Hektisk manetsommer – flere fremmede arter til norskekysten

Kysten har blitt farget rød og blå av brennmaneter i sommer. Flere sjeldne gjester har tatt turen til norske farvann.

Klamremaneten (Gonionemus vertens) bruker tentaklene sine til å knipe seg fast i tang, og kan dermed holde seg på samme plass over lengre tid.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Du har kanskje sett dem i sommer? Røde eller blå gelélignende skapninger som får pulsen til å stige når du bader i havet.

Det skjer hver sommer, og i år var intet unntak. I en ny artikkel fra Havforskningsinstituttet (HI) var Skagerrakkysten preget av «masseforekomster» av brennmaneter første uken i juli.

– Manetsommeren har vært veldig hektisk, sier havforsker Tone Falkenhaug i HI.

– Særlig blå brennmanet var det uvanlig mye av, sier Falkenhaug.

Den blå maneten har i løpet av sommermånedene blitt observert så langt nord som Slettnes i Finnmark.

Det er ikke mange år siden skapningen var et sjeldent syn langs norskekysten, men de siste 10-20 årene har forekomsten økt.

Sjelden seiler

Blant de mer sjeldne gjester har Norge fått besøk av bidevindseileren.

Bidevindseileren har fått navnet sitt etter den båtlignende kammen, som den bruker til å seile med vinden.

Maneten ble først observert i 2011, før den igjen dukket opp i 2023. Den er ikke farlig for mennesker.

I år har Falkenhaug fått meldinger om bidevindseileren langs Jærstrendene i Rogaland og én observasjon fra Oslofjorden.

– Enda bidevindseileren lever i alle verdenshav, lever den primært i varmere havområder. Det er sjelden den kommer så langt nord, men uvanlig vind og strømforhold kan føre den langt av sted, sier Falkenhaug.

I år har bidevindseiler (Velella velella) dukket opp igjen. Den bruker kammen sin til å seile med vinden.

Liten, men kraftig

Utover sensommeren kom det flere observasjoner av fremmedarten klamremanet.

Maneten er liten, men den har en kraftig gift. Hos mennesker kan den forårsake alvorlige symptomer som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.

– Klamremaneten forekommer ofte alene og kan holde seg på plass over lengre tid. «Klebeplater» på tentaklene lar den knipe seg fast i ålegress og tang på dagtid. På natten svømmer den til overflaten for å fange mat, sier Falkenhaug.

Også den amerikanske lobemaneten har meldt sin ankomst i Norge.

Den ble oppdaget i norske farvann i 2005, og har vært et vanlig syn siden. Den amerikanske lobemaneten kan verken svi eller stikke, og er dermed ikke farlig for mennesker.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS