Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

En røntgenundersøkelse av kobberplaten viser en kirkebygning med tårn og tak, søyler og vinduer.

(Foto: Annette Øvrelid / Røntgen: Bettina Ebert / Arkeologisk museum, UiS)

Sensasjonelle arkeologiske funn i Stavanger domkirke

I nærmere 500 år trodde man det ble sendt til Danmark og smeltet om under reformasjonen. Nå kan det vise seg at relikvieskrinet til Stavangers skytshelgen aldri forlot Domkirken.

Andreas Vikøren Kommunikasjonsrådgiver Arkeologisk museum

Universitetet i Stavanger

onsdag 22. mai 2024 - 11:49

På St. Svithuns dag 2. juli 1517 gikk Stavangers siste katolske biskop, Hoskuld, inn i Domkirkens nordre sakristi sammen med fire betrodde menn.

Han ville i vitners nærvær føre en liste over alle Domkirkens relikvier. Ikke minst relikvieskrinet med armbeinet til byens skytshelgen, biskop St. Svithun av Winchester.

507 år senere kan arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS) ha funnet restene av relikvieskrinet gjemt i krypten under det nordre tårnet i Stavanger domkirke.

Røntgenundersøkelse avslørte

Arkeologene kobler disse funnene opp imot relikvieskrinet til St. Svithun.

Funnet består av en forgylt kobberplate på fem ganger ti centimeter. Den har små hull langs kantene. Det tyder på at den har vært festet til en større gjenstand, for eksempel en treplate.

Arkeologene ser dette i sammenheng med en forgylt sølvmedaljong med dyremotiv og flere dekorative edelsteiner av glass.

– Vi ble svært overrasket da vi gjennomførte en røntgenundersøkelse av kobberplaten. Bildet avdekker tydelig en kirkebygning med tårn og tak, søyler og vinduer, forteller konservator Bettina Ebert.

Ifølge arkeologene kan alle disse funnene kobles opp imot relikvieskrinet til St. Svithun.

– En sensasjon

Utgravingen ble gjennomført av et forskerteam fra Arkeologisk museum ledet av Sean Denham. Med seg hadde han forskerne med Margareth Hana Buer og Bettina Ebert.

– For kirken og byen er dette funnet en sensasjon, sier Denham.

Ifølge kildene hadde Stavangers første biskop, engelskmannen Reinald, med seg armbeinet av St. Svithun allerede i år 1112. Domkirken ble viet til St. Svithun da den stod ferdig cirka år 1125.

Relikvien ble da plassert på høyalteret.

– Armbeinet til St. Svithun var verdifullt. Det ville vært møysommelig pakket inn i vakkert tøy. Deretter ville det vært plassert i et skrin av gull med edelstener i vakre farger. Slike relikvieskrin, formet som hus, fantes det flere av i Norge i middelalderen. Få er bevart, forklarer forsker Buer.

Reformasjonen skulle utradere all katolsk «overtro». Det betød blant annet at alle skattene i Domkirken skulle fjernes og ødelegges.

Funnene gjør at forskerne nå tror at en rekke av kirkens skatter sannsynligvis ble reddet unna og gjemt i krypten.

Gjenstandene ble funnet under en forskningsutgraving i Stavanger domkirke.

Funnet tilfeldig

Det var det tilfeldige funnet av en 700 år gammel elfenbensfigur av Melkior i kjelleren under det nordre tårnet i Domkirken i fjor, som førte til utgravingen i kjelleren. Det resulterte i en rekke unike funn som begeistrer forskerne. Melkior var en av de tre vise menn.

– I mengde og betydning har funnene i kjelleren overgått alle forventninger. De reflekterer mer enn 1.000 år med Stavangers historie. De forteller at Stavanger domkirke og byen hadde geistlig rikdom og kontakter mot pavekirken. Det har vi ikke sett tidligere i det arkeologiske materialet, sier Denham.

Disse skattene med mer vil besøkende få muligheten til å se under jubileumsutstillingen i 2025.

Se flere funn fra biskopens skattkammer i bildekarusellen under:

I tillegg til elfenbensfiguren som forestiller Melkior, ble det funnet en elfenbensfigur som forestiller Jomfru Maria. De to figurene hørte til to forskjellige altertavler. Utskjæringene er av svært høy kvalitet med spor av maling og forgylling. På 1300-tallet ble slike altertavler laget i Frankrike og England. I tillegg til figurene fant arkeologene Jesu fot fra et krusifiks.

Det nordre tårnet var biskopens kontor. Noen av funnene peker mer mot dagliglivet i middelalderen. Det ble blant annet funnet to skjeer: en spiseskje og en øreskje. Sistnevnte tilsvarer middelalderens Q-tips.

Utgravingen resulterte også i Stavangers største middelalderske myntfunn: 160 mynter og brakteater, i tillegg til 60 fragmenter. Basert på myntenes størrelse og form tror arkeologene at de fleste stammer fra middelalderen.

Et eksklusivt segl fra Pave Bonifatius VIII (1294–1303). Seglet viser fremdeles deler av navnet til paven. Den andre siden viser Peter og Paulus. Seglet ville ha vært festet til en pavelig bulle, et brev fra paven. I dette tilfellet var det trolig adressert til biskop Arne.

Et brikkevevd gullbånd som trolig har tilhørt et større praktplagg, for eksempel en bispekåpe.

I et hjørne av kjelleren ble det oppdaget et gravkammer. Plasseringen og konstruksjonen tyder på at gravkammeret tilhørte en person av høy status, mest sannsynlig en biskop. Dessverre ble graven forstyrret på et eller annet tidspunkt. Det gjør det vanskelig å knytte funnene til den opprinnelige graven.

Hundrevis av biter fra de gamle glassmaleriene i Domkirken. Dette gjør at arkeologene enklere kan rekonstruere hvordan vinduene så ut for flere hundre år siden.

Flere forgylte religiøse fragmenter ble funnet i krypkjelleren. Fragmentene har inngått i større gjenstander, for eksempel monstranser eller prosesjonskors, som ble brukt under messen.

Et vakkert emaljert beslag med detaljert geometrisk mønster. Beslaget er typisk metallarbeid fra de britiske øyene i sen vikingtid. Det viser at Stavanger hadde gode handelsnettverk allerede da.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.