Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forsker oppdaget at migranter levde tryggere liv i USA enn i Norge
I mange land er faste arbeidskontrakter nøkkelen til mange rettigheter og goder. Hvordan lever de som havner utenfor?
En del av Ann Cathrin Corrales-Øverlids feltarbeid ble gjort i California i USA. Her hjelper hun en peruansk kvinne å selge mat i hennes uformelle cateringbedrift i Los Angeles.(Foto: Marco Antonio Corrales Cárdenas)
Migranter er ofte overrepresentert i det som kalles «prekært arbeid».
Det er jobber preget av usikre kontrakter, uforutsigbar inntekt og få rettigheter.
En slik usikker jobb påvirker oppholdsstatus og tilgang til velferdstjenester.
Forsker Ann Cathrin Corrales-Øverlid ved Universitetet i Bergen har gjort dette til kjernen i sin forskning.
– Jeg ønsker å forstå hva som gjør det lettere å utnytte migranter, men også hva som faktisk beskytter dem og hvor de finner beskyttelse, sier hun.
Uten fast jobb mister du mange rettigheter
Corrales-Øverlid utfordrer en utbredt tendens i politikken, og til dels også i forskning, nemlig at arbeid, migrasjon og velferd behandles som atskilte felt.
Forskningen hennes viser at sårbarhet for utnyttelse sjelden oppstår innenfor ett system – den oppstår i skjæringspunktet mellom dem.
Et konkret eksempel er at mange velferdsordninger krever stabile, langvarige arbeidskontrakter for å utløse rettigheter.
Samtidig er stadig flere jobber midlertidige eller oppdragsbaserte.
Politikere gir med den ene hånden og tar med den andre
For migranter uten faste arbeidskontrakter blir resultatet både økt usikkerhet og økt sårbarhet for utnyttelse.
Derfor må vi se systemene i sammenheng, mener forskeren.
– Med den ene hånden forsøker politikere å bedre vilkår gjennom reguleringer av arbeidslivet. Med den andre strammer de inn på vilkårene for opphold, og gjør folk mer utsatt, sier hun.
Forskningen bygger på feltarbeid i flere land, blant annet Peru, USA, Egypt og Norge.
Fra uformelle bedrifter i Peru til plattformøkonomi i Norge
I Peru fulgte Corrales-Øverlid kvinner i den uformelle økonomien, uten regulerte arbeidsforhold.
I USA studerte hun kvinner fra Peru som drev egne bedrifter. Mange av dem var papirløse migranter.
Annonse
Hun har nylig vært på feltarbeid i Egypt, hvor hun intervjuet sudanesiske kvinner. De hadde flyktet til Kairo på grunn av den pågående krigen og hadde startet egne bedrifter der.
I Norge undersøker hun blant annet bygg- og renholdsektoren og den voksende såkalte plattformøkonomien. Det er for eksempel matlevering, renholdstjenester og liknende arbeid som bestilles gjennom apper.
Ved å sammenligne ulike rammer og regler i forskjellige systemer kan vi bedre forstå hva som faktisk skaper beskyttelse og hva som gjør mennesker utsatt for utnyttelse, utdyper forskeren.
Forsker Ann Cathrin Corrales-Øverlid er en del av den nye generasjonen migrasjonsforskere ved Universitetet i Bergen.(Foto: Åshild Nylund / UiB)
Hvor går folk når systemet ikke strekker til?
Corrales-Øverlid flytter perspektivet fra institusjoner til menneskene selv.
I stedet for å spørre hvilke systemer som finnes, spør hun hvor folk går når de trenger hjelp.
– De fleste møter et trygt og regulert arbeidsliv i Norge. Samtidig ser vi at enkelte bransjer i randsonen av arbeidslivet er preget av usikre forhold og grov utnyttelse. Migranter er ofte overrepresentert i disse sektorene, sier Corrales-Øverlid.
Hun peker på utfordringer som lønnstyveri, manglende overtidsbetaling og manglende tilgang til rettigheter som sykepenger og feriepenger.
Ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle
Mange migranter søker eller blir vist videre til støtte utenfor i velferdsstaten og arbeidslivet.
Ideelle organisasjoner som Caritas, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon spiller ofte en viktig rolle.
– Disse aktørene tar i praksis over funksjoner vi vanligvis forbinder med fagforeninger eller offentlige institusjoner, sier hun.
Annonse
Corrales-Øverlid peker på et paradoks:
– I USA har jeg møtt papirløse migranter som lever under svært tøffe forhold. Det er streng migrasjonskontroll og lite offentlig beskyttelse av velferd. Likevel klarer mange å skape seg relativt stabile liv gjennom arbeid i den uformelle økonomien og gjennom sosiale nettverk, sier hun.
De lever mer utrygge liv i Norge
– Samtidig ser vi at migranter med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, et land som er kjent for å tilby trygge arbeidsvilkår, kan havne i svært prekære situasjoner og stå uten tilgang til rettighetene resten av befolkningen tar for gitt, sier Corrales-Øverlid.
Dette driver forskningen hennes videre.
– Jeg er opptatt av hvordan ulike former for hjelp og beskyttelse fungerer, både de offisielle og de mer uformelle. Og jeg vil forstå hvordan migranter bruker dem for å skape seg et godt liv gjennom arbeid, sier hun.
Synnøve K. N. Bendixsen og Ann Cathrin Corrales-Øverlid: Velferdsstatens nådeløse optimisme. Norsk antropologisk tidsskrift, 2024. Doi.org/10.18261/nat.35.3-4.2
Ann Cathrin Corrales-Øverlid
Forsker, Institutt for sosialantropologi ved UiB.
Avla doktorgraden ved Institutt for fremmedspråk om innvandrerentreprenørskap i 2021.
Forsker på hvordan migranter lever sine hverdags- og arbeidsliv. Hun ser på hvordan erfaringer, ambisjoner og økonomiske praksiser formes i møte med bredere sosiale og historiske prosesser.
