Har du lett for å oppfatte personer du møter som glade og positive? Eller er du vaktsom og ser etter tegn på misnøye og sinne i ansiktsuttrykkene deres?
Det kan ha sammenheng med hvor gammel du er. En ny studie fra NTNU viser at eldre mennesker i større grad enn yngre har en tendens til å tolke tvetydige ansiktsuttrykk som positive.
– Vi vet lite om hvordan hjernen tolker signaler som er tvetydige. Samtidig vet vi at usikkerhet påvirker folks mentale velvære. Å kunne tolke tvetydige signaler vi mottar fra omgivelsene våre, er avgjørende for trivselen vår.
Det sier forsker Maryam Ziaei ved Kavli-institutt for nevrovitenskap, NTNU.
Fight or flight-sentral
Ziaei forsker på hvordan et lite organ i bunnen av hjernen vår, kalt Locus coeruleus, fungerer når vi prøver å forstå andre menneskers følelser.
Navnet Locus coeruleus er latinsk og kan oversettes som «den blå flekken» eller «det blå området».
Dette lille organet spiller en viktig rolle når vi skal fokusere på å løse oppgaver. Det hjelper oss fange oppmerksomheten vår når vi er uoppmerksomme.
For eksempel når vi går på gaten oppslukt i egne tanker og en bil plutselig kommer bak oss.
Den blå flekken er ikke mer enn halvannen centimeter høy og bare noen millimeter bred. Likevel spiller den en viktig rolle i vår respons på stress og panikk: Den produserer nemlig stoffet noradrenalin, kroppens «fight-or flight»-hormon.
– Organet regulerer hvor våkne og oppmerksomme vi er. Ved veldig lav aktivitet vil vi være søvnige og sløve, mens økt aktivitet gjør oss våkne og fokuserte. Men vi kan også få for høy aktivitet i Locus coeruleus, da blir vi distraherte og opplever stress.
Den blå flekken – Locus coeruleus – er et lite organ som befinner seg i hjernestammen. Organet spiller en viktig rolle når vi skal fokusere på å løse oppgaver.(Illustrasjon: Shutterstock/Nina Tveter)
Tilpasser seg kognitiv svekkelse
Å oppfatte hvilke følelsesmessige signaler et annet menneske sender ut, kan være krevende om disse signalene er motstridende. Om du snakker med en person som både smiler og ser sint ut samtidig, krever det våkenhet og oppmerksomhet for å forstå om personen er vennlig eller ikke.
Det betyr at det lille blåfargete organet i hjernen må fungere optimalt.
Samtidig har hjernen en tendens til å svekkes med alderen. Nå kan det altså se ut som at Locus coeruleus er i stand til å tilpasse seg og kompensere for dette.
Forskerne ved Kavli-instituttet har studert nettopp dette. De lot folk i ulike aldre studere bilder av ansikter med ulike uttrykk. Samtidig målte de hjerneaktiviteten.
75 personer i alderen 21 til 30 år, og 69 personer i alderen 67 til 75 år deltok i studien, halvt om halvt fordelt med kvinner og menn i begge aldersgruppene.
Bildene de skulle tolke viste ansikter som gikk fra å være tydelig glade, mer eller mindre tvetydige til tydelig sinte.
Annonse
– Vi så at deltagerne brukte lengre tid på å tolke de tvetydige uttrykkene, samtidig som at de eldre deltakerne i større grad tolket disse som glade, forteller Ziaei.
Forskerne ved Kavli-senteret har brukt den nye 7T MR-maskinen ved St. Olavs hospital i studien. Maskinen kom på plass i 2019 til en prislapp på nær hundre millioner kroner, er den eneste av sitt slag i Norge. Den kan ta bilder som viser langt mer enn vanlig MR.(Foto: Knut Nordlid)
Den blå flekken mer aktiv hos eldre
– Det kan se ut som at jo yngre vi er, jo mer tenderer vi til å tolke slike tvetydige signaler negativt, som om de utgjør en trussel. Hos mennesker med god mental helse vil dette endre seg med alderen.
Forskerne målte hjerneaktiviteten og tok bilder av hjernen mens deltagerne vurderte bildene.
De fant at de eldste deltagerne hadde større aktivitet enn de yngre i Locus coeruleus når bildene var fullstendig tvetydige.
Forskerne så også at de eldste deltagerne fikk større aktivitet i forbindelsen mellom den blå flekken og en del av den frontale pannelappen, dorsolateral prefrontal cortex.
Denne delen av hjernen er særlig knyttet til kognitiv kontroll, hukommelse og oppmerksomhet.
Flekken har forbindelser
Deltagerne i studien ble i forkant av undersøkelsen grundig kartlagt gjennom spørreskjema.
Der ble de spurt en rekke spørsmål knyttet til mental helse, som forekomst av angst eller depresjon, regulering av følelser og empati.
Slik kunne forskerne lage en profil over hver deltagers tilstand av mentalt velvære.
Forskerne fant en sammenheng mellom hvor bra en person har det, og hvor aktiv forbindelsen var mellom den blå flekken og området i den frontale pannelappen.
Annonse
– Vi fant at de eldre deltagerne som hadde økt aktivitet i forbindelsen mellom Locus coeruleus og dorsolateral prefrontal cortex, også hadde bedre velvære, sier Ziaei.
Teamet bak studien består av blant annet (f.v.) Xiaqing Lan, Shuer Ye, Arjun Dave, Leona Bätz og Maryam Ziaei.(Foto: Camilla Jensen)
Beskytter mot kognitiv svikt
Forskerne mener det viser at Locus coeruleus tilpasser seg etter hvert som vi blir eldre, slik at den kompenserer for reduserte kognitive evner.
Funksjonen til dorsolateral prefrontal cortex, eller svakheter i dens funksjon, er også forbundet med sykdommer som Parkinsons sykdom og Alzheimer. Det gjør funnene ekstra interessante, mener forskerne.
– Å identifisere denne signalveien kan bringe oss et steg nærmere målrettet behandling av emosjonelle vansker ved depresjon i høy alder, eller ved nevrodegenerative sykdommer.
At Locus coeruleus responderer mer aktivt på sanseinntrykk som vekker oppmerksomheten, virker beskyttende mot kognitiv svikt når man blir eldre.
Som når du plutselig hører lyden av bilen bak deg, selv om du egentlig går oppslukt i egne tanker. Dette har annen forskning vist.
– Om vi kan gjøre endringer her, enten med stimulering, med medisiner eller med trening, kan vi kanskje påvirke funksjonen til denne delen av hjernen. Ikke bare hos personer med sykdom, men for mennesker i sin helhet. Det vi ønsker å forstå her, er sammenhengen mellom vår evne til å prosessere sosial informasjon, og hvordan det er knyttet til å det å ha det bra mentalt, sier Ziaei.
Arbeidet er gjort i tett samarbeid med Heidi Jacobs, forsker ved Harvard Medical School, Boston, USA.
