Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dette fungerer best når barna strever med følelsene

Å avlede kan gi mindre sosial lek, advarer forskere. 

Ikke alle barn er med i den sosiale leken. Noen blir stående og se på, andre leker alene eller vandrer kanskje rundt.
Publisert

Den sosiale leken er svært viktig for at barn skal lære å mestre følelsene sine og bygge gode relasjoner.

– Den positive utviklingen var sterkere i avdelinger der de ansatte la vekt på å veilede barna når vanskelige følelser oppstod, sier forsker Tiril Wilhelmsen.

Men ikke alle barn er med i den sosiale leken. Noen blir stående og se på, andre leker alene eller vandrer kanskje rundt.

– Da får de lite ut av frileken. De kan gå glipp av gode muligheter til å utvikle språk, tenkning, følelser og sosiale ferdigheter, forteller Tiril Wilhelmsen.

Hun er forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

– Disse barna vil trenge god støtte fra de ansatte for å bli inkludert i lek, sier hun.

Dette kan barnehageansatte gjøre

De ansatte i barnehagene gir god støtte når de hjelper barna med å forstå og håndtere vanskelige følelser som oppstår gjennom barnehagedagen.

God støtte er å trøste, forklare og hjelpe barna med å finne løsninger. 

Å gi dem det forskerne kaller veiledning av følelser.

Veiledning av følelser

Barnehageansatte veileder barn når de bekrefter følelsene deres og støtter dem i problemløsning. Erfaringen lærer barn å forstå, uttrykke og regulere følelsene sine i samspill med voksne og jevnaldrende. Slik får barna et grunnlag for å skape gode relasjoner til de andre barnehagebarna.

Undersøkte hvordan barnas lek utviklet seg over tid

Men hva veiledning og avledning av følelser har å si for samspillet mellom barnehagebarna, er lite forsket på – fram til nå.

Wilhelmsen og forskerkolleger undersøkte hvordan leken til 487 barn på 123 storebarnsavdelinger i Oslo utviklet seg over to barnehageår.

Ved oppstarten av forskningen spurte de også de 275 ansatte i avdelingene om hvordan de ville reagert i ulike, fiktive situasjoner der barn uttrykker tristhet, sinne, redsel eller skuffelse.

De ansatte rangerte et sett mulige responser som mer eller mindre sannsynlige. 

Forskerne fant en interessant sammenheng mellom de ansattes respons på følelser og barnas lek.

Det ble mer sosial lek der de ansatte hadde en tendens til å trøste, anerkjenne og hjelpe barna med å forstå det vanskelige.

Funn 1: Veiledning gir mer sosial lek

– I alle avdelingene ble barna mer engasjert i sosial lek i løpet av de to barnehageårene. De trakk seg også sjeldnere unna i frileken, forteller Wilhelmsen.

Dette kan skyldes at barna ble eldre. Småbarn leker gjerne mer ved siden av hverandre før de gradvis samarbeider og samspiller mer med sine jevnaldrende.

Men alder forklarte ikke hele utviklingen.

– Den positive utviklingen var sterkere i avdelinger der de ansatte la vekt på å veilede barna når vanskelige følelser oppstod. Det ble altså mer sosial lek der de ansatte hadde en tendens til å trøste, anerkjenne og hjelpe barna med å forstå det vanskelige, sier forskeren.

Barnehagebarn forholder seg til flere ansatte i en avdeling, og disse kan ha ulike strategier for å møte de vonde følelsene deres.

Funn 2: Mindre økning i sosial lek der følelser ble avledet

De barnehageansatte svarte at de veldig sjelden møter barnas følelser med avvisning. Men de kan reagere på måter som virker avledende.

Tidligere har ikke forskere skilt ut og studert betydningen av denne spesifikke måten å møte følelser på.

Wilhelmsen og kollegene hennes ville derfor undersøke hva som skjer med leken til barn som går i avdelinger der det er vanlig å avlede vonde følelser.

– I disse avdelingene økte ikke mengden sosial lek like mye som i avdelingene der de ansatte veiledet følelser. Dette tilsier at avledning ikke er en like støttende respons som veiledning for barnas sosiale lek, sier Wilhelmsen.

Forskerne fant at selv om enkeltansatte veileder barn i vonde følelser, vil ikke det alene bety så mye dersom resten av avdelingspersonalet ikke gjør det.

Funn 3: Hele personalet må med

Barnehagebarn forholder seg til flere ansatte i en avdeling. Disse kan ha ulike strategier for å møte de vonde følelsene deres.

Forskerne undersøkte derfor både hvordan personalet samlet håndterte barnas følelser i en avdeling – og betydningen av ulike responser fra de ansatte.

De fant at selv om enkeltansatte veileder barn i vonde følelser, vil ikke det alene bety så mye dersom resten av avdelingspersonalet ikke gjør det.

Den sosiale leken økte altså ikke i avdelinger der bare én av de ansatte var opptatt av å veilede.

– Funnet tilsier at barnehagene må få med hele personalgruppa hvis de skal støtte utviklingen av sosial lek og inkludere flere i den, forklarer Wilhelmsen.

Referanser:

Tiril Wilhelmsen mfl.: Exploring the role of early childhood educators’ emotion socialization strategies in the development of young children’s social and non-social play behaviors. Early Childhood Research Quarterly, 2025. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2025.06.005

Tiril Wilhelmsen mfl.: Validation of the Coping with Children’s Negative Emotions Scale Adapted to the Early Childhood Education and Care Context. Early Education and Development, 2024. Doi.org/10.1080/10409289.2024.2423386

Responser forskerne har målt

Veiledning

  • Validering: Den ansatte anerkjenner, bekrefter og oppmuntrer barnets emosjonelle uttrykk som en del av en støttende veiledningsstrategi.
  • Problemløsning: Den voksne støtter barnet i å finne praktiske måter å håndtere situasjonen som utløste følelsen på.

Avledning

  • Personalet forsøker å flytte barnets oppmerksomhet bort fra den negative følelsen ved å rette oppmerksomheten mot andre tanker eller aktiviteter.

Avvisning

  • Minimering: Dette er en type avvisning, der den ansatte bagatelliserer, ignorerer eller gir uttrykk for at barnets følelser er ubetydelige.
  • Straff: En uhensiktsmessig respons der barnets emosjonelle uttrykk blir møtt med sanksjoner, strenghet eller den voksnes eget stress og ubehag.
Powered by Labrador CMS