Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Hvorfor blir høner til sement og ikke mat?
– Vi har gitt fra oss kunnskapen om mat til matindustrien. Folk flest vet ikke hva de spiser, sier professor.
Verpehøner er eldre og har brukt kroppen til å verpe egg over lang tid. Kjøttbeinet og muskulaturen er seigere enn hos kylling, og det krever lang koketid. Men kan du lage hønsefrikassé eller kraft?(Foto: Unsplash)
Én ting er at vi ikke vet hva som ligger på tallerkenen og hvordan det er produsert.
Det har også oppstått en avstand mellom oss og maten, en fremmedgjøring, mener forskeren.
Når kjøtt kommer som rektangler i plast og grønnsaker alltid er tilgjengelige uansett sesong, blir det lett å glemme dyret, jorda og systemet bak.
– Vi har blitt mer passive mottakere av matkultur, og kanskje mer ureflekterte og usunne konsumenter, sier professor Karen V. Lykke ved Universitetet i Oslo.
Hun forsker på jordhelse ved Senter for global bærekraft.
Noen av spørsmålene hun stiller er:
Hvem bestemmer hva vi spiser? Hvorfor er maten så billig?
Hva skjer hvis importen stanser? Og hva er forskjellen på tradisjonelt, økologisk og regenerativt landbruk?
Podcast: Hvorfor blir høner til sement og ikke mat?
Visste du at cirka tre millioner norske høner blir gasset i hjel hvert år etter at de er ferdige med å verpe? Hva vet du om maten du spiser? Og vet du hvem som bestemmer hva vi spiser?
I samtalen: UiO-professor Karen V. Lykke og kokk og Matvalget-rådgiver Ann Kristin Møsth Wang om mat og matmakt. Wang er også fagutdannet kokk. Programleder er Monica Bjermeland.
Lenke til hele episoden finner du nederst i denne saken.
Før kunne alle kokker partere dyr
Før kjøttproduksjonen ble industrialisert kunne både husmødre og kokker partere og tilberede dyr. Nå tar produsentene og grossistene seg av dette på vegne av oss alle.
Som samfunn er vi blitt avlært helt grunnleggende ferdigheter.
– Det hjelper jo ikke å ha en ku på andre sida av jordet hvis ingen har lært hvordan du både skal slakte og preparere den kua, sier rådgiver Ann Kristin Møsth Wang i Matvalget.
Utfordringen er både personlig og systemavhengig, påpeker hun:
– Kjøkkenene i mange offentlige institusjoner er først og fremst laget for å varme opp ferdigmat, ikke for å lage mat fra bunnen av.
Samtidig kjøper offentlig sektor inn mat for milliarder. Det gir stor makt – og et stort mulighetsrom som forskeren og kokken mener ikke utnyttes på en bærekraftig måte.
Karen V. Lykke (til venstre) og Ann Kristin Møsth Wang vil distribuere mat og matmakt bedre. – Bra for helsen og beredskapen, sier de.(Foto: Monica Bjermeland / UiO)
– Billig er best. Eller?
Men det finnes eksempler på gode rutiner og arbeidsmåter, blant annet ved Kalnes videregående skole.
Der bestemte de seg for å gi maten en større plass i hverdagen for både elever og ansatte.
Annonse
Landbruksskolen testet hva som skjedde om de brukte mer av råvarene de selv dyrker.
Samtidig slo de sammen lærer- og elevkantina og innførte gratis frokost og lunsj til de som spiste sammen med andre.
Og resultatet? Mindre fravær, bedre miljø og flere søkere til skolen. Det som skulle være et prosjekt over ett år, ble permanent fordi det lønte seg både sosialt og økonomisk.
– Når du bearbeider råvarene selv, sitter du igjen med fortjenesten, ikke sant? Dette vet de store dagligvareaktørene, sier Wang.
– Det trenger ikke være komplisert: grøt, frukt, suppe og godt brød er både rimelig, sunt og lokalt, sier hun.
Slik lager du mer bærekraftige måltider
Lag mat fra bunnen av.
Lag mat av råvarer.
Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn.
Bruk mindre kjøtt.
Ta bevisste valg når du skal tilberede fisk og dyr.
Reduser matsvinnet.
Beredskapen er lokal
Høy matkunnskap gjør oss også mer robuste. Norge har rik tilgang på mat og dermed, i utgangspunktet, høy beredskap.
– Vi har fisk, havre og bygg nok til at vi i en krise kunne klart oss. Men da må vi vite hvordan vi legger om kostholdet, og gjøre det før krisen er her, sier Lykke.
Hun understreker at om vi skal øke matberedskapen, må vi også i større grad produsere maten der folk bor.
Sentraliseringen av matmakten har gjort oss sårbare. Du kan ta tilbake makten ved å lage mat fra bunnen av og bruke mer kortreiste grønnsaker og råvarer – det vil du trolig spare penger på også.(Foto: Unsplash)
Vi må også legge bedre til rette for å beholde ressurser og produkter i kretsløpet så lenge som mulig.
Det vil minimere avfall, utslipp av klimagasser og overforbruk av naturressurser.
– Problemet er at matsystemet er sentralisert og kunnskapen samlet hos få aktører. Dette gjør selvforsyningen vår lavere enn den hadde trengt å være, sier Wang.