Jobber og studerer samtidig: Slik tar flere barnehagelærerutdanning

Klokken er litt over to på ettermiddagen. Hege Skønberg Karlsen (52) er nettopp ferdig med en digital studieøkt på Zoom. Hver torsdag har hun studiedag.

Til daglig jobber hun som barnehagelærer i Skorvane FUS barnehage i Bjørnafjorden kommune utenfor Bergen, og studerer samtidig. 

– Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage i over 20 år. Etter hvert fikk jeg mer ansvar og ble flere ganger konstituert som barnehagelærer på grunn av mangel på kvalifiserte ansatte. Etter hvert kjente jeg at det var på tide å ta mer formell utdanning, sier hun.

Karlsen går på andreåret på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Studiet er delvis knyttet til egen arbeidsplass.

Halvparten velger fleksible studier

Tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026 viser at fleksible studier nå er like vanlige som ordinære studier i barnehagelærerutdanningen.

I fjor ble 1.747 studenter tatt opp til barnehagelærerutdanning. Omtrent halvparten valgte fleksible tilbud.

Av disse ble 303 tatt opp på arbeidsplassbasert utdanning, 273 på nett- og samlingsbaserte tilbud, 264 på deltidsstudier på campus og 19 på andre typer fleksible studier.

Andelen av barnehagelærerstudentene som blir tatt opp på fleksible studier har økt kraftig det siste tiåret, fra 30 prosent i 2016 til 50 prosent i 2025.

Økningen skyldes at søkningen til de ordinære heltidsstudiene har gått ned de siste årene, samtidig som antallet som blir tatt opp på fleksible studier har holdt seg relativt stabilt.

–  Samtidig som færre søker seg til ordinære barnehagelærerstudier, gjør fleksible tilbud det mulig å studere der man bor og samtidig være i jobb. Det kan være særlig viktig i områder der det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Stor interesse for arbeidsplassbasert utdanning

Søking til barnehagelærerutdanningen gjennom samordna opptak har gått ned de siste årene.

Samtidig viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) at det er stor interesse for de arbeidsplassbaserte tilbudene. I 2025 startet 303 studenter på utdanningen. Det er nesten dobbelt så mange som i 2024.

Ved Høgskolen på Vestlandet merkes interessen tydelig.

– Studiet er svært populært. I år hadde vi rekordstor søking til lokalt opptak i Bergen, med 74 søkere som konkurrerer om 25 plasser, sier Merete Økland Sortland, studieprogramleder for barnehagelærerutdanningene ved HVL.

Hun opplyser om at HVL omfordeler plasser for å gi tilbud til flest mulig.

Voksne studenter med jobb og familie

Ifølge Sortland, er det et tydelig mønster i hvem som velger arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

– De som studerer arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, er ofte voksne studenter. Mange har jobbet i barnehage i flere år, før de velger å ta formell utdanning i voksen alder. Da er det viktig at studiet kan kombineres med både jobb og familieliv, sier hun.

Karlsen har voksne barn og hadde vurdert studier i noen år før hun oppdaget dette tilbudet.

– Jeg hadde sett på muligheten for å ta deltidsstudier en stund, men jeg ble så glad når jeg fant dette studieprogrammet. Jeg var litt nervøs før jeg søkte, men jeg fikk god støtte både fra familien og styreren i barnehagen, sier hun.

Tett kobling mellom teori og praksis

Studiet krevet mye, men samtidig gir det en tett kobling mellom teori og praksis.

– Det faglige var viktig for meg. Jeg trengte teorien for å forstå mer av det jeg allerede gjorde i praksis. Det var litt tøft å begynne å studere som godt voksen, men jeg har aldri angret, sier Karlsen.

Hun var litt redd for om arbeidsmengden ville bli for stor.

– Det har gått fint å kombinere studier og jobb. Nå bruker jeg fritiden min på utdanning i stedet for hobbyer, og jeg trives veldig godt med det.

Sortland understreker at dette er en utdanning som krever høy egeninnsats.

– De som lykkes, må virkelig ville det. De må ha engasjement og klare å kombinere studier, jobb og hverdagsliv over tid, sier forskeren.

Tallene tyder på at mange lykkes med dette.

Studentene fullfører oftere studiene når de er i jobb

Andelen som fullfører barnehagelærerutdanningen til normert tid har gått noe ned de siste årene, og av kullet som ble tatt opp i 2022 hadde 56 prosent fullført etter tre år.

For de foregående årskullene lå andelen på mellom 57 og 64 prosent. For den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen er bildet noe annerledes. Her fullfører flere.

Av 2021-kullet fullførte 66 prosent på normert tid, mens andelen for de foregående kullene har ligget mellom 70 og 78 prosent. Ettersom den arbeidsplassbaserte utdanningen er fireårig, er ikke kullet som startet i 2022 ferdig ennå.

