Geir hadde viet livet til jobben og hadde ikke hatt en eneste sykedag. Nå var han HR-direktør. Så ble han rammet av Multippel sklerose (MS). Etter det første anfallet strevde han med utmattelse og ble langtidssykemeldt. 

Marita, administrerende direktør, var forståelsesfull i starten, men tok ikke så mye kontakt. Geir måtte organisere møter i forbindelse med sykefraværsoppfølgingen selv. 

Han karet seg tilbake i 70 prosent jobb, og ønsket var å komme helt tilbake. 

Men på et møte i forbindelse med sykefraværsoppfølgingen skjedde det noe som la forholdet til den administrerende direktøren i grus. 

Det skinte igjennom at Marita tvilte på at han virkelig var syk. Geir merket også sinnet hennes som hun ikke klarte å tilsløre. Marita problematiserte situasjonen med sykefraværet og innrømmet at hun tok på seg rollen som djevelens advokat. 

Geir følte seg angrepet og overkjørt. Da sykepengeperioden var over, tvang han seg tilbake i 100 prosent stilling selv om han fortsatt var dårlig. 

Han tenkte at hvis det er greit å behandle andre sånn, får han heller jobbe på lavbluss. Forholdet til direktøren var ødelagt, og en dag skulle han vise henne hvor feil hun tok.

Lite å finne om ledelse og sykdom

Historien over er en av de fiktive fortellingene fra en ny bok: «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte», skrevet av Hans Christoffer Aargaard Terjesen, ekspert på ledelse ved OsloMet. 

Boka bygger på Terjesens tidligere forskning og erfaringer samt hans doktorgradsarbeid. Der utforsket han hva som gjør at ledere lykkes med sykefraværsoppfølging – og hva som skjer når det går galt.

– Da jeg skrev doktorgraden, skjønte jeg at dette er altfor samfunnsrelevant til at det kan pakkes bort i forskningsverdenen, sier Hans Christoffer Aargaard Terjesen om årsaken til at han ville skrive boken. 

Den andre grunnen er at han under doktorgradsarbeidet oppdaget at det nesten ikke finnes ledelseslitteratur som er opptatt av sykdom. 

– Dette er den første boken om ledelse i Norge og internasjonalt som faktisk har skade og sykdom som utgangspunkt. 

Omtanke som slår feil 

I mange yrker trenes det mye på tilfeller hvor det går galt. Ledelsesforskningen er ikke så opptatt av feil, sier Terjesen.

Men når noen blir alvorlig syke eller står i en livskrise, kan feilslått ledelse ramme hardt, sier han.

Når det feiler, skyldes det som oftest ikke at lederen er vrang, sjefen gjør sitt beste. Likevel kan den ansatte føle seg sviktet. 

Terjesen gir et eksempel i boken med historien om Emma som ble diagnostisert med endometriose etter eskalerende smerter. Sterke smerteanfall og sykehusinnleggelser gjorde at hun ble 100 prosent sykemeldt over lengre perioder. 

Lederen, Simen visste lite om Emmas sykdom og tenkte det beste var å gi ubegrenset tid og rom. Han tok sjelden kontakt annet enn om konkrete arbeidsoppgaver. 

Over tid følte Emma seg usynlig og frakoblet teamet. Da hun midlertidig var tilbake, opplevde hun ikke varme eller at noen anerkjente hennes kamp. 

Hun visste ikke at Simens stillhet var hans måte å vise omtanke. Hun følte seg alene, og til slutt glapp jobben.   

Å gi tid og rom er bra, sier Terjesen, men det trengs noe mer for at det skal bli god sykefraværsoppfølging. En kombinasjon av de ti nøklene i boka kan ses på som verktøy i en verktøykasse, sier han. 

– Et havari uten like

Noe annet som kan bli uheldig, er om lederen går inn for å gi en skikkelig peptalk eller en oppstrammer, kanskje ved å påpeke hvor skadelig det er for bedriften med lange sykemeldinger. Målet kan være å gi den ansatte styrke til å ta seg sammen. 

– Det blir en måte å håndtere det på som blir et havari uten like, og noe jeg ikke anbefaler, sier Terjesen. 

Det kan godt være personen kommer tilbake på jobb, slik at det ser ut som strategien lyktes på papiret. Men det er ikke så bra om den ansatte kommer tilbake med et ønske om å slutte så fort som mulig. 

– Noe jeg skriver gjentatte ganger i boken er: Gjør for andre, ikke som du vil at andre skulle gjort for deg, men som andre ville gjort for seg selv. 

Mener mange glemmer første trinn

De ti nøklene i boken skal bidra til at de ansatte kommer tilbake i arbeid på en god måte. 

Under er de tre første. Nummer en er: Å vise forståelse, empati og tillit og utstråle genuin tro på at situasjonen er reell.

Det var noe av det som gikk galt i historien om Geir og Marita i starten.

– Det er superbanalt, sier Terjesen, men viktig.

