På 150 år kan en milliard islamske sølvmynter ha strømmet til vikingenes verden

 – Her ser du noe av drivkraften for vikingtiden, sier norsk myntforsker.

I Oslo er det gravd opp eldgamle mynter fra det islamske kalifatet.
Publisert

I dag er Teisen i Oslo et klassisk boligstrøk med lavblokker og eneboliger. Men i mange århundrer var dette et område med god landbruksjord.

Det kan ha vært en Teisen-bonde som gravde ned en stor sølvskatt her en gang etter 919 e.Kr. Dette er årstallet på den yngste islamske mynten i det som kalles Teisen-skatten, ifølge Vikingtidsmuseet. 

Skatten består av intrikate sølvsmykker, hakkesølv og masse sølvmynter - med arabisk skrift. 

De kalles dirhemer. 

Enorme mengder mynter

Myntene stammer fra det islamske kalifatet, som eksisterte fra rundt år 700 og i mange århundrer framover i forskjellige former - også kjent som Abbasidenes kalifat. 

Dette var et kjempeområde i blant annet dagens Nord-Afrika, Midt-Østen og Den arabiske halvøya. 

Og det eksisterte midt i vikingtiden.

Du skulle kanskje tro at islamske sølvmynter var noe sjeldent i vår del av verden. Men hvis du ser på et større område i Norge, Sverige og østover inn i Russland, finnes det ekstreme mengder. 

Dette er Teisenskatten.
En milliard sølvdirhemer kan ha kommet til vikingenes verden, ifølge myntforsker Svein H. Gullbekk.

Den svenske arkeologiprofessoren Martin Rundkvist beskriver dette i en artikkel fra 2024:

«Det virker som om du kan sende 25 metalldetektorister ut på et jorde i Sør-Sverige i tre dager, forhindre dem fra å bevege seg for mye rundt, så vil de alltid finne noen dirhemer.»

Helt usannsynlige mengder sølvmynter med kufisk skrift kan ha havnet i Skandinavia. Kufisk skrift er en tidlig form for arabisk skriftkunst med skarpere former. 

Det kalles gjerne islamsk sølv fordi det refererer til både religion og skrift i dette området, ifølge Svein H. Gullbekk. Han er numismatiker – det vil si myntforsker – og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Mystiske skrifttegn

Det er funnet langt færre dirhemer i dagens Norge enn i Sverige, der øya Gottland er i en særklasse. 

Men de kom hit også. 

De dukker opp på boplasser, på markedsplasser, i nedgravde skatter og spredt rundt der folk bodde. Nordboere må ha hatt god kjennskap til disse myntene med mystiske skrifttegn. 

– Men så vidt vi forstår, er det ingen eller veldig få som har forstått symbolene på myntene, sier Svein H. Gullbekk til forskning.no. 

Et mysterium i myntverdenen

– Vi snakker om kanskje en milliard sølvdirhemer som strømmet i retning Skandinavia og vikingenes verden i årene mellom 800 og 950, sier Gullbekk. 

Anslaget er blant annet basert på hvor mange dirhemer som er funnet i Sverige og lenger østover. 

Gullbekk har tatt oss med til Historisk museums bevoktede myntkabinett, men vi får ikke komme inn til selve myntene. 

– Her ser du noe av drivkraften for vikingtiden, sier myntforskeren mens han tar fram et brett med sølvmynter. 

Ønsket om å hente hjem sølv av høy kvalitet kan ha fått folk til å dra ut fra de skandinaviske områdene.

– Unge menn skulle ut og skaffe seg rikdom, og da var sølv en av de beste måtene de kunne skaffe rikdommen på. 

Mange tiår med forskning peker på at vikinger hovedsakelig solgte pelsverk og slaver, men også blant annet skinn og reinsdyrhorn. Og de fikk sølv i betaling.

Gullbekk forteller at det sannsynligvis kom en del sølv fra Europa også, fra det karolingiske riket i Sentral-Europa. 

Et utvalg dirhemer fra myntkabinettet til Historisk museum.

– Dette vet vi fra skiftlige kilder og mynter.

Klippet opp myntene

Men det er langt færre funn av sølvmynter fra Europa i vår del av verden. Dette er et mysterium i myntverdenen, forteller Gullbekk. 

Han viser fram en av dirhemene i magasinet til Historisk museum, funnet på Grimestad i Stokke i Vestfold i 1936. 

Denne mynten er fra byen Tashkent i perioden mellom 907 og 914, under styret til amiren Ahmad ibn Ismail.

Han styrte over Samanidene - et folk og stort rike i blant annet dagens Iran.

– Den veier rundt to og et halvt gram, sier Gullbekk. 

Mynten føles tyngre enn ventet. Preget med kufisk skrift er fortsatt tydelig. 

Noe av sølvet ble brukt som betalingsmiddel, i alle fall i deler av dagens Norge. 

– Mange av disse myntene ble klippet opp og delt i små biter, og noe ble smeltet, sier Gullbekk. 

Det var fordi det var vekten på sølvet som telte når man skulle betale. De delte opp både mynter og andre sølvstykker, som ble kalt hakkesølv.

