Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Å dele bil eller fellesrom med naboen fungerer – hvis planleggingen er god

Det er ikke nok å lage en app.

Hvordan ordne den siste kilometeren frem til busstopp eller T-bane for å gjøre det mulig for flere å reise kollektivt?
Publisert

Hva om det viktigste for å gjøre nabolaget attraktivt ikke er hvor mange leiligheter som blir bygd, men hva som kan deles?

Bor du et sted der du kan låne eller dele en bil, bruke gode fellesrom, hente tjenester i nærheten og bevege deg trygt til fots eller på sykkel, trenger du ikke eie like mye selv. 

Det kan bety lavere utgifter, mindre plass brukt på parkering og privat lagring, og et nabolag som fungerer bedre i hverdagen.

Mina Di Marino er professor ved NMBU og har forsket på deling og sirkulære nabolag.

Nytt verktøy gir deg oversikt

– En av de viktigste tingene vi har fått til, er et dashbord som alle kan bruke, sier Mina Di Marino.

Hun er professor ved NMBU og har forsket på deling og sirkulære nabolag.

Når hun sier «dashbord», snakker hun om et digitalt verktøy som gir oversikt. Det viser hva som kan deles i nabolaget ditt og hva som er tilgjengelig akkurat når du sjekker. 

– Du kan se hvilke rom og hvilke transportløsninger som er tilgjengelige. Samtidig kan planleggerne og de som tar beslutninger, følge med og se for eksempel at «dette området har ikke nok – det trengs mer», forklarer Mina Di Marino.

Test dashbordet

Dashbordet er offentlig tilgjengelig.

Hvis du har en Esri-konto, kan du logge deg inn. Hvis ikke, kan du opprette en gratis konto eller fortsette uten å logge inn

Hvis du vil fortsette uten å logge inn, klikker du ganske enkelt «Avbryt» når du blir bedt om å logge inn. Det kan hende du må klikke mer enn én gang før dashbordet åpner seg.

Du kan se på dashboardet her.

Forskerne har undersøkt Økern og Løren

Sammen med forskere og planleggere i Norge og flere andre land har hun brukt Oslo som eksempel. Spesielt bydelene Økern og Løren. Norge er et greit sted å begynne. 

– Mange i Europa vet ikke ennå hvordan de skal dele. I Norge er vi bedre kjent med å bestille en bil eller å bestille et lokale, sier hun.

Mange byer satser på deling for å bli mer bærekraftige. Men det er ikke nok å plassere ut noen bysykler eller tilby bildeling, mener forskeren.

Skal folk faktisk dele mer i hverdagen, må hele nabolaget være bygd for det. Transport, fellesrom og lokale tjenester må virke sammen for å bli brukt, forklarer hun.

Du trenger ikke å eie alt selv

Forskerne kaller det «resharing» – ulike måter å dele på, som transport, rom og tjenester, kobles sammen. 

Når det fungerer, trenger du ikke å eie alt selv. Det sparer deg for penger, det gir nabolaget bedre plass og det er bra for miljø og klima. 

Grunnen til dette siste er at det kan få ned produksjonen av for eksempel bygninger eller kjøretøy som ikke brukes så mye.

Mina Di Marino nevner transport som et eksempel. 

– Hvordan kan vi ordne den siste kilometeren frem til bussen eller t-banen? Mange bor ikke tett nok ved holdeplassen eller stasjonen til at det er lett å komme seg dit, sier hun. 

Resultat: De må kjøre privatbil der de godt kunne reist kollektivt.

Åpne førsteetasjer er bra for samhold og naboskap

Et annet eksempel: Førsteetasjene i bygninger, enten det er boliger eller kontorer. De bør ikke bare bestå av lukkede fasader.

 – De kan brukes til delte oppholdsrom eller verksteder. Du kan dele sykkelparkering, bøttekott, gjesterom. Det betyr ikke bare at ressursene utnyttes bedre – det hjelper også med sosialt samvær, sier Di Marino.

Forskerne har sett på omgivelsene rundt denne og andre bygninger på Løren. De har blant annet undersøkt hvordan folk tar med seg sykkelen inn på balkongen selv om det finnes sykkelparkeringsplasser – kanskje fordi de vil unngå at den blir stjålet.

Byggeplaner bør reguleres bedre

Mer deling kan bety mye for mindre steder også, ikke bare for de største byene. 

– I bygdene er det mange hus som ikke utnyttes 100 prosent. Samtidig vil regjeringen at det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030, peker hun på.

Med bedre oversikt og bedre deling går det an å bygge færre nye bygninger og heller utnytte bedre dem som allerede er bygd. 

– Vi kan endre forbruket, og vi kan styrke sosialiseringen og samværet, sier professoren.

Det er først og fremst politikken og planleggingen som hindrer mer deling, mener hun.

Ikke nødvendigvis fordi noen er motstandere, men fordi de ikke tenker på muligheten. Forskerne har funnet et tydelig gap mellom målene om bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi på den ene siden og det folk faktisk møter i nabolaget sitt på den andre.

– Veldig mange slike løsninger må komme på initiativ fra dem som utvikler og bygger ut et område. Men de må tjene penger, og noen ganger er ikke dette like lønnsomt. Så ser det ikke ut til at kommunene går foran. Vi må gjøre reguleringsplanene bedre. Det vil ta tid, tror Mina Di Marino.

Referanser:

Mina Di Marino mfl.: Resharing spaces, services and mobility: Developing a reshareability index for sustainable planning in Oslo. Land Use Policy, 2024. Doi: 10.1016/j.landusepol.2024.107196

Tanu Priya Uteng, Mina Di Marino mfl.: The Future of Resharing Practices in Norwegian Neighborhoods: Perspectives From Residents and Stakeholders. Sustainable Development, 2025. Doi: 10.1002/sd.70128

Mina Di Marino mfl.: Resharing the city: A framework for circular urban neighborhoods the case of Oslo. Cities, 2026. Doi: 10.1016/j.cities.2025.106728

Mina Di Marino og Tanu Priya Uteng: Advancing Sharing in the Built Environment Stakeholder and Planning Perspectives on Space and Mobility in the Oslo Region. Under fagfellevurdering

Om forskningsprosjektet RESHARE

Forskningsprosjekt for å sette byer i stand til å planlegge og utvikle boligprosjekter, byrom og mobilitetssystemer på måter som legger til rette for deling og dermed bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre.

Tanu Priya Uteng ved Transportøkonomisk institutt, TØI, har ledet prosjektet.

I prosjektet deltok også NMBU, det finske miljøinstituttet SYKE, DRIFT-senteret ved Erasmus-universitetet i Rotterdam, Pådriv Oslo, Parqio, OBOS, Bilkollektivet, Oslo kommune, Viken fylkeskommune og Ruter.

Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS