Sykefraværet

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– Debatten om det høye norske sykefraværet er blitt én av de viktigste sakene i årets valgkamp. Denne debatten er svært viktig fordi den dypest sett handler om hva slags arbeidsliv vi ønsker oss i fremtiden.

–  Skal vi bevare eller bygge ned den norske arbeidslivsmodellen? Temaet berører dermed selve DNA-et i norsk arbeidsliv, og da kan man ikke unngå at det blir temperatur.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Nedleggelsen av Ullevål sykehus var en stor sak ved forrige valg, men i årets valgkamp hører vi nesten ingenting om den. Det er egentlig helt ubegripelig. Nedleggelsen innebærer en enorm risiko for hele landet.

Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Noen ganger blir ansatte så alvorlig syke eller hardt skadet at de trenger mer tid. Jeg har tatt til orde for å utvide sykepengerettighetene til to år i tilfeller der ansatte ikke rekker å bli friske innen ett år. 

– På den måten kan vi både hindre at bedrifter mister viktige ressurser. Vi kan også hindre at mennesker skyves over på AAP – noe vi vet ofte fører til varig utenforskap.

Personlig økonomi og skatt, og klima

– Vi er veldig privilegerte som får leve i et fritt og demokratisk land der ytringsfriheten står sterkt. Det å avgi stemme ved politisk valg opplever jeg som en sann glede, sier professor Skare Orgeret.

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– Personlig økonomi og skatt dominerer i stor grad valgkampen i år, trolig etterfulgt av beredskap og helse.

– For meg personlig er klima den aller viktigste valgkampsaken. Klimakrisen er den største trusselen for menneskeheten på lengre sikt. Norge trenger å ta modige avgjørelser og få fortgang i utviklingen av nye næringer.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Vi trenger en seriøs diskusjon om nye former for internasjonalt samarbeid. Dette gjelder på flere felt, som klima, beredskap, forskning, regulering av de store teknologigigantene for å motvirke desinformasjonstrusselen og styrke medieutvikling.

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Forskere gjennomgikk åpent tilgjengelig informasjon om 64 israelske selskaper Oljefondet er investert i. Resultatene lå på bordet i begynnelsen av juni. Det tok altså over to måneder før de store mediene og deretter politikerne brydde seg. 

Krig og fred

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– For meg er den viktigste valgkampsaken krig og fred – og Norges rolle i Europa og verden. Vi lever i en tid med økende geopolitisk uro. Krigen i Ukraina og en mer usikker internasjonal orden påvirker vår sikkerhet, økonomi og allianser.

– Hvordan Norge posisjonerer seg i dette bildet, både gjennom NATO og EU-samarbeidet, har store konsekvenser for vår fremtid. Dette er spørsmål som burde stå helt øverst på dagsordenen.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– En sak som får altfor lite oppmerksomhet, er innvandring og integrering. Norge har hatt rekordhøy innvandring de siste årene. Det gir både muligheter og utfordringer, men er påfallende fraværende i valgkampen.

– Innvandring handler ikke bare om tall. Det handler også om hvordan vi lykkes med å inkludere mennesker i arbeids- og hverdagsliv. Dette er avgjørende for velferdsstatens bærekraft, og fortjener en mer åpen og kunnskapsbasert debatt i valgkampen.

–  Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Fra vår egen forskning ser vi at usikkerheten blant ukrainske flyktninger som fikk midlertidig opphold etter den russiske fullskala-invasjonen, tærer på. Vi står ved et veiskille: Skal vi fortsette med midlertidighet, eller finne mer varige løsninger?

Miljø

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– For meg er spørsmål omkring miljø viktigst, både i valgkampen og ellers.

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Ja – miljøforskning. Jeg synes det er et tankekors at politikken innen miljø, inkludert klima, ikke tar forskningen på alvor. De tiltakene som blir forslått, er både for små og for lite rettet mot de reelle problemene.

– Jeg og flere miljøforskere lurer derfor på hvorfor vi i det hele tatt forsker. Altså hva skal vi med kunnskap når samfunnet blir mindre og mindre kunnskapsbasert? Dette misforholdet mellom kunnskap og politikk på miljøområdet er alvorlig, fordi den bygger ned tillit og fremtidstro.

Langvarig utenforskap blant unge

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Unge som opplever langvarig utenforskap. Og hvordan vi som samfunn kan inkludere denne gruppen som faller helt utenfor.

– I debatten rundt ungt utenforskap blir det ofte fremstilt at stadig flere unge faller utenfor. Ny forskning av Mari Amdahl Heglum ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, viser at det det har blitt færre over tid. Men utenforskapet har blitt mer langvarig.

– Jeg savner en debatt hvor velferdsstatens fortsatte suksess ikke bare reduseres til arbeid eller utdanning. En debatt hvor det er rom for de lange utviklingslinjene og åpenhet for å tenke alternative løsninger. Slik Mari Amdahl Heglum er inne på i denne kronikken, så kan en debatt på feil premisser gi feil løsninger.

