Nye studenter: Flere vil bli lektor – men ikke alle lærerutdanningene vokser

– I år er veksten aller størst på området «Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk». Her begynte over 12.600 studenter i år, nesten 500 flere enn i fjor. Det gir en økning på 4 prosent.

Det sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

HK-dir offentliggjorde nylig tallene på studenter som faktisk møtte opp til studiene, i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Stadig flere vil bli lektor

Det er særlig på én type lærerutdanning at veksten nå skjer.

– Det er stor vekst på den fem-årlige lektorutdanningen, samt to andre utdanninger som kan føre til lektortittel. Dette er svært gode tall, for vi vet at behovet for lærere og lektorer er stort i årene framover, sier Skule.

1.020 studenter startet på en fem-årlig lektorutdanning i høst. Det er 130 flere enn i fjor, og tilsvarer en oppgang på hele 15 prosent.

En lektor er en lærer med mastergrad eller tilsvarende høyere utdanning.

Myteknusing gir flere studenter

Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr fem ulike lektorprogrammer. I høst startet i alt 179 studenter på en fem-årig lektorutdanning på UiB, over 20 prosent flere enn i fjor.

Ranveig Lote er administrativ leder ved lektorsenteret på UiB.

Hun forteller at de over tid har jobbet med å framsnakke både utdanningen og yrket. Det trengs, mener hun, etter mange negative medieoppslag om læreryrket.

– Vi driver med aktiv myteknusing. For sannheten er at lektorer har god startlønn og gode muligheter for lønnsøkning. De aller fleste lektorer trives svært godt i yrket, og samtidig vet vi at samfunnet kommer til å trenge gode lærere framover. Vi formidler at lektorstudiet er et trygt og godt valg, sier Lote.

Fortsatt litt i sjokk

– Jeg er fortsatt litt i sjokk over hvor fornøyd jeg er med studiet. Hvor høy kvalitet det er på undervisningen og hvor tett vi studenter blir fulgt opp, sier Hedda Farestveit Berge.

Hun er lektorstudent på tredje året. I tillegg er hun UiBs lektorambassadør på sosiale medier, rettet mot elever i videregående. Der poster hun videoer om livet som lektorstudent, og svarer på spørsmål.

To ting liker hun ekstra godt ved utdanningen: Samholdet både mellom studenter og ansatte.

De ansattes dører er alltid åpne, sier hun, og de blir oppriktig glade for studentenes faglige interesse. Deretter trekker hun fram kvaliteten på praksisen som de har.

– Vi har mye undervisning, er med på utviklingssamtaler med elever, samarbeider med miljøterapeuter og har faglige samtaler med andre lærere. Vi blir en del av kollegiet ved skolen. Vi er behind the scenes, og bygger stadig dypere relasjoner med hver enkelt elev, sier Berge.

– Jeg gruer meg til denne praksisperioden er over, jeg kommer virkelig til å savne elevene, sier Berge.

Hun er ikke bekymret for mulighetene for å finne jobb etter studiene.

Lærere og pedagoger finner jobb raskt

I Kandidatundersøkelsen overvåker HK-dir hvordan det går med personer med mastergrad på arbeidsmarkedet et halvt år etter at de er uteksaminert.

Lærerutdanningene utmerker seg positivt, ifølge Sveinung Skule.

– De fleste nyutdannede kommer seg i jobb. Høyest sysselsetting og lavest ledighet ser vi blant de som har tatt master i lærerutdanning og pedagogiske fag, helse og sosialfag, samt juridiske fag. I disse gruppene er rundt 97 prosent sysselsatt etter et halvt år, og 3 prosent ledige, sier Skule.

– Men, og det er et lite men: Vi ser at lærerutdannede er blant dem som ofte oppgir at det har vært nødvendig å flytte for å få sin første jobb, sier Sveinung Skule.

For Hedda Farestveit Berge er ikke det noe problem, hun er veldig åpen for å flytte på seg

Sveinung Skule viser også til Navs bedriftsundersøkelse, som viser mangel på lærere.

– Den fylkesvise gjennomgangen viser blant annet mangel på lektorer i videregående opplæring i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Det er likevel store regionale variasjoner, og det er forskjeller mellom undervisningsfagene, sier Skule.

Flere vil undervise i realfag

I 2022 startet drøyt 200 studenter på lektorstudier i realfag. Så falt tallene de 3 neste årene – til foreløpig bunnotering med 86 studenter i fjor.

