Denne artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - LES MER.
Bak sommerens roing lå mer enn ti år med forskning
Det var heller ikke tifeldig at vikinghornet gjallet under fotballkampene.
Forsker mener at roingen kan forstås som en akt i et rituale. Og dette ritualet tilførte fotballen noe viktig.(Foto: Bryan Berlin / WikiPortraits / Wikimedia commons / CC BY-SA 4.0)
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Publisert
– Det var fantastisk å se Norge i fotball-VM 2026. Det viser hvordan ritualer, som Norges roing, kan skape forbindelser mellom folk som ikke kjenner hverandre fra før.
Det sier Ted Matthews, designforsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Og som om det ikke var nok.
Ted Matthews er designforsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og heier på Norge.(Foto: AHO)
– Fotballeventyret samlet Norge som nasjon med positiv, inkluderende energi. Det viser at fotball kan bidra til å skape øyeblikk der folk opplever følelsen av fellesskap, sier Matthews.
For det var ikke bare supportere som rodde. Det gjorde kronprinsen, stortingspresidenten, Haaland, Ødegaard og resten av spillerne. Og ja, nesten hele folket rodde også for landslaget.
– Det var rørende å se hvordan spillerne ble tatt imot da de kom hjem til Norge og slottsplassen, sier engelskmannen, som heier på Norge.
Ritualer skaper fellesskap
For mer enn ti år siden, i 2015, innledet Matthews et mangeårig forskningssamarbeid med Norges Fotballforbund (NFF).
Det handlet om hvordan design av ritualer kan bidra til å styrke fotball-opplevelsen både for supportere og spillere.
– Ritualer er en fantastisk måte å skape identitet, tilhørighet og fellesskap på. De kan forstørre opplevelser. Og de kan skape forbindelser mellom folk som ikke engang kjenner hverandre fra før, sier designforskeren.
Han understreker at det ikke handler om å finne opp eller designe ny mening og nye opplevelser. Det handler om å forstå hva som allerede gir mening for folk, og gripe fatt i det og løfte det.
– Ritualer kan hjelpe med å fange en følelse og bidra til å utvikle og forsterke disse følelsene som skaper minneverdige opplevelser, sier Matthews.
Forsker testet nye ritualer sammen med NFF
Ted Matthews har samarbeidet med Norges Fotballforbund gjennom mer enn ti år, først som ung forsker og senere som designforsker.
Arbeidet med Fotballforbundet inngår som en sentral case i Ted Matthews doktorgradsprosjekt fra 2021.
Matthews gjennomførte sin utforsking av meningsfulle ritualer i fire faser:
Kulturell analyse.
Utvikle en meningsfull historie.
Identifisere sentrale vendepunkter i fotballopplevelsen.
Designe og teste ut nye ritualer.
De fire fasene er gjennomført med bred involvering av fotballfans, spillere, supporterklubber og andre sentrale personer og organisasjoner – både i og utenfor Norges fotballforbund.
Annonse
Forskeren har involvert deltagerne gjennom intervjuer og kreative verksteder.
Han har også involvert designstudenter fra AHO i arbeidet med å utvikle meningsfulle ritualer.
Fotball-opplevelse i fem akter
Matthews har i samarbeid med fotballforbundet utviklet en dramaturgisk modell med fem akter for å designe og skape meningsfulle opplevelser rundt fotballen.
Det har han gjort basert på kunnskap om ritualer fra sosialantropologi. Dette er studiet av mennesker og hvordan vi lever, organiserer oss og uttrykker kultur i ulike samfunn.
Med ritualer utvides fotballopplevelsen til å inkludere det som skjer før, under og etter kampen, ikke bare det som skjer i 90 minutter pluss tilleggstid på kamparenaen.
Akt 1: Før kampen: Det handler om å bygge forventning og identitet i oppladningen til kampen. Hvordan skape kampfølelse i byen? Hvordan få folk til å føle at noe viktig nærmer seg.
Akt 2: Oppbygging til kamp:Dette er fasen når supportere og spiller beveger seg mot stadion og ankommer arenaen. Det handler om å skape stemning, forventninger og følelsen av å være en del av noe større.
Akt 3: Selve kampen: Dette er det naturlige høydepunktet i opplevelsen. Kampen kan iscenesettes med symboler, sanger, fellesskap på tribunen og følelsen av en spesiell anledning.
Akt 4: Nedtrapping av kampen: Dette er perioden rett etter sluttsignalet. Dette er en kritisk fase i å skape minneverdige opplevelser. Det handler om å iscenesette en tydelig avslutning ved å feire seire, markere avslutningen, anerkjenne supporternes deltagelse og vende tilbake til det hverdagslige.
Akt 5: Etterpå: Få kampen til å leve videre også i dagene etter kampen. Det handler blant annet om å reflektere over hva som skjedde, fortelle historien videre, bygge mening rundt opplevelsen og koble kampen til en større fortelling om fellesskapet.
I hver av de fem fasene er det mulig å utvikle og prøve ut stadig nye ritualer, forklarer forskeren.
Annonse
Gjennom årene har det resultert i en serie av ideer til ritualer. Noen er satt ut i livet, mens andre ikke har blitt tatt i bruk.
Kan fotball redde verden?
I starten av prosjektet, for rundt ti år siden, kom det opp en idé om å blåse i et vikinghorn som et ritual før, under og etter kampen. Ideen ble skrinlagt den gangen.
I år ble vikinghornet tatt i bruk som oppspill til å ro for Norge.
– Jeg fant ikke opp roingen, understreker Ted Matthews.
Den ideen kom fra en av medlemmene i Oljeberget, fotballandslagets supporterklubb.
– Men jeg har bidratt til å utvikle et tankesett for å skape meningsfulle ritualer og utvide fotballopplevelsen, sier forskeren.
I vår holdt Matthews og Pearse Connolly, som er ansvarlig for digitale tjenester i Norges Fotballforbund, foredrag om hvordan ritualer brukes som vekst-strategi for det norske fotballandslaget.
De var invitert til å dele sine erfaringer på konferansen UEFA Grow conference on Communications, Marketing and Commercial Affairs i Wien. Det er en årlig konferanse som arrangeres av det europeiske fotballforbundet (UEFA).
«Kan fotball redde verden og bringe folk sammen igjen?» var et av spørsmålene som ble stilt.
Det norske eksempelet kan gi håp i en verden preget av økt splittelse, mener Matthews.
Referanser:
Annonse
Edward Matthews: Exploring Sacred Service Design. Doktorgradsavhandling fra Institutt for design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), 2021.