– Alle nøklene baserer seg på at man er i stand til å etablere tillitsfull og nær relasjon. Uten det blir det veldig vanskelig å utøve god ledelse. Men mange glemmer første trinn.

Terjesen håper boken vil være til nytte for ledere og HR-personer, men også andre som jobber med sykemeldte.

– I doktorgradsarbeidet var det saker hvor det gikk galt og hvor det gikk bra. Jeg gikk på kryss og tvers av de vellykkede sakene og dro ut ledelsespraksiser som disse lederne hadde brukt. 

Trenger ikke vente på liste fra den syke

Nøkkel nummer to er: å raskt tilrettelegge for den ansatte og gi vedkommende stor grad av fleksibilitet. 

Istedenfor å vente på at den ansatte kommer med en liste, kan lederen være litt i forkant, og komme med forslag til tilrettelegging, sier Terjesen. 

– En kan vise at man med hjerte har satt seg litt inn i sykdommen, og spørre om ulike tiltak kan være til hjelp. 

Måter å tilrettelegge, kan være å se på skjerming fra lyd eller lys, et annet kontor, hjemmekontor, utføre oppgaver når det passer bedre for den sykemeldte ansattes rytme, skjerming fra visse arbeidsoppgaver eller personer, forklarer Terjesen.

– Mange arbeidsplasser kan være på fremfot. Hvis man gjør det på en nennsom og kjærlig måte, viser man at «vi gjør alt for deg». Faderullan for en gave det er. 

I boken gir Terjesen et fiktivt eksempel med mekanikeren Tormod som får migrene. Anfallene trigges av det støyende miljøet på verkstedet og muligheten til å forbli i arbeidslivet ser blek ut. 

Arbeidsgiveren skaffet seg mest mulig informasjon om sykdommen og strakk seg langt for en verdsatt ansatt. Tormod ble tilbudt en lederrolle på kontor, med fleksibel arbeidstid, tilpasset dataskjerm og spesialbriller. Han fikk også en time hos privat nevrolog på bedriftens regning.  

Stoppe den ansatte fra å kjøre på for hardt 

Den tredje nøkkelen er: å ta styringen ved å justere forventninger og sikre en gradvis og stabil tilbakeføring til arbeid.

– Lederen må tørre å bremse, sier Terjesen. 

Det kan være fort gjort å ha for ambisiøse mål når en ansatt som vanligvis presterer høyt, kommer delvis tilbake på jobb. Den ansatte selv kan også sette seg for høye mål. 

– Da kan det havarere i høy hastighet selv om alle vognene på toget er merket «i beste hensikt», skriver Terjesen i boka. 

Terjesen råder ledere til å gi tid, både tid for at den sykemeldte kan bli frisk og å sette av tid til oppfølging.

 – Mange ledere har lite tid. Men jeg vil minne dem på hvor lang tid det tar å erstatte kompetanse, sier Terjesen.

– Ikke vær redd for tiden, vær redd, livredd, for tiden du ikke bruker. 

Krever at lederen ikke har for mange å følge opp

Åsmund Hermansen er professor ved OsloMet og forsker blant annet på inkluderende arbeidsliv. Han har sett på de ti nøklene fra boken. 

– Jeg leser dette som et gjennomtenkt rammeverk som fanger opp både de menneskelige og praktiske aspektene ved å få sykemeldte tilbake i arbeid, sier Hermansen. 

– Styrken slik jeg ser det ligger i balansen mellom empati og handling, fra å starte med å møte personen i situasjonen til konkrete tilretteleggingstiltak.

Hermansen sier at betydningen av ledelse helt klart bør vektlegges enda mer i arbeidet med å redusere sykefraværet og for å få sykmeldte tilbake i jobb på en måte som gjør at folk ikke faller varig utenfor arbeidslivet.

Utfordringen med de ti nøklene er at det krever et relativt kort lederspenn for at det skal være realistisk å følge opp i praksis, sier Hermansen. Altså at det er ganske få ansatte som lederen har direkte ansvar for å lede og følge opp. 

Dette er en utfordring særlig innen pleie og omsorg, hvor arbeidsbelastningen er høy og sykefraværet er høyt og hvor det ofte også er et stort lederspenn. 

– Viktig rolle

– De ti nøklene vil også kreve at det rekrutteres leder som evner å balansere mange egenskaper som de ideelt sett burde inneha, men som kanskje ikke reelt sett alltid er tilfellet. 

En fallgruve med de ti nøklene er at de i mange bransjer og for mange ledere blir idealer, og i liten grad realiteter, sier Hermansen. 

– Like fullt setter denne boka fokus på et område som ikke har vært veldig langt framme i sykefraværsdebatten og ikke minst får den frem den viktige rollen leder spiller i tilbakeføringen til arbeid for sykmeldte.

LES OGSÅ

Forsker foreslår å åpne for full sykelønn i to år

Økonom om to år med sykelønn: – Blir for sjenerøst