– I år startet 130 studenter på et lektorstudium i realfag, en økning på over 50 prosent fra i fjor. Det blir spennende å følge med på utviklingen videre, sier Sveinung Skule.

Han viser til regjeringens pågående arbeid med ny strategi for realfag og teknologi.

På UiB startet 21 nye studenter på lektorprogrammet i realfag i høst. I 2019 startet 46 studenter. Men i fjor startet bare 14, så den prosentvise oppgangen er 50 prosent fra 2025 til 2026.

Ranveig Lote ved Universitetet i Bergen påpeker at det innen realfagsstudier mer generelt særlig er de teknologiske retningene som har god rekruttering. De klassiske disiplinfaglige retningene har svakere tendens.

– En bakenforliggende årsak er nedgangen i antall elever i videregående skole som velger realfag. Lektorutdanningen innen realfagene må konkurrere om en begrenset målgruppe med en rekke utdanninger innen informatikk, medisin, ingeniørfag og andre attraktive studier, sier Lote.

Blir en tryggere lærer

Ranveig Lote opplyser at UiB over noe tid har rekruttert lavere enn måltallet ikke bare til realfag, men også norsk og fremmedspråk.

Hedda Farestveit Berge fordyper seg i spansk, i tillegg til å ha engelsk. I løpet av studiene har hun lært mye som vil gjøre henne til en tryggere og bedre lærer, forteller hun.

Det handler om slikt som å skjønne når en elev har en dårlig dag. Ikke ta ting personlig. Lage varierte undervisningsopplegg og å finne sin egen undervisningsstil.

– Det kribler i hele meg ved tanken på å bli ferdig utdannet og komme meg ut i jobb. Jeg vil møte mennesker og lære bort av det som jeg elsker, sier hun.

Berge lister opp lister opp: britisk og amerikansk litteratur og kultur, spansk litteratur og film, og mer.

Hva er yrkesdrømmen: ungdomsskole eller videregående?

– Ungdomsskole, 100 prosent! Mulighetene for relasjonsbygging med elevene er enda bedre der, og det er litt mer rom for lek og moro enn på videregående. Samtidig som jeg få formidle alle de fine tingene ved mine fag: engelsk og spansk, sier Berge.

Liten nedgang for grunnskolen

Utdanningsområdet «Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk» inneholder flere ulike typer lærerutdanning.

Noen av dem opplever en økning i antall nye studenter i år, andre opplever en nedgang.

For barnehagelærerutdanningene har det vært mange år med nedgang. Men i høst møtte 1.764 studenter til studiestart, en økning på rundt 2 prosent fra i fjor.

Oppmøtet til grunnskolelærerutdanningene går litt tilbake, med en nedgang på fire prosent fra i fjor.

Det er likevel en økning på rundt 15 prosent fra 2024.

De fleste vil bli økonomer

Selv om veksten er størst på utdanningsområdet «Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk», er likevel ikke dette det største fagområdet.

– Økonomiske og administrative fag er fortsatt det aller største fagområdet, målt i antall nye studenter. I høst begynte over 23.000 studenter på slike utdanninger, altså litt mer enn hver femte nye student, sier Sveinung Skule.

Årets Kandidatundersøkelse viser hvordan det har gått med dem som fullførte en mastergrad våren 2025, med tanke på arbeid et halvt år senere.

– Det er en viss økning i ledigheten for kandidater med økonomisk-administrativ utdanning sammenlignet med 2023, til 8 prosent. Konjunktursvingninger, økende kandidattall og KI kan tenkes å være medvirkende forklaringsfaktorer, sier Skule.

Han legger til at spesialiserte utdanninger, som regnskap og revisjon, har høyere sysselsetting enn mer generiske økonomi- og administrasjonsutdanninger.

– Det kan bety at en tydelig yrkesrettet kobling mot arbeidsmarkedet gir enklere overgang. Men det kan også bety at studenter og særlige arbeidsgivere lettere kjenner igjen relevansen av spesialiserte utdanninger, sier Skule.

Kilde

Database for statistikk om høyere utdanning, HKdir 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ny rapport: Dette savner ungdom når de skal velge utdanning

• 

  Disse studiene er vanskeligst å komme inn på nå

• 

  Jobber og studerer samtidig: Slik tar flere barnehagelærerutdanning

• 

  Stadig flere velger fagskole, men få gjør det på heltid

• 

  Kurs i livsmestring blir obligatorisk også for ukrainere

• 

  Hvor mange tar mastergrad i Norge?

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER