Klimaendringene gjør at bygg må planlegges på nye måter. 

Forskere har derfor utviklet en ny plattform med klimadata. Med denne kan det bli lettere å bygge bygninger som er tilpasset både dagens og fremtidens klima.

– Byggenæringen står ved et tidsskille. For å ta bedre beslutninger trenger vi klimadata som speiler virkeligheten og framtiden – ikke gårsdagen, sier professor Thomas K. Thiis ved NMBU.

Nettsiden ClimateDataForBuildings viser klimagrunnlag for energiberegninger og klimatilpasning. 

Klimadataene vil være til nytte både for byggenæringen i store byer i Europa og i norske kommuner med krevende værforhold. 

De norske dataene har NMBU-forskerne utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt.

Med bedre data kan byggenæringen:

• Unngå kostbare overdimensjoneringer.
• Bygge mer robuste bygg som tåler endringer i klima.
• Redusere utslipp gjennom riktige tekniske valg.

Klimadata for hele Europa 

Alle byer i EU og alle norske kommuner kan for første gang bruke likt, dokumentert og kvalitetssikret klimagrunnlag i prosjektering. 

Det reduserer risiko for feil dimensjonering av bygg og energisystemer. Det legger også til rette for smartere og mer kostnadseffektive valg.

Nettsiden gir tilgang til data om statistisk sammensatte værår som representerer normale klimaforhold. På fagspråket kalles dette TMY (Typical Meteorological Year).

Dette brukes som et standardisert grunnlag for beregninger av energi, solforhold og dagslys i bygg. 

Nettsiden har dette:

• Over 7.200 TMY-filer for Europa.
• 716 norske TMY-filer (358 kommuner × 2 tidsperioder) utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt

– Dette kutter usikkerhet og gjør det mulig å dimensjonere bedre der folk bor og bygger. Det er et solid fagløft for hele Norge, sier Arnkell Jonas Petersen, forsker ved NMBU.

Klimatilpasning i praksis

Klimaet vi bygger for er ikke det klimaet vi en gang hadde. Analysene bak plattformen viser tydelige klimaendringer. 

Oppvarmingsbehovet synker i store deler av Norge og Europa mens kjølebehovet øker, særlig i Sør-Norge og sørligere breddegrader.

Lokale forskjeller betyr at standardløsninger ikke lenger er riktige overalt.

– Et bygg i Sandefjord bør ikke bygges som et bygg i Oslo, og Kautokeino trenger andre energiløsninger enn Bergen. Lokalklima blir avgjørende for robust og energieffektiv bygging, sier Petersen.

Med åpne data kan alle ta beslutninger basert på lokal og oppdatert kunnskap, ikke gjennomsnittsverdier fra andre deler av landet.

Tydelige fordeler for prosjektering og politikk

Selv om det allerede finnes kommersielle og åpne datasett, har det ofte manglet åpenhet om metodene.

Thomas K. Thiis, som leder forskningsgruppen for Klima og bygninger ved NMBU, understreker den strategiske betydningen av plattformen:

– For å kunne få klimanøytrale bygg trenger vi løsninger som fungerer under de forholdene vi faktisk kommer til å møte. Nå er disse datasettene og verktøyene tilgjengelige for hele Europa. Slik bidrar vi til at beslutninger, fra politikk til produktutvikling, baseres på solid og transparent kunnskap om klima.

– Dette gjør det mulig for både bransjer og myndigheter å redusere klimarisiko, samtidig som byggkvalitet, ytelse og økonomi forbedres, sier han.

Utviklet for morgendagens klima

Forskerne utvikler nå Fremtidige Meteorologiske år (FMY). Disse er basert på klimaframskrivninger for 2050 og 2080. Datasettene skal være klare senere i år.  

Disse vil gjøre det mulig for rådgivere og myndigheter å:

• Forutse endringer i varme- og kjølebehov.
• Teste strategier mot fremtidig klimastress.
• Sikre at bygg forblir trygge, komfortable og energieffektive i et varmere klima.

Ved å kombinere nåværende og framtidige klimadata støtter plattformen både dagens krav og langsiktig klimatilpasning.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Fremmedarter kan koste Norge langt mer enn vi tror – opp mot 30 milliarder kroner i året

• 

  Nå vet forskerne mer om et av verdens kraftigste enzym

• 

  Slik finner forskerne rovdyrene i Norge: – Vi kan ikke bare gå ut og telle

• 

  Er du en del av det grå flertallet? Da vil forskerne hjelpe deg i butikken

• 

  Hvordan vet vi om fisken har det bra?

• 

  Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER