Flere praksiskandidater opplever usikkerhet når de møter faglærte kolleger.
– Usikkerheten bunner ofte i at de selv mangler formell utdanning, sier forsker Arnfinn Gilberg.
Han har forsket på voksne som har tatt fagbrev gjennom den såkalte praksiskandidatordningen. Den gir rett til å melde seg opp i fag- eller svenneprøve.
Disse er typisk voksne med solid arbeidserfaring. Mange har ikke tidligere fullført videregående skole.
Gilberg har undersøkt hvordan voksne praksiskandidater utvikler yrkeskompetanse gjennom arbeid.
Han har sett på hvordan de opplever forholdet mellom egen kompetanse, tilhørighet til yrket og kravene på veien mot fagbrev.
Hva er praksiskandidatordningen?
Å være praksiskandidat betyr å ta fag- eller svennebrev uten å være elev eller lærling.
For å kunne bli praksiskandidat må du ha jobbet i minst fem år med arbeidsoppgaver i det aktuelle fagets læreplan.
– Arbeidsgivere kan legge til rette for refleksjon som bidrar til faglig trygghet. Først og fremst ved å sørge for at praksiskandidatene har noen å snakke med, enten i kaffepauser eller i mer formelle møter, sier Arnfinn Gilberg, universitetslektor ved OsloMet.(Foto: Oslomet)
– Mye må læres på arbeidsplassen
I en nylig studie intervjuet Gilberg 29 personer som var oppmeldt til, eller nylig hadde avlagt fagprøven. Prøven var som renholdsoperatør, yrkessjåfør og helsefagarbeider gjennom praksiskandidatordningen.
Sammen med forskerkolleger ville han finne ut hvordan voksne i denne ordningen bruker refleksjon på arbeidsplassen. Han ville også finne ut hva det betyr for deres læring.
– Vi ser at refleksjon over arbeidsoppgavene er viktig for å gi denne gruppen faglig trygghet på arbeidsplassen, sier Gilberg.
Refleksjon betyr i denne sammenhengen en tankemessig bearbeiding. Den bidrar til at erfaringer kan gjøres om til kunnskap.
Det kan være et individuelt arbeid. Men vi reflekterer gjerne enda bedre når vi diskuterer med en kollega, påpeker forskeren.
Et eksempel kan være en pleieassistent på et sykehjem. Etter tre vakter under opplæring er de forventet å bidra på linje med andre arbeidstakere.
– Da er det mye som må læres på arbeidsplassen. Refleksjon gjør det lettere å forstå og justere hvordan de utfører arbeidsoppgavene. De blir også tryggere i faget, sier Gilberg.
Flere trenger å bearbeide krevende situasjoner
Forskerne peker på at refleksjon særlig brukes til å bearbeide krevende situasjoner med pasienter, brukere eller kunder.
For yrkessjåfører kunne eksempler på slike situasjoner være ungdom som trykket på stopp-knappen uten å gå av. Det kunne også være foreldre som ikke sikret barna sine i bussen og kunder som nektet å vise gyldig billett.
– Refleksjon hjelper sjåførene med å bearbeide situasjonene. Kanskje kjenner de også på at de ikke er alene siden kolleger også har møtt lignende situasjoner. De kan også få tips til hvordan de kan løse lignende situasjoner i framtiden, sier Gilberg.
Annonse
Refleksjonen kunne også skje sammen med brukere eller pasienter.
Dette beskrev «Magnus». Han jobbet med pasienter som var dømt til forvaring, ved et sykehus. Han hadde nylig tatt fagbrev:
«Men jeg snakker også med pasienten for å høre hvordan pasienten opplevde situasjonen, eller hvordan pasienten mener at jeg skulle gjort ting annerledes. Hvordan skulle vi ha møttes på en måte som hadde fungert for oss begge?»
Alle får ikke samme tilgang til faglige samtaler
Gilberg og kollegene fant også eksempler på forhold som kan hemme refleksjon. Det kunne handle om å bli holdt utenfor kollegafellesskapet.
– Noen av deltakerne innen helsearbeiderfaget opplevde å ikke bli like mye involvert eller lyttet til som kolleger med fagbrev eller høyere utdanning. For eksempel sosionomer og sykepleiere, sier Gilberg.
For eksempel uttrykte den erfarne miljøarbeideren «Ida» følgende:
«Det er vi som gjør miljøarbeidet inne hos beboerne. Men det er jo ikke vi som er med på møtene.»
Det var også noen deltakere som ekskluderte seg selv fra å reflektere med kolleger.
Dette kunne være et resultat av faglig eller språklig usikkerhet. De kunne for eksempel være redde for å si noe feil eller bruke feil begrep.
Tre tips til arbeidsgivere
Gilberg har tre klare anbefalinger til arbeidsgivere som har ansatte som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.
Annonse
La refleksjon få en plass i arbeidshverdagen. Gjerne gjennom korte, faste økter før, under og etter arbeidet. Dette er særlig viktig i forkant av oppgaver med høy risiko.
Gi likeverdig tilgang til slike økter med refleksjon for alle ansatte.
Sørg for at innsikt fra refleksjon fører til konkrete forbedringer av rutiner og kvalitet på arbeidet.
– Arbeidsgivere kan legge til rette for refleksjon som bidrar til faglig trygghet. Først og fremst ved å sørge for at praksiskandidatene har noen å snakke med, enten i kaffepauser eller i mer formelle møter, sier Gilberg.
