NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Norskfødte
ungdommer med innvandrerforeldre får generelt færre fysiske diagnoser fra
spesialisthelsetjenesten enn jevnaldrende barn av norskfødte foreldre.
Det viser en ny folkehelsestudie.
Dette
gjelder særlig for norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som
er innvandrer og en norskfødt far.
Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.
Underforbruk av helsetjenester
Viser disse funnene at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse? Er det andre faktorer som spiller inn?
– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hun tror ungdommer med innvandrerforeldre kan oppleve barrierer for å søke og motta helsehjelp.
De er født og oppvokst i Norge. De kan oppsøke helsehjelp uten foreldrenes hjelp. Likevel kan foreldrenes innvandrerbakgrunn påvirke barnas bruk av tjenester.
– Dette kan skje indirekte gjennom oppfatninger om helse, sykdom og hvordan man oppsøker helsehjelp. Det kan også å skje indirekte gjennom praktisk hjelp eller svak helsekompetanse gjennom oppveksten, mener hun.
Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år. Data er hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå.
Forskerne undersøkte 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.
– Funnene tyder på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal.(Foto: Tommy Normann)
Opprinnelsesstedet har betydning
Sannsynligheten for ulike diagnoser
varierer etter hvilket område foreldrene kommer fra.
Forekomsten av medisinske og nevrologiske
diagnoser er generelt lavere blant ungdom med foreldre fra Asia og Afrika. Ungdom med foreldre fra Afrika høyere likevel sjanse for å få påvist
enkelte infeksjonssykdommer.
Forskjellene mellom gruppene ble mindre tydelige da forskerne tok hensyn til foreldrenes utdanning og botid i Norge.
Dette tyder på at sosioøkonomiske faktorer
og kjennskap til helsevesenet spiller en betydelig rolle.
– Dette understreker at innvandrere og
deres barn er en svært mangfoldig gruppe med forskjeller i levekår, helse og
bruk av helsetjenester, sier Kjøllesdal.
Annonse
Helsefordel
Hun forteller at mange studier viser at innvandrere generelt er friskere enn befolkningen for øvrig. Dette til tross for utfordringer knyttet til dårlige levekår
og integrasjon.
En forklaring er at personer
med god helse i større grad enn andre flytter og bosetter seg i et nytt land.
Helsefordelen avtar over tid. Det skjer på
grunn av dårlige levekår, stress, diskriminering og endrede levevaner. Fordelen vil derfor ikke overføres til neste generasjon.
Kjøllesdal forteller at det også er funnet høyere forekomst av visse fysiske diagnoser hos yngre
barn av innvandrerforeldre (i aldersgruppen 0–10 år) sammenlignet med barn av
norskfødte foreldre.
Tendensen ser ut til å snu i
ungdomstiden. Bruken av helsetjenester blir tilsynelatende likere når barna
blir eldre.
Hva med nabolandene?
Forskerne sammenlignet funnene sine med
studier utført i resten av Norden.
I Finland har ungdommer med far som er innvandrer, litt høyere sannsynlighet for fysiske helseproblemer enn de med begge foreldre født i Finland.
I Danmark ser ikke forskerne særlige forskjeller mellom ungdommer med innvandrerforeldre og danskfødte
foreldre.
Studien tyder altså på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne
gruppen i Norge. Hva slags barrierer det er snakk om, kan imidlertid ikke studien gi
svar på.
– Her trengs det videre forskning før vi kan forstå det store
bildet og komme med anbefalinger, sier Kjøllesdal.
Annonse
Studien ble utført av Institutt
for folkehelsevitenskap ved Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet og Folkehelseinstituttet.
