Steinsirklene markerer graver, og mange av disse gravene hadde levninger etter babyer.

Barnegravene i Østfold: Dette vet vi om det unike funnet

De nyoppdagede gravene inneholder nesten utelukkende babyer – som har blitt gravlagt over flere hundre år. Hvordan vet forskerne at det var aller flest spebarn som ble gravlagt her når kroppene var brent?

I desember i fjor avdekket arkeologer fra Kulturhistorisk museum et helt ukjent gravfelt ved et pukkverk utenfor Fredrikstad. 

De annonserte nylig funnet, og arkeologene er midt i arbeidet med å både beskrive og analysere levningene etter menneskene som er gravlagt her. 

Her har altså arkeologene gravd ut 41 graver som likner på hverandre. 

Følelser knyttet til sorg rundt tap av barneliv gjør dette så sterkt og menneskelig. Her aner vi at fortidens mennesker ikke var så ulike oss selv.

Håkon Reiersen

– Det var store, fine steinsirkler som var mellom en og to og en halv meter i diameter, sier Guro Fossum til forskning.no. Hun er arkeolog ved Kulturhistorisk museum og utgravningsleder. 

Fossum forteller at de egentlig skulle undersøke noen langt eldre boplasser fra steinalderen, men så dukket disse steinsirklene opp. 

Sirklene var graver med kremerte rester av døde mennesker. Gravene er hovedsakelig fra tidsrommet mellom 800 til 200 år f.Kr. Og de aller fleste viste seg å inneholde levningene etter små barn. Men hvordan har arkeologene funnet ut av det når levningene har blitt brent? 

Dronebilde som viser flere av gravene fra lufta. Sirklene er ganske like, og de er mellom en og to meter i diameter.

Veldig lite levninger

– I nesten alle gravene fant vi litt rester av kremerte menneskebein, men det var veldig lite bein.

Fossum forteller at det totalt var rundt 0,1 gram til 240 gram bein i hver grav. 

Det er noen forskjeller mellom gravene. Noen levninger var lagt ned i urner, mens i andre graver er det både aske og knokler fra likbålet som er lagt i en grop under steinsirklene. I mange graver er det bare noen få brente bein som er lagt ned under steinene. 

Dette er såkalte branngraver, som var den vanlige måten å begrave avdøde på i denne tidsperioden i Norge.

Flest babyer

Knoklene fra alle disse gravene ble sendt til en knokkelekspert – en osteolog i Lund.

– Hun tok fort kontakt, og sa at det så ut som barnegraver. 

Arkeologene hadde ikke lagt merke til dette under utgravningen, men osteologen hadde spesielt lagt merke til biter av skalletaket. Dette er den ytterste delen av hodeskallen, og hos små barn er den veldig tynn.

Og det viste seg at mange av gravene inneholdt levningene etter svært små barn. 

– Det er en stor overvekt av babyer. 16 av dem er nyfødte, og noen av de er kanskje ikke fullgåtte svangerskap en gang. 

– Unikt

Arkeologene hadde også funnet et lite kjeveben hvor tennene enda ikke hadde brutt fram. 

– Det er utrolig unikt med så mange spedbarnsgraver på samme sted, sier Guro.

– Det spesielle her er at barna har fått sitt eget gravfelt. Vi kjenner til svært få lignende funn. 

Det er også bare to voksne som ligger her, men den ene av disse gravene er noen hundre år yngre enn de yngste barnegravene. Det er også noen graver med litt større barn på fire til seks år, men de fleste er svært små. 

Radiokarbondateringer av levningene fra gravene viser at de aller fleste ble begravet mellom 800 og 200 f.Kr, ifølge Kulturhistorisk museum. Det er også to graver som er eldre, fra rundt 1300 f.Kr. til 1000 f.Kr. 

Et eksempel på en åpnet grav, med kremerte rester og rester av likbålet i midten.

En møteplass

– Vi har også funnet massevis av kokegroper og ildsteder rundt  gravene, sier Fossum. 

De var i bruk samtidig som mange av begravelsene. Dette kan bety at dette var et sted folk samlet seg og hadde sammenkomster, kanskje i forbindelse med begravelsene. 

Det er ikke snakk om gravhauger. Dette er steinsirkler og spiraler på flatmark. 

Guro Fossum trekker fram et lignende gravfelt i Østfold kalt Gunnarstorp. Dette ble gravd ut på 1950-tallet, men her var det mange forskjellige folk, gamle, voksne, og barn. 

Men gravene er svært like som spedbarnsgravene. Dette forteller kanskje noe om at menneskene her behandlet de avdøde, små barna og andre avdøde på samme måte. 

– I den perioden her fikk alle en grav, spedbarna var en del av felleskapet. 

– Vi kan ikke utelukke noe rituelt her, som at de ble ofret. Men gravene skiller seg ikke fra andre graver fra perioden og det er ingenting som tilsier at de ble ofret. 

En kvinne sitter på huk foran en steinsirkel på bakken, fylt med steiner i et mønster som krysser sirkelen.
Foto fra utgravingen på Gunnarstorp i Østfold på 1950-tallet.

Hun forteller også at det går flere såkalte hulveier rett ved siden av gravfeltet. Det er forsenkninger i landskapet og er rester av stier og veier som folk har brukt i lang tid. 

– Ettersom gravfeltet og hulveiene ligger rett ved siden av hverandre er det grunn til å tro at de var i bruk samtidig. 

– Dette er en plass som folk har ferdes gjennom. 

– Kanskje er det et lokalsamfunn som har brukt dette som gravplass for sine barn, og det er en tradisjon som har vart i flere århundrer. 

– Det er så menneskelig

– Det er et veldig spennende funn, særlig siden det er sjelden man har så gode data og kan konkludere så tydelig om praksis rundt barnegraver, sier Håkon Reiersen til forskning.no. 

Han er førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Stavanger, og er spesialisert på jernalder og vikingtid. Han har sett på beskrivelsene av de nye funnene til Kulturhistorisk museum. 

– Følelser knyttet til sorg rundt tap av barneliv gjør dette så sterkt og menneskelig. Her aner vi at fortidens mennesker ikke var så ulike oss selv.

– På dette gravfeltet har samfunnet gjennom århundrer hatt et eget sted for å bearbeide og sørge over det ufattelige. 

– Viktig grafelt

Gravfeltet er unikt i europeisk sammenheng, ifølge Kulturhistorisk museum. 

Reiersen sier seg enig i dette. 

– Jeg kjenner ikke til at det tidligere er funnet et felt med bare barnegraver, så dette gravfeltet er veldig viktig. 

Det kan ha vært lignende gravfelt andre steder også, men de er enten ikke avdekket enda, ellers så er ikke levningene godt nok bevart til å kunne aldersbestemme hvem som lå i gravene. 

Han trekker fram at det sannsynligvis var høy barnedødelighet på denne tiden.

– En studie av skjeletter fra bronsealder og jernalder i Rogaland viste at over 40 prosent av de døde var spedbarn, barn eller ungdom. 

Reiersen påpeker at det ikke er så vanlig med store gravfelt fra denne tiden i Norge, men at dagens Østfold er blant områdene som skiller seg ut. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning om arkeologi og historie:

Powered by Labrador CMS