Det har blitt funnet flere hundre stykker av dem. De er en type innrisset stein og kan for eksempel vise menneskelignende figurer. 

Noen har en eller annen form for hodepryd, som forskerne i en forskningsartikkel fra 2021 tolker det som. 

Og noen skal kanskje framstille krigere. 

De kalles steler, eller heller, og er en type minnestein med innrissede figurer eller bokstaver.

Spesielt interessant, ifølge arkeolog

Stilen er typisk for den iberiske halvøya, forteller arkeolog Anette Sand-Eriksen ved Kulturhistorisk museum. 

En ny forskningsartikkel beskriver en til nå ukjent stein med en mulig innrisset figur. 

Sand-Eriksen har sett på den nye forskningen og mener det nye funnet er spesielt interessant. Hvorfor, skal vi komme tilbake til. 

Figuren er en type kriger, ifølge forskerne. Den vises sammen med masse forskjellige våpen, for eksempel sverd eller skjold. 

Dette kalles for iberiske kriger-steler. 

Men hva steinen egentlig framstiller, er et tolkningsspørsmål, og det finnes alternative tolkninger.

Kriger med tolv tær?

Den nylig oppdagede telen er avdekket på en gravplass i Spania, kalt Cañaveral de León.

Arkeologene tolker figuren på steinen som en kriger omgitt av våpen. Deriblant buer og piler, et mulig sverd og hodepryd med horn.

De beskriver også noe ganske unikt her: En framstilling av en kriger med seks tær på hver fot. 

Dette er en tolkning, men de argumenterer for at personen med tolv tær kan være et spor av en spesiell karakter fra en myte - en unik karakter av noe slag.

Men kan det være noe annet også? 

Hundrevis av steintavler

Disse steintavlene fra Spania er kjente i arkologi-verdenen. Anette Sand-Eriksen forteller at de gjerne er blitt funnet under pløying eller graving i jorda - ofte for mange tiår siden og helt uten noen arkeologisk sammenheng eller undersøkelse. 

Men det gjelder ikke dette funnet. Her er steinen funnet slik den ble lagt ned for rundt 4.000 år siden, ifølge den nye artikkelen. 

Dette gjør denne gravplassen veldig spesiell, mener Sand-Eriksen. 

– Steinen ble lagt inne i en haug, med figuren vendt ned. Den ble funnet i den posisjonen som de forhistoriske menneskene plasserte den, med viten og vilje. 

Det kan altså være at dette er restene av et gammelt ritual i forbindelse med en gravlegging. 

Men det er ikke bare markeringen av en grav som er spesiell. Forskerne viser hvordan disse hellene er plassert i landskapet, og spesielt hvordan de ble lagt ned ut fra hvor solen var på himmelen både ved vinter- og sommersolverv. 

Dermed virker det også som om det har vært en større plan med hvor steinene ble plassert i landskapet. 

– Dette viser hvor viktig det er å ha arkeologisk kontekst, sier Sand-Eriksen. 

Svært mye arbeid – så hast

Det er flere unike ting ved dette funnet. Blant annet er den laget av stein fra et steinbrudd langt unna. 

Dette er relativt vanlig for tidsperioden. Det er mange eksempler på massive steiner som er fraktet veldig langt, for eksempel ved Stonehenge.  

Det tyder kanskje på at folkene som skulle bruke disse steinene, hadde klare hensikter og planla lang tid i forveien.

Samtidig bærer innrisset preg av hastverksarbeid. Steinen er rett og slett ikke like flott som mange andre fra samme tid. 

– Sammenlignet med andre, mer kjente innrissinger, er den ikke like forseggjort og pen, sier Sand-Eriksen.

Hvorfor den er sånn, er det ingen som vet, men Sand-Eriksen spekulerer i om det kan ha skjedd et uventet dødsfall, for eksempel brå sykdom. 

Er det føtter eller ikke?

Hun trekker også fram at steinen kan tolkes på flere vis. Spesielt det forskerne har tolket som seks tær på figurens føtter. 

Sand-Eriksen trekker fram en mulig kobling til en kjent norsk stein med innriss, kalt Kyrkjeeide-steinen, på Stryn på Sunnmøre. 

Hun argumenterer for at det er flere likheter mellom figurene på steinen. Men det som kan se ut som en fot, blir tolket som noe helt annet på den norske steinen, forteller Sand-Eriksen.

Her er det en type klesplagg fra bronsealderen, kalt et snorskjørt, hvor to lengre bånd med rysjer henger ned. 

Disse er svært like det forskerne i det iberiske tilfellet tolker som føtter, mener Sand-Eriksen. 

Hun kaller koblingen for såpass interessant at den kan være verdt å følge opp senere. 

Så er spørsmålet om det faktisk er en kobling mellom en rundt 4.000 år gammel stein fra Spania og en svært mystisk, norsk bildestein fra bronsealderen. 

Referanse:

Shedding new light on the context and temporality of Iberian warrior stelae: The Cañaveral de León 2 Stela and Las Capellanías burial complex (Huelva, SW Spain). PLOS One, 2025. DOI: 10.1371/journal.pone.0321080. Sammendrag

LES OGSÅ

Hobby-arkeologer fant sjelden romersk gudinne-figur

Flere titalls mennesker er gravlagt inne i dette over 4000 år gamle monumentet i Syria

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev