Utgravninger har vist at dette er en menneskeskapt haug som ble endret flere ganger for mellom 5000 og 3000 år siden.

Den ligger i dagens Syria, rett ved elven Eufrates. I dette området finnes de eldste sporene etter menneskelig sivilisasjon, i det som kalles Mesopotamia.

Her lå byer som Ur, Babylon og Niniveh. Området hvor dette monumentet lå var i det nordlige Mesopotamia.

Det hvite monumentet ble gravd ut på slutten av 1990-tallet, fordi elven skulle demmes opp på dette strekket. Funnstedet kalles Tell Banat, og utgravningene avdekket trinn som en gang hadde dekket haugen. Senere har dette blitt dekket over igjen.

Trinnene ble bygget rundt 2400 f.Kr., men haugen er enda eldre enn dette. Men de som bygde trinnene gravla mange folk inne i dem. Arkeologene avdekket over 30 mennesker inne i trinnene.

Trinnene var dekket av hvit gips som også har avgitt farge til haugen, som dermed har gitt navn til monumentet. Det er ikke snakk om komplette kropper, men knokler av folk som sannsynligvis har vært døde en god stund før de ble lagt i haugen.

Men hva var den store haugen for noe? En gruppe med kanadiske og amerikanske arkeologer har gått gjennom de arkeologiske bevisene og prøvd å tolke denne konstruksjonen. Forskningen er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Og de mener at det kan være et krigsmonument for et slag eller krig som sannsynligvis er glemt for flere tusen år siden.

Soldater?

De begravde levningene inne i trinnene fulgte flere mønstre. Blant annet er det nesten bare snakk om knokler fra voksne eller unge mennesker.

Dette er ikke typisk for gravsteder fra disse tidsperiodene, som pleier å ha en overvekt av unge barn og eldre mennesker, rapporterer forskerne.

De mener det er snakk om soldater, blant annet på grunn av aldersspennet. I gravene er det funnet gjenstander som knytter dem til krig, blant annet mange små kuler som ble brukt til slynger - et vanlig våpen.

Arkeologene mener også at det er klare mønstre i begravelsene, som tyder på at de ikke har blitt tilfeldig gravd ned. I en del av monumentet var det en overvekt av folk som hadde blitt begravd med disse kulene, i en annen del hadde folk blitt gravlagt sammen med hesteknokler.

Dette kan kanskje henge sammen med hva slags militær rolle de hadde i livet, mener forskerne. Det er tidligere dokumentert at hester kan ha blitt brukt til å trekke vogner i krig her på denne tiden.

Kunnskapen om samfunnene i Mesopotamia kommer blant annet fra steler. Dette er stående minnesteiner som kan formidle historie, legender og lover.

Forskerne peker på at bilder av mange døde som samles i massegraver etter slag dukker opp flere steder, for eksempel på «Gribbenes stele», som er datert til rundt midten av 2000 f.Kr, ifølge denne oversikten fra den østeriske assyrologen Walther Sallaberger.

Dette bildet brukes som symbol på både seier og straff for den tapende parten, men forskerne argumenterer for at Det hvite monumentet ikke er en del av denne tradisjonen.

Massegravene på inskripsjonen ser kaotiske ut, mens gravene de har funnet her virker mer organiserte.

Krigsmonument?

Siden alle levningene har blitt gravlagt med det som kanskje er militært utstyr, mener forskerne at dette kanskje er bygget som et slags monument for å hedre de døde.

De er også gravlagt på et sted det allerede fantes et monument, og haugen ble endret for å gravlegge soldatene der. Gjenbruk av hellige steder er kjent fra mange steder i verden.

Noen av vikingene som dro til Skottland valgte for eksempel å gravlegge sine døde ved eldgamle monolitter, som hadde stått der i flere tusen år før vikingene kom. Les mer om dette på forskning.no.

Dermed mener forskerne at dette monumentet handlet om å hedre de avdøde, ved å gravlegge dem i et svært synlig monument. Men hvorfor disse menneskene døde, og om slaget førte til seier eller tap for de gravlagte sier ikke arkeologien noe om.

Referanse:

Porter mfl: “Their corpses will reach the base of heaven”: a third-millennium BC war memorial in northern Mesopotamia?. Antiquity 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.58. Sammendrag