Selv om de på sikt gjør det like bra, er starten på arbeidslivet ofte litt tøffere for dem som har studert utenlands, viser en ny undersøkelse fra NIFU. 

Flere oppgir at de har hatt perioder uten jobb, sammenlignet med dem som har studert i Norge.

– Det kan ta litt tid å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet når du kommer fra studier i utlandet og ikke har etablerte nettverk på linje med kandidater fra norske læresteder. En annen utfordring kan være at arbeidsgivere ikke nødvendigvis er kjent med innholdet eller nivået i utenlandske utdanninger, sier Terje Jacobsen. 

Han er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Som president for ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, representerer Maud Alfstad Bjørgum rundt 10.000 studenter. 

Hun kjenner igjen utfordringene.

– Mange utenlandsstudenter mangler nettverk og tilknytning til norsk arbeidsliv. De har ikke hatt sommerjobber eller praksis på samme måte som studenter i Norge. Derfor kan det ta litt tid å få den første jobben etter studiene, sier Bjørgum.

Bytter jobb oftere

Kandidater med utdanning fra utlandet bytter oftere arbeidsgiver enn de som har studert i Norge.

– Det er vanskelig å peke på én klar årsak til forskjellen mellom kandidater fra norske og utenlandske læresteder når det gjelder jobbytte. En årsak kan være at de søker seg til bransjer der jobbytte er mer vanlig. En annen mulighet er at de rett og slett er mer åpne for å bytte jobb, sier Terje Jacobsen.

Bjørgum mener også at jobbytte ofte handler om ambisjoner.

– Utenlandsstudenter er ofte ambisiøse og karrieredrevne unge mennesker. De er eventyrlystne og søker utfordringer. Noen har kanskje vært eksponert for andre typer arbeidsmarkeder som inspirerer til hyppig bytte av jobb og høy lønnsvekst, sier hun.

Færre tar utdanning i utlandet

Siden 2016 har det vært en årlig nedgang i antallet nordmenn som tar en grad i utlandet, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2025. 

I 2024 studerte 13.500 nordmenn til en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016.

Storbritannia, som før var den mest populære destinasjonen, har hatt størst nedgang.

– Nedgangen henger trolig sammen med Brexit. Da Storbritannia gikk ut av EU, ble det mer usikkert, dyrere og vanskeligere å studere der, sier Jacobsen.

I studieåret 2023/24 studerte bare halvparten så mange nordmenn i Storbritannia som for ti år siden. 

Ser man bort fra Storbritannia, har tallet på gradsstudenter i utlandet falt med ni prosent på ti år. 

Nedgangen var størst under koronapandemien. Siden den gang har antallet gradsstudenter i utlandet utenom Storbritannia økt, og har de siste årene vært stabilt i underkant av 11.000 studenter.

– Det er blitt færre som tar hele graden i utlandet. Men de som gjør det, klarer seg godt i arbeidslivet, sier Jacobsen.

Funn i undersøkelsen:

• Sysselsettingen er høy blant kandidater seks–sju år etter endt utdanning. Blant kandidater utdannet i Norge er 96 prosent i jobb, mens 95 prosent av kandidatene utdannet i utlandet er i jobb.
• Blant kandidater utdannet i utlandet har en noe høyere andel opplevd perioder uten arbeid, 35 prosent, sammenlignet med 20 prosent blant kandidater utdannet i Norge.
• Andelen kandidater som opplever dårlig samsvar mellom innhold i jobb og utdanning, altså innholdsmisforhold, er lav hos begge gruppene. Den ligger på åtte prosent både blant kandidater utdannet i utlandet og i Norge.
• Nivået av overutdanning og ufrivillig deltidsarbeid er det samme for begge grupper. Overutdanning gjelder 18 prosent, mens ufrivillig deltidsarbeid gjelder to prosent.
• På tvers av fagfelt er kandidatene stort sett fornøyde med jobben de har, både de som er utdannet i utlandet og i Norge. Blant kandidater utdannet i utlandet er 84 prosent litt eller svært fornøyde, mens tilsvarende tall for kandidater utdannet i Norge er 86 prosent.
• Kandidater som er utdannet i utlandet, bytter jobb oftere enn de som er utdannet i Norge. Av kandidater med utdanning fra utlandet har 48 prosent byttet arbeidsgiver to eller flere ganger, der 37 prosent har byttet to–tre ganger og 11 prosent fire ganger eller mer. Av kandidater med utdanning fra Norge har 29 prosent byttet jobb to eller flere ganger, der 25 prosent har byttet to–tre ganger og fire prosent fire ganger eller mer.

Referanser:

Vegard Sjurseike Wiborg, Jannike Gottschalk Ballo og Marte E.S. Ulvestad: Arbeidsmarked, utdanning og bosted 6-7 år etter fullført masterutdanning. Rapport fra tematisk kandidatundersøkelse 2025, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, 2025.

Arne Haugen, Trude Holme og Åsgeir Kjetland Rabben: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på i år

• 

  Studenter med funksjons­­nedsettelse får ikke hjelpen de trenger

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen