Strømmen tar med seg is, ferskvann og næringsstoffer. 

Den spiller en viktig rolle for klimaet og påvirker blant annet hvordan ferskvann blandes inn i Nord-Atlanteren.

– Studien viser blant annet at strømmen hindrer havisen å smelte fra undersida. Vi har funnet en metode for å måle havstrømmen i sanntid, sier forsker Paul Dodd. 

Fire ganger mer detaljert

Forskerne mener at den transpolare strømmen har vært understudert. 

Det er to grunner til det: På grunn av ugjennomtrengelig havis som har gjort det fysisk vanskelig å komme inn for å forske, og på grunn av tidligere metoder.

Den transpolare strømmen er en stor havstrøm i Polhavet. 

Den frakter havis og overflatevann fra områdene nord for Sibir, tvers over Polhavet, og ut gjennom Framstredet mellom Grønland og Svalbard.

Strømmen påvirker fordelingen av havis i Arktis. Den har med seg partikler fra land og elver i Sibir. Disse påvirker hvor dypt sollyset trenger ned, fotosyntese og varmeopptak som påvirker livet i havet

Strømmen er viktig for klimasystemet i hele Arktis. Den påvirker global havsirkulasjon og havklima.

Nå har ei gruppe forskere beskrevet hav- og isstrømmen i svært høy detalj med data fra Polhavstoktet 2022. 

– Den transpolare strømmen har aldri vært dokumentert med så høy oppløsning før. Målingene er fire ganger mer detaljerte enn tidligere, sier havforsker Zoe Koenig.

De jobbet døgnet rundt

Forskere, teknikere og mannskap jobbet døgnet rundt på skift i flere uker med å ta vannmålinger av strømmen. 

Hver tiende nautiske mil stoppet forskningsskipet FF Kronprins Haakon – totalt 52 ganger – langs ei målelinje som kryssa strømmen.

To og et halvt år senere er målingene blitt til et digitalt panoramabilde av havstrømmen på en dataskjerm i Tromsø. 

Studien viser at den transpolare strømmen strekker seg 100 nautiske mil (litt over 18 mil) over Amundsenbassenget i de 50 øverste meterne av havet. 

– Vi vet nå sikkert hvor bred og dyp strømmen var i området sommeren 2022, og hva slags vann den besto av. Det åpner for mange videre studier. Blant annet om hvordan strømmen samhandler med atlantisk vann og andre vannlag i havet, sier Koenig.

Hindrer havissmelting underfra

Fra før har forskere visst at havets lagdeling er – og blir – svakere i den østlige delen av Arktis mot Norge og Russland. På den kanadiske sida i vest er den sterkere og økende

Lagdeling i havet betyr at vannmassene legger seg i lag oppå hverandre etter tetthet. Kaldt og salt vann er tyngre og synker dypere, mens varmere og ferskere vann er lettere og blir liggende øverst. 

Slik dannes stabile lag som blander seg lite og påvirker blant annet sirkulasjon, varmefordeling og livet i havet.

Klimaforsker Morven Muilwijk er en av forfatterne. Han forklarer at den transpolare strømmen bidrar til å øke lagdelingen i den vestlige delen av Polhavet.

– Det er sterkere lagdeling i beltet rundt den transpolare strømmen i de øverste vannmassene. Dette hindrer det atlantiske vannet i å nå overflata og smelte havisen fra undersida, sier Muilwijk.

Se klimaforsker Morven Muilwijk forklarer hva det betyr at Polhavet er lagdelt i denne videoen.

Kan måle strømmen «live»

Den transpolare strømmen endrer posisjon og beveger seg sakte hele tida. Forskerne beskriver en ny, praktisk måte å identifisere strømmen underveis på tokt.

– Vi bruker instrumenter og sensorer på skipet til å identifisere havstrømmen og posisjonen dens i sanntid mens vi er på tokt, sier Koenig.

Paul Dodd ledet polhavstoktene i 2022 og 2024. Han skal også lede Polhavet 2050-toktet i 2026 som skal gå gjennom det eurasiske bassenget. 

Han mener dette kan gjøre framtidige tokt mer effektive.

– Dette vil endre måten vi driver forskning på, med mer målrettet prøvetaking enn det som tidligere har vært mulig, sier Dodd.

Oppfordrer til å bygge videre på studien

Vannprøver fra ulike dyp viser at den transpolare strømmen består av rundt 20 prosent elvevann fra Sibir og inneholder mye sedimenter. 

Det kalde, ferske vannet strømmer ut gjennom Framstredet mellom Grønland og Svalbard og fraktes videre til andre verdenshav.

Ferskvannet påvirker også forholdene lokalt i Polhavet. 

Med vannet følger partikler, sedimenter og organisk materiale fra land og elver i Sibir. 

Dette endrer hvor dypt sollyset trenger ned i havet. Slik påvirkes fotosyntese, varmeopptak og økosystemene i det sentrale Polhavet.

– Det er viktig at vi fortsetter å studere hvordan dette fungerer. Det påvirker hele havsystemet på kloden, sier Paul Dodd.

Målingene fra 2022 ble gjentatt under Polhavstoktet 2024. 

Dodd håper at sommerens tokt viderefører tidsserien og dekker mer av strømmen vestover. Dette toktet blir også det første i regi av programmet Polhavet 2050.

– Da kan vi følge hvordan vind og klimaendringer påvirker lagdelingen i havet, og dermed økosystemet, over tid, sier Dodd.

Om studien

Forskningen er en del av Framsenterets forskningsprogram SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean).

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Derfor er isbjørnen tykkere enn forskerne trodde, tross mindre havis

• 

  Hvorfor synger den digre selen mindre?

• 

  Nye Svalbard-kart fortel om endra natur

• 

  Studie: Naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene

• 

  Turister avslørte voldelig hvithval-sex

• 

  Blue er verdens eldste polarlomvi

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER