Annonse
Hvorfor laget folk i Andes over 5.000 hull i bakken?
En lang linje av like store hull bukter seg over en åsrygg i Peru.
Publisert
Et 1,5 kilometer langt belte av hull kan ses over en åsrygg i Pisco Valley, sør i Peru.
Linjen er om lag 20 meter bred og består av rundt 5.200 like store hull, på rad og rekke.
Den mystiske rekken med hull kalles Monte Sierpe på spansk, som betyr slangefjellet og ble trolig konstruert mellom år 1000 til 1400 e.Kr - før Sør-Amerika ble kolonisert.
Men hvorfor gravde folk alle disse hullene?
Var det et slags forsvarsverk eller et ledd i en form for jordbruk? Skulle strukturen fange vann eller var dette kanskje et gravsted? Forskere har klødd seg i hodet.
En internasjonal forskergruppe mener nå de kan ha svaret.
De argumenterer for at Monte Sierpe var en markedsplass, og at det senere ble brukt av inkaene for oppmåling og innsamling av skatt fra lokalsamfunn i området.
Delt i grupper
Forskerne bak den nye studien har gjort nye drone-observasjoner av den gamle strukturen. De har også sett etter plantemateriale i jordprøver fra hullene.
Forskerne beskriver at hullene er organisert i grupper. Mellom seksjonene er det flater eller «broer» der en kan gå over til andre siden. De telte 60 grupperinger med ulikt antall av rader med hull.
For eksempel hadde en gruppering ni rader med åtte hull. En annen hadde 12 rader med en variasjon av åtte og sju hull.
Det ser ut til å være en intensjon bak denne inndelingen, mener forskerne. De ser enkelte tall-likheter med en khipu som er funnet, et system for kommunikasjon brukt av folk i Andes-regionen som består av fargede tråder med knuter.
La frem varer
Hullene er omtrent 1 til 2 meter brede og 0,5 til 1 meter dype.
I jordprøver fant forskerne pollen fra mais, samt spor etter planter som ble brukt til å binde kurver. De fant også pollen fra plantefamilier som blant annet inkluderer bomull, tomater, chili og søtpotet.
– Dataene støtter tanken om at folk brakte varer til stedet og la dem ned i hullene, sier Jacob Bongers ved University of Sydney, til New Scientist.
Han ledet studien. Forskerne tror plassen kan ha vært et byttemarked. Varene ble brakt opp i kurver og lagt i like store hull.
– Å legge varer i hullene kan ha vært en måte å offentlig vise hvor mye varer som var tilgjengelig og hvor mye som krevdes for en rettferdig byttehandel, skriver Bongers og Charles Stanish i en artikkel i The Conversation.
Annonse
Et digert regneark
Mellom år 1000 og 1400 e.Kr. var det chincha-kulturen som holdt til i området. Det var produktive landområder, og forskerne skriver at det levde rundt 100.000 mennesker der.
Senere tok inkaene over, og forskerne tror da at Monte Sierpe gikk over til å bli et system for å måle opp og samle inn skatt.
Variasjoner i antallet hull i seksjonene kan ha gjenspeilet forskjeller i skattenivå for ulike grupper, skriver forskerne i The Conversation. Det kan ha vært litt som et digert regneark.
Studien går også inn på andre teorier som har vært foreslått.
Det er ikke funnet våpen eller indikasjoner på at rekkene med hull var forsvarsverk.
Det regner omtrent ikke på denne åsen, og det er derfor ikke sannsynlig at hullene skulle samle vann. Det er i det hele tatt for lite vann tilgjengelig for å dyrke planter der.
Bare et bilde av en slange?
Forskerne har gjort en god jobb med å se på og tilbakevise alternative forklaringer, sier Karenleigh Overmann, antropolog ved University of Colorado, til New Scientist.
Men hun trekker frem en enklere forklaring:
– Det finnes en lang tradisjon i Peru for å lage enorme geoglyfer som kan ses på lang avstand, sier hun.
Geoglyfer er linjer i landskapet som danner svære figurer. Nazcalinjene i Peru er eksempler på det.
Annonse
– Kanskje de bare gjorde det samme.
Jacob Bongers er enig i at det kan ha vært en av funksjonene.
– Men to ting kan være sanne samtidig. Det er en gigantisk slange, men den hadde også en praktisk funksjon.
– Derfor ser jeg dette stedet som en slags sosial teknologi. De hadde verken internett eller mobiltelefoner, så hvordan fant folk ut når og hvor de skulle møtes?
Kanskje ved å bygge et enormt sted som kan ses på kilometers avstand, sier han.
Referanse:
Jacob L. Bongers, m. fl.: «Indigenous accounting and exchange at Monte Sierpe (‘Band of Holes’) in the Pisco Valley, Peru», Antiquity, 10. november 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
