Interiøret påvirker deg: – Utformingen av sykehusrom påvirker hvor raskt du blir frisk

Rommene på sykehus, skoler og sykehjem har betydning for både helse, trivsel og atferd.

(Foto: Ronaldo Pangan / Unsplash)

Torill Sommerfelt Ervik Torill Sommerfelt Ervik kommunikasjonsrådgiver

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen

Publisert 21.06.2026 - 00:01

Noen elsker interiør og har det som hobby. Andre mener at det er revnende likegyldig hvordan det ser ut rundt dem.

Men der tar de helt feil, ifølge interiørarkitekt og professor ved Universitetet i Bergen, Eli Kirstin Eide.

– Hjernen vår klarer ikke å la være å reagere på ytre inntrykk. Omgivelsene påvirker tankene, følelsene og til en viss grad atferden vår. Der er forskningen klar. Hvordan det ser ut rundt oss har mye å si, sier hun.

Podcast: Menneskevennlig interiør

I denne episoden av podcasten UiB Popviten handler det om rom. Hvordan bør sykehjem, sykehus, kontorer og skoler bli utformet for å virke godt for mennesker? Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Det handler blant annet om å avlede oppmerksomheten

Selv om det finnes omfattende forskning som viser at interiør påvirker hvordan vi har det, bruker man ofte ikke denne informasjonen når det bygges norske institusjonsbygg.

– Vi vet for eksempel at utformingen av sykehusrom påvirker hvor raskt du blir frisk. Det handler blant annet om å avlede oppmerksomheten. Hvis man klarer å få pasientene til å distraheres litt vekk fra smerten og sin vanskelige situasjon, slapper de bedre av og kan bli friske raskere, forteller Eide.

Når man ligger i en seng, har man god tid til å studere takflaten. Da gjør det stor forskjell hvordan den er utformet.

Eli Kirstin Eide, professor

Da må man bruke kunst, både visuell og auditiv, utsikt til natur, farger og ulike overflater i rommene, mener hun.

Forandring og variasjon er svært viktig.

– Tenk bare på taket. Når man ligger i en seng, har man god tid til å studere takflaten. Da gjør det stor forskjell hvordan den er utformet. For eksempel kan man jobbe med teksturer som får dagslyset til å falle på forskjellige måter og lage ulike mønstre gjennom dagen. Eller man kan bruke tre, med naturlige sjatteringer og mønstre. Vi vet at mennesker på tvers av land og kulturer slapper av når de er omringet av planter og av tre som materiale, sier hun.

Gaten gjennom sykehjemmet er viktig

I dag havner de fleste av oss på sykehjem mot slutten av livet. Da er hvite vegger, grå gulv og monotone korridorer standarden mange steder.

– Det er den verste måten man kan designe et sykehjem på. Det gir ingen stimuli og gjør det vanskelig for de eldre å orientere seg, sier Eide.

Hun etterlyser farger, ulike soner og variasjon i interiøret på norske sykehjem.

– Sykehjemmet er den eneste lille verdenen de som bor der har. Da må man designe dem sånn at de opplever at de beveger seg rundt. Rommet blir hjemmet deres, korridoren den offentlige gaten og spisestedet blir restauranten. Ved å bruke ulike farger, lys, akustikk og teksturer til å lage ulike soner kan ferden rundt på sykehjemmet bli en opplevelse, sier hun.

I tillegg er det viktig for trivselen at man opplever vær og vind og årstider også innefra sykehjemmet.

– Korridorene er veldig viktige. I tillegg til variasjon må man ha nok vinduer ut. Da kan beboerne oppleve solens gang, høre regn mot ruten og kjenne kulden utefra når det snør. Man får følge med i livet, sier Eide.

Nedslitte skoler gir mer hærverk og uro

Baseskolen har vært gjenstand for en debatt i Norge. Istedenfor tradisjonelle klasserom bygger mange skoler baser, som er flere mindre, lukkede rom rundt et åpent læringsareal. Eide mener at en slik utforming kan fungere hvis interiøret spiller på lag.

Annonse

– Man kan få de store rommene til å føles mindre ved hjelp av ulike farger, teksturer og belysning. Og så bør rommene avspeile hvordan de skal brukes. I basen skal elevene sitte og følge med, mens i for eksempel korridorene er det lov å bråke litt mer. Da bør utformingen der stimulere til lek. Kanskje man kan klatre på noe på veggene eller hoppe bortover på noe på gulvet, sier hun.

Også tilstanden på skolebygget påvirker barna. Blant annet har flere studier vist at nedslitte skolebygg gir mer hærverk og uro enn nyere og mer gjennomtenkte bygg.

– Det handler om hva vi forteller elevene gjennom bygget. Hvis elevene får vakre og gjennomtenkte lokaler, føler de på både takknemlighet og ansvar. Men når vi gir dem nedslitte klasserom forteller vi dem på en måte at det ikke er så nøye, sier Eide.

Hør episoden om hvordan sykehjem, sykehus, kontorer og skoler egentlig burde ha sett ut under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.