Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.

Stadig flere velger fagskole, men få gjør det på heltid

Kristian Spikkeland gikk fra å være tømrer til å undervise ved en fagskole. Det ga ham en helt ny arbeidshverdag.

Fagskoleutdanningen ga Kristian Spikkeland (til venstre) nye muligheter i arbeidslivet. Her demonstrerer han 3D-printing sammen med kollega Audun Slåtterø.
Publisert

En ny rapport viser at det var rundt 36.100 fagskolestudenter i 2025. Det er 6 prosent flere enn året før. 

– Tilstandsrapporten viser en sektor i tydelig utvikling. Vi ser vekst i studenttall, flere og mer fleksible utdanningstilbud og en sterk kobling til behovene i arbeidslivet, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Rapporten gir et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og utforming av politikk på området, mener han.

– Fagskolene bidrar til å dekke kompetansebehov i arbeidslivet, seier Sveinung Skule.

Tømrer ønsket flere muligheter 

Hva er en fagskole?

En fagskole er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge.

  • Utdanningen varer typisk 6 måneder til 2 år.

  • Bygger videre på fagbrev eller yrkesfaglig bakgrunn.

  • Gir praktisk, yrkesrettet kompetanse – ikke akademisk teori.

Mange av studentene bygger videre på fagbrev og arbeidserfaring for å få nye muligheter i arbeidslivet. Kristian Spikkeland (29) er en av dem.  

Da 28-åringen fra Finsland jobbet som tømrer, ønsket han flere muligheter innen eget fagfelt.

Han hadde tidligere tatt utdanning innen bygningsinformasjonsmodellering (BIM) ved Fagskolen i Viken og valgte å bygge videre på kompetansen gjennom byggutdanning ved Fagskolen i Agder. 

– Jeg ønsket flere muligheter innenfor eget fagfelt. Samtidig så jeg for meg en arbeidshverdag som var mindre fysisk krevende, sier Spikkeland. 

For ham var det viktig å kunne kombinere jobb og utdanning. 

– Fleksibel arbeidsgiver og god struktur i hverdagen gjorde det mulig å studere ved siden av jobb, sier han. 

Fra tømrer til lærer 

Mens Spikkeland fortsatt studerte, fikk han jobb som lærer ved Fagskolen i Agder. I dag underviser han i BIM og andre byggrelaterte fag. 

Kristian Spikkeland bygde videre på fagbrevet med høyere yrkesfaglig utdanning. I dag underviser han ved Fagskulen i Agder.

– Utdanningen har gitt meg mange flere muligheter som jeg tidligere bare kunne drømme om, sier Spikkeland. 

Overgangen fra tømrer til lærer har gitt ham en helt ny arbeidshverdag. 

– Arbeidsoppgavene mine handler nå om planlegging, undervisning, vurdering, utvikling av studietilbud og oppfølging av studenter. Jeg setter større pris på regnværsdager nå enn da jeg jobbet ute på byggeplass i all slags vær, sier han. 

Tekniske fag er størst 

Tekniske fag er det største fagområdet. I 2025 var det over 11.500 studenter innen tekniske fag. 

De tre største fagområdene, som er tekniske fag, helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag, utgjør nå 77 prosent av alle studentene.  

Veksten kommer samtidig som arbeidslivet etterspør flere med kompetanse innen industri, energi, bygg og anlegg.

Mange av studentene er fagarbeidere som ønsker å utvikle seg videre i yrket, ta mer ansvar eller kvalifisere seg for nye oppgaver. 

Rapporten viser også sterk vekst innen helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag. Innen økonomi- og administrasjonsfag er det særlig yrkesrettede lederutdanninger som driver veksten. 

Lengre utdanninger dominerer fortsatt 

De fleste studentene tar fortsatt lengre utdanninger. Høsten 2025 var om lag 80 prosent av studentene registrert på gradsutdanninger på 60 studiepoeng eller mer.