– Studentene som velger arbeidsplassbasert utdanning har ofte relevant erfaring og vet hva de går til. Det kan være en del av forklaringen på at flere fullfører studiene, sier Skule.

Han understreker samtidig at tallene må tolkes med forsiktighet.

Disse studentene skårer høyt på opplevd relevans for yrket

– Kullene er relativt små, og resultatene kan variere fra år til år. Studentene er ofte voksne og allerede i arbeid, og er dermed ikke direkte sammenlignbare med heltidsstudenter, sier Skule.

Samtidig peker Skule på at studentene i fleksible barnehagestudier stort sett er fornøyde med studiene.

– Tall fra Studiebarometeret 2025 viser at studentene på fleksible barnehagestudier i snitt er mer fornøyde enn studentene på ordinære campusstudier. Deltids- og samlingsbaserte studenter er mest fornøyde, tett etterfulgt av arbeidsplassbaserte studenter.

Han trekker særlig fram relevansen for arbeidslivet.

– De arbeidsplassbaserte studentene skårer blant annet høyt på tilfredshet med undervisning, praksis og opplevd relevans for yrket, sier han.

Små kull og tett oppfølging

Ifølge Sortland stiller arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning høye krav til både kvalitet og organisering.

– Studiet er både samlingsbasert og nettbasert. Når det er mindre direkteundervisning, er det helt avgjørende med gode og engasjerte lærere. Samtidig er vi avhengige av at arbeidsgiver tilrettelegger, blant annet gjennom permisjon i forbindelse med samlinger og praksis, sier hun.

Karlsen kjenner seg igjen i beskrivelsen og trekker fram støtten hun har fått på arbeidsplassen.

– Jeg har en arbeidsgiver som er veldig flink til å tilrettelegge. Det har vært helt avgjørende for at jeg har kunnet kombinere jobb og studier, sier hun.

Studiet gjennomføres i små kull, noe som ifølge Karlsen gir et godt læringsmiljø.

– Vi er en liten klasse med studenter i ulike aldre og livsfaser. Det gir et veldig godt samhold, og vi lærer mye av hverandres erfaringer når vi diskuterer caser.

Praksis i og utenfor egen barnehage

– Studentene kan ha deler av praksisen i egen barnehage, men de må også gjennomføre praksis i en annen barnehage. Det er viktig for å gi bredere erfaring og for å ivareta kvaliteten i utdanningen, sier Sortland.

Karlsen opplever dette som en styrke.

– Det var betryggende å ha praksis i egen barnehage første studieår. I andre studieår hadde jeg praksis i en annen barnehage her i kommunen. Selv om jobben er ganske lik, kan den gjøres på ulike måter, noe som er inspirerende.

Navs bedriftsundersøkelse 2026 viser at det er en estimert mangel på 650 barnehagelærere.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at det på landsbasis mangler rundt 2.600 årsverk for å oppfylle pedagognormen i barnehagene.

Pedagognormen er en forskrift som skal sikre at barnehagene har nok ansatte med pedagogisk utdanning.

Utdanningen er viktig for å dekke behovet for barnehagelærere

– Fleksible og arbeidsplassbaserte utdanninger bidrar til å dekke kompetansebehovet i hele landet, sier Skule.

Sortland forteller at de har tilbudt denne typen barnehagelærerutdanning flere steder på Vestlandet, blant annet i Førde, Haugesund og Hardanger/Voss, men at opptaket i år kun skjer i Bergen.

– Mange av studentene kommer fra distriktene, og denne typen utdanning er viktig for å dekke barnehagelærerbehov lokalt. Erfaringen er at studentene ofte blir værende i distriktet etter endt utdanning, sier hun.

For Karlsen handler utdanningen både om faglig utvikling og om å bli værende i en jobb hun trives i.

– Jeg trives veldig godt i barnehagen. Å kunne ta utdanning der jeg bor og jobber, har gjort det mulig å stå i jobben videre og samtidig utvikle meg faglig, sier hun.

Referanser:

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026 (HK-dir)

Studiebarometeret 2025 (HK-dir) 

Bedriftsundersøkelsen 2026 (NAV)

Fakta om barnehager 2025 | udir.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Stadig flere velger fagskole, men få gjør det på heltid

• 

  Kurs i livsmestring blir obligatorisk også for ukrainere

• 

  Hvor mange tar mastergrad i Norge?

• 

  Videreutdanning vokser igjen: – Jeg ville stå sterkere rustet for nye muligheter

• 

  Dette er de mest populære studiene i 2026

• 

  Flere tar fagskole, men færre bytter jobb

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER