I Nederland har arkeologer oppdaget en stor, 4.000 år gammel helligdom som har fått tilnavnet «Nederlands Stonehenge».

Det ble funnet tre gravhauger på stedet. Den største inneholdt 60 menn, kvinner og barn og hadde en diameter på 20 meter. I tillegg fungerte den som en solkalender som markerte viktige tider på året, som høytider og innhøstingsdager samt årets lengste og korteste dager.

Ifølge utgravningsteamet er det hellige området det første i sitt slag som er funnet i Nederland. Til sammen strakte helligdommen seg over et område som tilsvarer tre fotballbaner.

les også

Slik ble Stonehenge brukt som solkalender, ifølge ny teori

– Mye større enn vi har trodd

Ifølge Mads Lou Bendtsen, vitenskapelig leder ved Nationalmuseet i København, er størrelsen interessant.

– Størrelsen viser at steinaldersamfunnene var mye større enn vi har trodd, sier Bendtsen.

– Tidligere har man trodd at de var små grupper i skogen. Men de senere årene har man innsett at det fantes store, organiserte samfunn på denne tiden.

Niels Nørkjær Johannsen er enig. Han er arkeolog ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Det var ikke en nasjonalstat, men mer et høvdingdømme, og dette stedet markerte et maktsentrum. Flere ting tyder på at det var et samfunn som lå langt fremme i utviklingen, sier han.

En bemerkelsesverdig perle

I en av gravene fant de nederlandske arkeologene en glassperle som ble analysert og viste seg å stamme fra Mesopotamia, der det moderne Irak ligger i dag. Ifølge Mads Lou Bendtsen har perler vært en eksotisk og sjelden gjenstand.

– Det er eksepsjonelt at de har funnet en perle som kommer helt fra Midtøsten. Noe av det mest eksotiske vi kjenner til fra Danmark på denne tiden, var jadeøkser som ble hentet fra Alpene, sier han.

– Så perlen vitner om et samfunn som var i kontakt med andre kulturer langt borte.

Vi må 600 år framover i tid, til 1400 f.Kr., for å finne perler fra Mesopotamia i Danmark.

– Perlen viser at de hadde gode forbindelser, når de har kunnet handle eller bytte til seg noe slikt. Eller kanskje har de fått den som gave i forbindelse med en allianse. På den måten innvarsler den også bronsealderen, da internasjonal handel for alvor spredte seg til Nord-Europa, sier Niels Nørkjær Johannsen.

Regionalt senter for soltilbedelse

Johannsen forteller at det nederlandske funnet også skiller seg ut fordi det har vært mulig å tolke hvordan helligdommen ble brukt.

De nederlandske arkeologene mener at den største gravhaugen ble brukt som et observatorium der en prest kunne observere sol, måne og stjerner.

Det fantes også rader med stolper på gravplassen. De dannet trolig en passasje der likene ble båret i prosesjon mot gravplassen. I tillegg ble stedet brukt til ofringer, feiringer og andre ritualer.

– Tolkningen av hvordan helligdommen ble brukt, er veldig plausibel, gitt det vi vet fra bronsealderen.

– Her blir astronomien virkelig viktig, og solen tillegges stor betydning for blant annet overgangen fra liv til død, sier Johannsen, som ser funnet som et uttrykk for et samfunn som lå i forkant av utviklingen.

Han mener helligdommen kan ha vært sentrum for et religiøst eller kulturelt fellesskap for en hel region, omtrent som Stonehenge var det for store deler av England. Et sted der folk kom for å utøve sin religion.

Utgravningen i den nederlandske byen Tiel fant sted i 2017. Siden den gang har forskerne brukt seks år på å analysere funnene i laboratorier for å forstå konteksten.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Stonehenge kan ha blitt flyttet fra et helt annet sted i Storbritannia

les også

Hvordan kunne en av Danmarks viktigste middelalderhavner forsvinne så plutselig?