Et eksempel på en dirhem som er klippet opp i biter.

Men ble dette sølvet også brukt til å lage praktgjenstander? En britisk forskergruppe jobber med å avdekke den kjemiske signaturen til det islamske sølvet og annet sølv som endte i vikinghender. 

Deres funn tyder på at noe kan ha blitt til de fineste vikingskatter. 

Noen ville sjekke om sølvet var falskt

På bildet under kan du se en stor skatt som ble funnet i 2012 med metalldetektor i Bedale i Storbritannia.

Den består av vikingsmykker, mange små sølvbarrer og et angelsaksisk sverd. Skatten kommer altså delvis fra Viking-Skandinavia, men også fra lokale områder i dagens England.

Sølvskatten fra Bedale i Storbritannia. Sølvbarrene ligger bakerst.

De små sølvbarrene er smeltet sølv - altså sølv som er formet til en type betalingssølv. 

Det er massevis av små hakk i flere av sølvbarrene. Sannsynligvis har noen av disse sølvskattene vært innom flere nysgjerrige hender - som har etterlatt sine spor for evigheten. 

– Vi ser at vikingene testet sølvkvaliteten ved å skjære i det, sier Svein H. Gullbekk om slike merker, som er kjent fra mange andre vikingsølvfunn. 

Noen ville sjekke om det faktisk var ekte sølv de hadde i hendene, og ikke en forfalskning. 

Svein H. Gullbekk ser på et brett med dirhemer.

Kjemisk signatur

De britiske forskerne har undersøkt den kjemiske signaturen til flere typer sølv for å se hvor det kommer fra og hva slags bly som ble brukt da sølvet ble framstilt. 

De kan for eksempel være fra gruver i Europa eller fra sølvgruvene som fôret kalifatets og andre lokale rikers enorme myntproduksjon i Asia. 

En del sølv har vært gjenbrukt så mange ganger at den opprinnelige kilden er visket ut. Noe av sølvet kan ha vært i omløp siden Alexander den store preget sølvmynter fra 300-tallet f.Kr, mener Gullbekk. 

Forskernes analyser tyder på at sølvet i smykkene og i barrene fra den britiske sølvskatten kommer hovedsakelig fra tre kilder: 

En god del kommer fra Europa, en betydelig del kommer fra sølvgruver i islamske riker, og en del er en blanding av kilder. 

Forskerne argumenterer for at det europeiske sølvet stammer fra mynter som er smeltet om og som kanskje er tatt som krigsbytte fra Vest-Europa og det karolingiske riket.

– Det er særdeles interessant, sier Gullbekk til forskning.no. 

– Hvis du kan se hvor sølvet kommer fra i disse sølvskattene, kan du også få utrolig spennende informasjon om handelsruter og hva man fikk i varebytte. 

– Vi kan skaffe oss et bedre bilde av store bevegelser i samfunnet. 

Det ser altså ut til at en del sølv fra islamske dirhemer kan ha vært smeltet ned og brukt til smykker. 

Er det kanskje islamsk sølv i smykker og skatter vi har funnet fra vikingtiden? 

Samanidenes mausoleum i Bukhara i dagens Usbekistan.

Et bevis: – Et fantastisk funn

– Vi har et helt fantastisk funn fra Sikringssal-kaupangen, forteller Gullbekk. 

Han viser til en halvveis smeltet klump med sølv, gravd ut fra den svært gamle byen utenfor Larvik på begynnelsen av 2000-tallet. 

En håndfull halvsmeltede dirhemer stikker ut av sølvklumpen.

– Vi har rett og slett håndfast bevis på at de smeltet ned dirhemer.

– De har for eksempel brukt dem til smykke- eller sølvproduksjon, tror han. 

På sikt kan kanskje disse metodene vise hvor sølvet i norske skatter fra vikingtiden kommer fra. 

Her ser du en sølvklump med halvsmeltede dirhemer.

– Det beste sølvet

Frans-Arne Stylegar, arkeolog i Multiconsult, tror en grunn til at sølvet ble brukt til å lage smykker, var at vikingene satte det høyt. Han har skrevet en tekst om islamsk sølv på bloggen sin.

– Jeg tror de visste veldig godt hvor det beste sølvet var. 

– Da måtte man langt sør-øst og ikke til Frankrike eller England, mener han. 

Han forteller at mye av dette sølvet ble hentet langs lange handelsruter. 

– Det er ikke noen tvil om at folk fra Norge har vært helt nede ved Det kaspiske hav og hentet disse myntene. 

– Det kom nordover til Russland, Sverige, til dels Danmark og spesielt Øst-Norge. 

Stylegar peker på at analysene av den britiske skatten viser at de sannsynligvis ikke fikk så mye islamsk sølv den veien.

Sølvsmykker fra vår del av verden er kanskje laget med mer islamsk sølv, tror han.

Hvordan funnene av dirhemer fordeler seg i Norge, vet vi fortsatt for lite om, ifølge Stylegar. Det er gjort svært mange funn med detektor som ennå ikke er systematisert, sier han. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS