Det er ganske vanlig å støte på grevling i naturen, og selv i byer er dette stripete mårdyret slett ingen ukjent gjest.

Men noen har kanskje hørt litt skumle eller ekle historier om grevlingen. Er disse historiene sanne?

En som vet mer enn de fleste av oss, er Irja Ida Ratikainen. Hun er forsker ved Institutt for biologi på NTNU. 

Der studerer hun vanligvis hvorfor dyr oppfører seg som de gjør, og hvordan dyr og planter tilpasser seg forholdene rundt seg over flere generasjoner.

Men hun har altså god greie på grevling også.

Grevling tilpasset livet med mennesker

– Grevlingen er jo en alteter, som er flink til å utnytte ressurser forbundet med mennesker, sier Ratikainen.

Og dette er altså en av hemmelighetene bak grevlingens suksess, på tross av eller på grunn av menneskene. Den eter gjerne sånt som vi mennesker omgir oss med.

– Det kan gjelde avfall, frukt, en gressplen med masse lett tilgjengelig meitemark og mer, så den trives ofte godt i nærheten av mennesker, sier Ratikainen.

Mest sannsynlig stabil bestand

Dette bidrar også til at bestanden av grevling tilsynelatende er nokså stabil i Norge.

– Det er usikkert hvor mange grevlinger vi har i Norge i dag, men det er lite som tyder på at bestanden går mye opp eller ned, sier Ratikainen.

Eksperter vurderte grevlingbestanden i Norge før den siste norske Rødliste for arter kom i 2021. Da vurderte de bestanden til relativt stabil og livskraftig.

En rapport fra NINA fra 2021 antyder at bestanden var stabil eller stigende, mens jaktstatistikken fra samme år antydet at bestanden var svakt avtagende.

Antakelig står det altså greit til.

Er grevling farlig?

Noen er likevel redde for grevling. Det har de ingen grunn til.

– Grevlingen er ikke farlig for mennesker. Likevel har de fleste av oss jo hørt skumle historier om grevling som biter til det knaser. Det høres unektelig skummelt ut, men det gjør den ikke, sier Ratikainen.

Grevlingen vil ikke angripe mennesker. Den spiser vanligvis ikke noe større enn frosk, fugleunger og smågnagere, men helst meitemark.

– Grevlingene kan krangle seg imellom, og det kan jo se litt brutalt ut, men de er stort sett helt harmløse for oss, sier hun.

Så dyrene i seg selv er altså temmelig lette å ha med å gjøre. Hjelpsomme kan de også være. For eksempel om du får oldenborrer, en type bille som eter planterøtter.

– Jeg har heldigvis ikke problemer med oldenborrer i plenen, men hadde jeg hatt det, ville jeg gjerne hatt besøk av grevling. Den kan gjøre nytte for seg og spise dem.

Grevling i huset eller hagen

Men om du får grevling i hagen eller huset, kan den skade strukturen på bygninger ved å grave hi. 

Så hva gjør du hvis det går så langt?

– Vanligvis vil grevlingen velge å lage hi der det ikke er så mye mennesker, men de kan bosette seg under for eksempel hytter eller garasjer, sier Ratikainen.

Ofte er dette såkalte sekundærhi. De bare brukes i kortere perioder.

– Selv om en grevling bosetter seg nær hagen eller under huset, trenger den ikke å gjøre noen skade. Av og til kan skader likevel oppstå, sier hun.

I de fleste tilfeller er det beste å gjøre simpelthen å stenge den ute fysisk. Tett alle åpninger og gjør det vanskelig å komme til i en periode når grevlingen ikke bruker hiet.

Du kan også søke kommunen om tillatelse til å fange grevling om skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, og du ikke klarer å løse problemet på annet vis. Da søker du enten viltnemnda eller landbrukskontoret om lov.

Skade den får du høyst sannsynlig ikke lov til. Det er jakttid på den fra 21. august til 31. januar. Men grevlingen er i utgangspunktet fredet resten av året, og flere regler rundt jakt gjelder.

Grevlingens do kan være plagsom

Grevlingen er stort sett et renslig dyr, og det skulle du tro er en fordel om du får den som nabo. Men sånn er det ikke nødvendigvis. 

Grevlingen kan nemlig ha en slags latriner, eller faste plasser der de gjør fra seg. Det er jo litt dumt om den velger å lage en sånn nær huset ditt.

– Slike latriner kan lukte. Men i mange tilfeller vil grevlingen flytte videre om stedet brukes av mennesker. Da går problemet over.

Lukt er viktig for den. Du kan derfor forsøke å skremme den med sterk lukt, men husk at gift ikke er lov. 

Eller du kan forsøke å stenge den ute fra området.

– Uansett hvorfor du ønsker at grevlingen skal flytte videre, er det lurt å ta kontroll på og sikre søppel og kompost slik at dette ikke blir en ekstra og lett tilgjengelig, næringskilde for grevlingen, sier Ratikainen.

Som regel går det fint

Selv liker biologen grevlingen.

– Det blir mye oppmerksomhet rundt skadene grevling kan gjøre, men oftest kan vi leve helt fint side om side med den uten store problemer. Jeg synes de er både artige og et hyggelig innslag i nærnaturen.

En av grunnene er at de ser ut og beveger seg ganske annerledes enn mange av de andre dyrene vi kan treffe på.

– Har du sett dem vralte bortover eller slepe med seg nytt himateriale? Ikke så elegant, men effektivt nok. De er sosiale, og er du heldig kan du observere hvordan de samhandler.

Siden de har ganske dårlig syn, kan du til og med være så heldig å få observere dem uten at de oppdager at du er der.

– Da kan du jo få se et ekte, vilt rovdyr i norsk natur, sier Ratikainen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fotball: Går norsk selvfølelse i taket nå? Og er det bra for oss?

• 

  – Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen

• 

  Kvinnegrav fra vikingtiden begeistrer arkeologene

• 

  Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben

• 

  EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?

• 

  Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER