– De var sjøkonger, de som holdt til her på Avaldsnes i jernalder og vikingtid. Det var en slags landbase for sjøkonger, sier Dagfinn Skre.
I dag er Avaldsnes et lite tettsted med litt under 3000 innbyggere.
Men den gården som har gitt navn til denne lille plassen på Karmøy i Rogaland var en gang i tiden et maktsenter. Sjøkongene som holdt til her kontrollerte en skipsled, Nordvegen – selve opphavet til navnet på landet Norge. Tre av dem ble begravet et steinkast unna Avaldsnes, der det er funnet tre vikingskip i gravhauger.
Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres.
Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.
Målet til Skre den gangen i 2011-2012 var å finne spor etter vikingtiden, eller eldre tider.
– Vi fikk resultater, særlig fra perioden 200-600, forteller han.
Men på 1960- og 70-tallet ble det laget parkeringsplass foran Avaldsnes kirke. Noen av sporene etter en kongsgård fra vikingtiden forsvant nok i det arbeidet, tror Skre. I tillegg har nok graving av graver omkring kirken tatt mye.
– Vi fant lite fra vikingtid. Det var en skuffelse.
Sporene etter vikingtiden rundt Avaldsnes kirke var i stor grad borte.(Foto: Jonny Engelsvoll/Aerophoto Norge AS)
Enormt, imponerende og helt ukjent
Men rett før to sesonger med utgravinger var over, oppdaget Skre og kollegaene et byggverk.
– Det dukket rett og slett opp en overraskelse fra middelalderen, forteller den erfarne arkeologen.
Nøyaktig hva det var visste de ikke. Men en slags kjeller i en større, ukjent steinbygning.
Det måtte nye tillatelser og ny finansiering til. Så endelig, i 2017, kunne Skre lede en ny utgraving på stedet.
– Da gravde vi ut det som viste seg å være et ukjent kongsgårdsanlegg i stein. Det ble påbegynt i 1250-årene, og sto ferdig kort tid etter 1300, forteller Skre.
Det enorme bygget var en gang 80 meter langt, og direkte tilknyttet kirken som står på Avaldsnes den dag i dag.
– Den var vendt ut mot Karmsundet, som er en del av seilingsleden Norvegen. Alle som seilte vestkysten av Norge, seilte der. Det må ha vært et imponerende syn, sier Skre.
– Det var ikke det vi lette etter. Men det var jo helt vilt fantastisk!
Et mektig syn. Sånn kan kongsgården fra middelalderen på Avaldsnes ha sett ut.(Illustrasjon: Arkikon, Ragnar L. Børsheim)
Det enorme bygget ble brent ned og etterlot seg få spor.(Illustrasjon: Arkikon, Ragnar L. Børsheim)
Kirken på Avaldsnes ble bygget av Håkon Håkonsson rundt 1250.
Annonse
Trekk ved kirken, og noen opplysninger i sagaene og brev fra middelalderen tydet på at det hadde blitt bygget mer.
– Men det var aldri klarlagt hva det var før vi fant det anlegget. Kirken dannet nordfløyen, og vi fant da østfløyen i kongsgårdsanlegget, forteller Skre.
Han sammenligner bygningen med Håkonshallen i Bergen – som riktignok var større, høyere og bredere, men ikke så veldig mye lengre.
– Så det har vært litt av en bygning! Og dette fant vi da restene av.
Fra utgravingen av kongsgården i 2017.(Foto: Cathrine Glette)
Dagfinn Skre har ledet mange utgravinger i løpet av en lang karriere, men funnet av den ukjente kongsgården var helt spesiell.(Foto: Privat)
Tettet et hull i historien
Kongene på denne tida kjempet for å få et presteskap som ikke var underlagt biskopen, forteller Skre. Håkon V Magnusson fikk innvilget dette av Paven i 1308, og et slikt presteskap ble innvilget i fire kirker, deriblant den på Avaldsnes.
– Det var kongens lojale presteskap som holdt til her. Og kongen besøkte ofte, forteller Skre.
Mange kongebrev er nemlig skrevet på Avaldsnes fra 1308 og utover.
Men kongen kjempet ikke bare mot presteskapet, han kjempet også mot de tyske kjøpmennene hanseatene. Den storslåtte kongsgården på Avaldsnes ble brent ned av hanseatene i disse stridighetene, i 1368.
– Det var også noe av det fantastiske ved dette funnet. Vi kunne plassere det så direkte inn i historie som lå der, det var et hull – og det kunne vi fylle.
Erstatningen som kongen krevde etter herjingene fra hanseatene var nemlig veldig stor.
– Historikere har påpekt at den er usedvanlig stor. Men nå forstår vi hvorfor. Det var jo en enorm steinbygning som forsvant.
Annonse
Etter hvert som Norge fikk felles konge med Danmark, ble Avaldsnes og Vestlandet perifert. Og eierskapet til det som sto igjen gikk over til kirken og ble til prestegård.
Dronning Sonja besøker utgravingen av kongsgården på Avaldsnes.(Foto: Cahtrine Glette)
Dagfinn Skre under utgravingen på Avaldsnes i 2017. Den lille plassen var et maktsenter i tusenvis av år.(Foto: Cathrine Glette)
Å følge funnet
Etter et langt liv med utgravinger har det blitt en del utrolige funn, forteller Skre. Han ledet blant annet den store utgravingen av vikingbyen Kaupang mellom 1999-2003. Utgravinger i middelalderbyen i Oslo og i 1975−6 og i Ringebu stavkirke 1980-81 sitter også i som sterke minner.
– De første tingene man finner, tidlig i karrieren, husker man også spesielt godt, sier Skre.
Men det er noe med utgravingen på Avaldsnes, den siste der han var ansvarlig for hele prosjektet, som har satt spor.
– Det er jo sånn med arkeologi, at du har tanker om hva du skal finne. Du legger planer, du forbereder deg. Men du vet ikke hva du finner før du finner det, sier Skre.
– Det er en sånn nesten eksistensiell kvalitet i arkeologien, at man er nødt til å omstille seg. Du kan ikke diskutere med det du finner, det er sånn som det er.
Utfordringen, forteller Skre, er å klare å følge funnet. Å hele tiden være på alerten for det som ikke passer inn i det man tror, å ta det inn over seg, og finne ut hvordan man skal grave videre for å forstå mer. Det er det som har gjort at han alltid har vært så glad i feltarbeid.
– Møtet med fortiden er så veldig konkret. Og det mest konkrete og voldsomste møtet mitt med at ting var annerledes enn jeg trodde, det var den kongsgårdopplevelsen.