Samtidig har andelen gått ned med 3 prosentpoeng fra året før. 

Korte utdanningstilbud under 30 studiepoeng har vokst. I 2025 tok om lag 10 prosent av studentene slike tilbud. Det er en økning på 2 prosentpoeng fra 2024. 

– Tallene viser at fagskolene både tilbyr solide gradsutdanninger og kortere utdanninger som kan gi raskt kompetansepåfyll. Det gjør sektoren relevant både for dem som vil bygge en ny karrierevei, og for dem som trenger målrettet videreutdanning i jobben, sier Skule. 

Tre av fire studerer på deltid 

For mange er fleksibilitet avgjørende. Tre av fire studenter studerer på deltid.

Etter flere år med sterk vekst har nettbaserte utdanninger med samlinger blitt den vanligste studieformen blant studentene. 

I 2025 valgte 17.300 studenter nettbasert utdanning med samlinger.

Det tilsvarer 48 prosent av studentene. Samtidig studerte 10.700 helt nettbasert, mens 8.100 fulgte stedbaserte utdanninger. 

Veksten i høyere yrkesfaglig utdanning skjer særlig i nettbaserte utdanninger, både med og uten samlinger. Disse fleksible tilbudene gjør det mulig å kombinere utdanning med arbeid.

Sterk vekst i fleksible studier 

Utviklingen viser en tydelig dreining mot mer fleksible utdanninger. Siden 2021 har antallet studenter på nettbaserte utdanninger med samlinger mer enn doblet seg med en økning på rundt 9.200 studenter.

I samme periode har 3.700 færre studenter valgt rene stedbaserte utdanninger. Det tilsvarer en nedgang på 31 prosent. Rene nettstudier har også vokst med 2.400 flere studenter siden 2021. 

– Tre av fire studenter studerer på deltid. Dette viser at fleksible utdanningstilbud i stor grad er tilpasset voksne som kombinerer jobb, familieliv og utdanning, sier Skule. 

IT har blitt det fjerde største fagområdet 

For første gang er IT-fag skilt ut som et eget fagområde i tilstandsrapporten. Studenttallet har økt kraftig siden 2017.

I 2025 var det om lag 3.700 studenter innen IT-fag. Dermed er IT blitt det fjerde største fagområdet i høyere yrkesfaglig utdanning. 

– Samtidig viser rapporten at utviklingen innen IT-fag bør følges tett. Selv om studenttallet har økt kraftig over tid, har veksten flatet ut de siste årene. I deler av fagområdet er det også tegn til at utdanningene ikke treffer godt nok på behovene i arbeidslivet, sier Skule. 

Tilstandsrapporten bekrefter at høyere yrkesfaglig utdanning har fått en tydeligere rolle i tilbudet av utdanning og kompetanse i Norge.  

– Med over 36.000 studenter og jevn vekst de siste årene bidrar fagskolene til å dekke konkrete kompetansebehov i arbeidslivet, sier Skule. 

Referanse:

Andreas Ask mfl.: Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026Rapport nr. 07/2026, 2026.

Nøkkeltall fra tilstandsrapport for høyere yrkesfaglig utdanning 2026

  • Det var 36.086 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning i 2025.  

  • Studenttallet økte med 6 prosent fra 2024 til 2025.  

  • Det var 19.331 nye studenter i 2025.  

  • 14.197 studenter ble uteksaminert i 2025.  

  • 3 av 4 studenter studerte på deltid.  

  • Tekniske fag var det største fagområdet, med 11.566 studenter.  

  • Helse- og velferdsfag hadde 9.528 studenter.  

  • Økonomi- og administrasjonsfag hadde 6.734 studenter.  

  • IT-fag var det fjerde største fagområdet, med 3.663 studenter.

  • De tre største fagområdene utgjorde 77 prosent av studentmassen.  

  • Det var 61 fagskoler i Norge i 2025.

  • Fagskolene hadde aktivitet på 188 studiesteder. 

Powered by Labrador CMS