– Et øyeblikksbilde av unges liv en gitt måned i ett gitt år gir kanskje overskrifter og politiske poeng, men bidrar ikke til en meningsfull debatt om ungt utenforskap.

Eldreomsorgen

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Eldreomsorgen fortjener større oppmerksomhet i årets stortingsvalg.

– I 2026 runder det største fødselskullet i Norsk historie 80 år. Fødselskullene som er født etter 1946 er også historisk store. Vi står ovenfor en brå vekst i antall eldre med behov for kommunale omsorgstjenester.

– Forskning og statistikk viser at det først og fremst er eldre over 80 år som har behov for og bruker omsorgstjenester. Forskningen på eldreomsorg har over år vist at dette er tjenester som er på strekk. Og det allerede før den bråe og sterke veksten i eldre.

– Hvor godt kommunene vil klare å løse utfordringene i eldreomsorgen avhenger av økonomiske overføringer fra staten. Derfor burde eldreomsorgen være en av de viktigste valgkampsakene i stortingsvalget.

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Jeg analyserer nå data fra pårørende som ble samlet inn i mars-april i år. Det handler om familieomsorg til eldre, og hvorvidt pårørende er villige til å bidra mer fremover som følge av at eldreomsorgstjenestene mest sannsynlig vil bli strammet inn.

Skole og utdanning

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– Jeg synes skole og utdanning er den klart viktigste politiske saken. Det berører oss alle, og har stor påvirkning på hvilket samfunn vi får i årene som kommer.

– Vi står ovenfor store utfordringer, som klimakrisen, eldrebølgen, demokratisk forvitring og et endret trusselbilde globalt. Det som skjer på skolen og universitetene av avgjørende betydning.

– Vi trenger en skole hvor det er rom for ulike former for læring, og hvor lærere har tid og kompetanse til å formidle faglig nysgjerrighet. Vi trenger en bred satsning på utdanning og forskning. Ikke minst den frie grunnforskningen. Slik blir vi i større grad  rustet til å møte framtidige utfordringer. Også de som vi ikke vet noe om ennå.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Forskning og høyere utdanning. Det virker, som vanlig, å være fullstendig fraværende i valgkampen. Samtidig som dette er en helt avgjørende samfunnsarena. Vi har et politisk ordskifte i dette landet som er nærmest blottet for interesse for forskning og høyere utdanning.

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Årets Ungdata-undersøkelse fra NOVA på OsloMet forteller oss at de aller, aller fleste ungdommer i Norge opplever at de har det bra, til tross for en del negativt fokus i mediene.

– Samtidig sier undersøkelsen at så mange som sju av ti kjeder seg på skolen, og at andelen ungdommer som har et negativt forhold til skolen har vært økende over lang tid. Det må vi gjøre noe med!

Teknologi, klima og rettferdig fordeling

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– For meg er klima og rettferdig fordeling de viktigste sakene. Disse sakene henger sammen, og begge baserer seg på menneskeverdet.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Jeg synes menneskeverdet i seg selv er noe flere burde snakke høyt og eksplisitt om. Ikke minst i en tid der de største ser ut til å bli større og de minste blir lettere å glemme – både lokalt og globalt. 

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen? 

– I møte med store utfordringer som klima og energibruk, er teknologi en del av problemet. Og ny teknologi må også være en del av løsningen. Derfor er det gledelig at regjeringen har fått øynene opp for ny kvanteteknologi, for eksempel. Offentlig finansiering vil kunne bidra til at flere enn globale kommersielle aktører får tilgang.

Svangerskap og fødselsomsorg

– Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?

– Når det gjelder mitt fagfelt, har jeg to saker: Svangerskaps- og fødselsomsorg, som har nok ressurser til at alle kvinner kan få god omsorg, og mer valgfrihet for kvinnene. Vi bør prøve ut flere modeller for kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Og kvinner må ha mulighet til å velge hjemmefødsel med jordmor.

– Den andre saken er at jordmorutdanningen bør styrkes for å møte framtidens utfordringer. Masterprogrammet i jordmorfag er for tettpakket og krevende.

– Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?

– Jeg ønsker at en femårig, direkte jordmorutdanning skal prøves ut og evalueres.

– Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?

– Helseøkonom Pål Joranger har stått i spissen for en studie om kostnader ved hjemmefødsler med jordmor.

– Resultatet var at hjemmefødsler er billigere enn når friske kvinner med lav forventet risiko for komplikasjoner føder på sykehus. Da har vi tatt hensyn til at noen kvinner blir overflyttet og ender med å føde på sykehus.

– Politikerne kan finne løsninger for å legge til rette for hjemmefødsler. I dag koster en hjemmefødsel samfunnet 30 prosent av hva en sykehusfødsel koster.

Les intervjuer med flere forskere her.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?

• 

  Ny forsking: Generasjon Z betaler sin skatt med glede

• 

  Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe

• 

  Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har

• 

  SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartet

• 

  Grooming skjer ikke bare på nettet: – Vi overser viktige varselsignaler

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER