidet
sitt.
De polske forskerne har
blitt fullstendig hindret fra å nå feltområdet, mens forskere fra Norge og
Italia kjemper fremdeles med
snømangel, smelting og ustabile forhold.
– I Longyearbyen har vi målt temperaturer opp mot 4 grader,
mens normalen i april ligger rundt minus 15 grader. Der vi vanligvis har rundt
30 centimeter sammenhengende snødekke, er det nå stort sett barmark, sier
Bartłomiej Luks, en av de polske forskerne, i en pressemelding.
Snøen er borte
Forskerne er på Svalbard for å følge med på klimaendringene.
Her skjer nemlig endringene raskere enn andre steder. Antakelig
skjer oppvarmingen fem til syv ganger raskere enn gjennomsnittet for global
oppvarming på resten av jorda, ifølge denne
saken på forskning.no.
En måte å følge med på er å observere snøen. Da gjør forskerne
fysiske målinger på bakken og sammenlikner med målinger fra satellitter.
De norske forskerne bruker snøscootere til å komme seg
rundt.
Men i Adventdalen, like utenfor Longyearbyen, er
snøsituasjonen dramatisk. Dalen er nesten helt snøfri.
Etter få dager måtte forskerne avbryte arbeidet, og
Universitetet på Svalbard (UNIS) har innstilt all scooterkjøring inntil videre.
Slik så Adventdalen ut i april 2025 og 2026:
Polakkene kom seg ikke til Hornsund
Noe liknende skjedde med de polske forskere.
De planla feltarbeid i
området rundt den polske forskningsstasjonen i Hornsund i april. Blant
annet skulle de gjøre målinger av
vanninnholdet i snøen i
Fuglebekken-feltet og gjennomføre et nytt eksperiment med isotoper på
Werenskioldbreen.
Annonse
De vil finne ut av hvordan
snø fordamper under varmere forhold.
Men den tidlige
våren satte en stopper for planene.
Fjorden utenfor Hornsund ble blokkert av tett sjøis sånn at forskningsskipet ikke kunne legge til og
losse utstyr og personell.
Samtidig opplevde
vestkysten av Spitsbergen –
der Werenskioldbreen ligger – en uvanlig tidlig og kraftig snøsmelting.
For første gang på
flere tiår har de polske forskerne ikke kommet seg ut i felt i det hele tatt.
Den polske forskningsstasjonen i Hornsund i april 2026.(Foto: Liquidice)
Mangel på snø i Hornsund på Svalbard gjør det vanskelig for forskerne i felt.(Foto: Liquidice)
Polarforskning må skje fra lufta i fremtiden
Eirik Malnes mener
årets situasjon viser at polarforskningen står ved et veiskille.
– Vi må
sannsynligvis begynne tidligere på året, selv
om det innebærer store utfordringer knyttet til mørketiden, sier han.
– Og det vil bli
vanskeligere å planlegge.
Malnes understreker
at målinger fra satellitter blir
enda viktigere nå som tradisjonelle snøscooterekspedisjoner i april
blir stadig mer risikable og uforutsigbare.
Men det er fremdeles viktig med feltarbeidet for å dobbeltsjekke
at målingene fra lufta er riktige.
– Dette har vi
gjort i mange år, sier Malnes.
Spørsmålet blir om de kan fortsette i årene som kommer.
