Arbeidskrav er ulike oppgaver eller prøver som brukes underveis i et emne og som studentene må bestå for å gå opp til eksamen.

– Det er ikke lange tradisjoner for bruk av arbeidskrav i høyere utdanning. For lærerutdanningen sin del kan det virke som at studentene sjelden stryker, og de regner det som en selvfølge å bestå, sier Christine Watne Kristiansen.

Hun har skrevet en doktorgradsavhandling om muntlige arbeidskrav i lærerutdanningene. Hun har kommet frem til at denne typen vurderingspraksis kan være forvirrende for studenter og lærerutdannere å forholde seg til.

Henger sammen med skolen

– Lærerutdanningene henger sammen med tradisjonen i skolen. Det er en profesjonsutdanning og skal speile skolen og praksisen som skjer der. Og praksisen i skolen har lenge vært å vektlegge inkludering og fellesskap fremfor vurdering. Dette gjelder også i lærerutdanningene, sier Kristiansen.

I 2003 ble Kvalitetsreformen i høyere utdanning iverksatt i Norge. Den ga føringer for alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet, og blant dem var tettere oppfølging av studentene.

Det sto derimot ikke noe om hvordan dette skulle gjøres. Innføring av arbeidskrav ble en løsning og en praksis som fagmiljøene selv sto for.

Ofte muntlige presentasjoner

Arbeidskravene kan ha forskjellige former. Kristiansen har sett spesifikt på muntlige arbeidskrav. Disse er typisk utformet som muntlige presentasjoner, enten alene eller i gruppe som fremføres foran medstudenter.

Plakater, powerpoint-presentasjoner og lignende brukes gjerne. Etter presentasjonen gis det gjerne muntlige tilbakemeldinger, både fra medstudenter og studentenes foreleser.

– Min forskning viser at det er uklare forventninger rundt denne vurderingspraksisen. Lærerutdannere er ofte utydelige om hvordan vurderingen skal gjennomføres. Det gjør at studentene ikke vet hvordan tilbakemeldingsprosessen skal gjøres. De vet ikke helt hva de skal si, sier Kristiansen.

Uklare forventninger og liten innsats

Hun intervjuet både lærerutdannere og studenter og observerte muntlige arbeidskrav.

Det viser seg at lærerutdanningen holder sterkt på sine tradisjoner som blant annet handler om sosialt fellesskap og muntlig utfoldelse. Studentene skal ha det bra og ikke utsettes for press.

Arbeidskrav er på en annen side en situasjon hvor studentene settes under et visst press. De må gjøre en innsats og bestå. Hvis ikke kan de ikke ta eksamen.

Lærerutdannerne dras mellom ønsket å bevare og ha omsorg for studenten på den ene siden og det å sette krav til studentene på den andre. Det hele gjør at praksisen rundt arbeidskrav ikke fungerer best mulig.

– Når forventningene fra foreleserne er uklare, er det kanskje ikke så rart at studentene jobber minimalt kun for å bestå arbeidskravet. Samtidig har lærerutdanningen stadig blitt fornyet med nye retningslinjer om undervisning og vurdering, som legger seg som lag oppå hverandre. Dette kan gjøre det vanskelig for lærerne å faktisk vite hvordan arbeidskrav og vurdering skal gjennomføres på en god måte, sier Kristiansen.

Ettersom det ikke er tydelige nasjonale retningslinjer for hvordan arbeidskrav skal gjennomføres, har den enkelte utdanning en gyllen mulighet til selv å definere hvordan ulike arbeidskrav skal utformes, mener Kristiansen.

Tre mulige tiltak

For å hjelpe på dagens situasjon foreslår hun tre mulige tiltak.

Det første: Er det behov for muntlige arbeidskrav i utdanningen?

– Arbeidskrav ble innført fordi fagmiljøene i høyere utdanning tolket Kvalitetsreformen slik. Men kravet som reformen stiller, er å gi tettere oppfølging til studentene. Det finnes mange andre måter å gjøre det på, sier Kristiansen.

Det andre tiltaket: Å gjennomføre arbeidskrav på bedre måter. Utdanningene kan involvere studentene mer, la dem være med å sette målene for arbeidskravene og knytte denne praksisen tettere til hvordan vurdering gjennomføres i skolen. Slik kan både praksisnærhet og arbeidskrav bli brukt på en god måte.

Det tredje tiltaket er hakket mer ambisiøst enn de andre.

– I dag sitter vi på mange forskjellige tuer i lærerutdanningene. Å samarbeide på tvers om arbeidskrav tror jeg kan ha mye for seg. Det vil også oppfylle tanken om tverrfaglighet. Dette er en del av den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Her kan lærerutdanningene med fordel speile skolen tettere. Hvis det står i læreplanen i skolen, bør det også inn i lærerutdanningene. Men dette vil komme på toppen av alt det andre som lærerutdanningene allerede gjør, så det kan bli vanskelig, sier Christine Watne Kristiansen.

Referanse:

Christine Watne Kristiansen: Arbeidskrav i lærerutdanninger. En studie av muntlige arbeidskrav som didaktisk vurderingspraksis. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2020. (Nettside på UiA om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Kven er dei beste til å ta straffe i handball?

• 

  Støtte fra læreren fungerer som en buffer mot stress. Spesielt for jentene

• 

  Finnes det gjedde her? Svaret kan finnes i en liter med vann

• 

  Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen

• 

  Hva er greia med e-sport?

• 

  5 gjennombrot forma det norske demokratiet

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER