Direktoratet for høyere utdanning og kompetanseDirektoratetfor høyere utdanning og kompetanse
Publisert
– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring, sier Emmy Wang (19).
– Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet.
Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier.
Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.
Hun endte med å flytte langt
– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.
Emmy hadde lenge visst at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best.
Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi.
Til slutt falt valget på psykologi.
I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet.
Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller i en ny rapport. Den er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Oppdragsgiver er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Mange kjenner på det samme presset
Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.
Sara Seehuus er forsker ved ISF og prosjektleder for studien.
– Det kommer tydelig fram hvor stort mange unge opplever at utdanningsvalget er. Flere føler at de må velge riktig tidlig. De er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.
– Det kommer tydelig fram hvor stort mange unge opplever at utdanningsvalget er, sier forsker Sara Seehuus.(Foto: ISF)
Hovedfunn fra rapporten
Mange opplever utdanningsvalget som stort og viktig, og som et valg som kan få konsekvenser for resten av livet. Det gjør valgsituasjonen stressende.
Karakterer påvirker hvilke muligheter de unge ser for seg. Mange kjenner derfor på et stort karakterpress.
Interesse og personlig engasjement er viktige grunner til valg av utdanning. Inntekt og ønsket om økonomisk trygghet videre i livet betyr også mye.
Mange er bekymret for økonomien framover, blant annet boligpriser og økte levekostnader. Flere er usikre på om de vil få råd til det livet de ønsker å leve.
Foreldre og familiebakgrunn har stor betydning for forventninger, ambisjoner og hvilke utdanningsmuligheter de unge vurderer.
Kjønn, bosted og det lokale arbeidsmarkedet påvirker hvilke utdanninger og yrker de unge ser som aktuelle.
Mange ønsker tidligere og mer tilgjengelig karriereveiledning, med særlig vekt på individuell veiledning, men med digitale ressurser som et supplement.
Flere er usikre på hvordan teknologiutvikling og kunstig intelligens vil påvirke framtidens arbeidsmarked.
Erfaringene fra deltidsjobb gjorde valget lettere
For Emmy ble erfaringene fra et sykehjem i Oslo viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun på Nordseterhjemmet ved siden av skolen.
Annonse
For Emmy ble erfaringene fra et sykehjem i Oslo viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun på Nordseterhjemmet ved siden av skolen.(Foto: Privat)
Der jobbet hun blant annet med personer med demens og andre kognitive utfordringer.
– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.
– Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.
Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.
Følte at hun druknet i informasjon
For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens, Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner.
Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående.
Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.
– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.
Hun savnet også mer personlig hjelp.
– Jeg skulle gjerne fått mer hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.
– Veiledning er mer enn bare informasjon
Annonse
Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Det kommer fram i den ferske rapporten.
Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning. Terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.
Patrick Vestad er karriereveileder for Karriereveiledning.no. Det er en tjeneste fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder, understreker han.
Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, hjelper unge med å utforske interesser og muligheter slik at de kan ta egne, informerte utdanningsvalg.(Foto: Amelie Matt / HK-dir)
– «Jeg vet ikke hva som passer for meg» er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg, forklarer Vestad.
Lønn er viktig, men ikke viktigst
Interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg.
Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. De tenker på blant annet framtidig familieliv, høyere levekostnader og økonomisk frihet.
Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.
– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.
KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret
Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier.
Annonse
– KI er nyttig for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte samtalen med en person og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert, sier hun.
– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.
Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:
– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.
Studien bygger på intervjuer der forskerne undersøkte ungdommenes erfaringer, tanker og begrunnelser for utdanningsvalg.
Studien omfatter også et eksperiment der elevene vurderte ulike tenkte utdanningsalternativer. De ble bedt om å ta for eksempel lønn, avstand til studiestedet og jobbsikkerhet med i betraktningen.
Studien omfatter elever på studiespesialisering fra Oslo, Midt-Norge og Vestlandet. 70 elever deltok i eksperimentet, og 69 av dem deltok i intervjuer. Utvalget er lite, og resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle unge.
