Kristian Tonby, overlege ved Oslo universitetssykehus, har fått følt på kroppen hva vi kan ha i vente. 

Siden våren 2022 har han vært med på å ta imot ukrainske pasienter som har blitt evakuert fra sykehus i Ukraina. 

Under et arrangement på Arendalsuka forteller han at pågående kriger nå sprer mer antibiotikaresistens.

Ikke en øy i verden

I Norge har vi fortsatt relativt god kontroll på antibiotikaresistens, selv om problemet også øker her, forteller Brita Skodvin, leder for Senter for antibiotikabruk i sykehus.

Hun peker på at land som Hellas og Italia, som nordmenn ofte reiser til, lenge har hatt svært høy forekomst. 

– Men Norge er ikke en øy i verden. Vi reiser mye og har mange gjester her. 

Nå tar sykehusene også imot pasienter fra krigsherjede land, som Ukraina og Gaza. Dette gir nye utfordringer. 

Liten risiko for spredning

Da de ukrainske soldatene kom til norske sykehus første gang sommeren 2022, var ikke norske helsearbeidere like godt forberedt på å ta imot denne pasientgruppen. 

– Dette har gitt oss en kraftig påminnelse om alvoret i situasjonen, mener Tonby, som også er leder for Norsk forening for infeksjonsmedisin.

Med gode smitteverntiltak og rutiner har de fått god kontroll på disse pasientene, mener han. 

– Risikoen for at disse multiresistente bakteriene skal spres i norske sykehus er svært liten, men den er til stede.

Et stort problem i Gaza

Nå har norske sykehus tatt imot de første pasientene fra Gaza. 

– Det er viktig at vi tar imot pasienter som trenger medisinsk hjelp. De fleste, også våre politikere, mener heldigvis at det ikke er et alternativ å si nei. 

Ifølge en studie i The Lancet, som The Guardian og VG har skrevet om, utgjør multiresistente bakterier nå en stor fare i Gaza. 

– Vi vet også at det er en resistensproblematikk i Gaza. Det er ingen grunn til å tro at det skal være noe bedre der enn i Ukraina. Tvert imot, sier Tonby.

Mangler smittevernutstyr

Han forteller til forskning.no om sine erfaringer med alvorlige krigsskadde pasienter fra Ukraina. 

Disse pasientene har først fått livreddende behandling på ukrainske sykehus etter bombeeksplosjoner eller skuddskader. Der har de fått kroniske infeksjoner. 

– Pasienter med store skader ligger på korridorer der helsepersonell går fra pasient til pasient uten smittevernutstyr. Da spres bakterier lett.

Sykehusene i Ukraina mangler både diagnostisk utstyr og effektiv, målrettet antibiotika, forteller han. 

Pasienter får ofte bredspektret antibiotika. Dette er antibiotika som virker på mange typer bakterier, i stedet for å være målrettet mot én bestemt bakteriegruppe. 

Forskning har vist at bruk av bredspektret antibiotika gir mer utvikling av antibiotikaresistens. Når bakterier utvikler resistens, har ikke antibiotika lenger effekt. 

– Når forekomsten av resistens først begynner å øke, når det til slutt et nivå hvor det bare eskalerer, forteller Tonby.

Hundre dager på sykehus 

Tonby forteller at de har hatt pasienter ved Ullevål sykehus som har ligget rundt hundre dager på sykehus i Ukraina og fått utallige bredspektret antibiotikakurer, uten at de har blitt bedre. 

Når disse pasientene evakueres fra Ukraina og til andre sykehus i Europa prøver helsepersonell å få kontroll med bedre diagnostikk og mer målrettet antibiotikabehandling.

Dette er krevende, forteller han. 

– Vi har virkelig fått føle på kroppen hva vi vil si å ha pasienter som ikke bare har multiresistente bakterier men også ekstremresistente bakterier – i enkelte tilfeller totalresistente bakterier.

• Multiresistente bakterier: Mange typer antibiotika virker ikke.
• Ekstremresistente bakterier: Svært få antibiotika virker.
• Totalresistente bakterier: Ingen kjent antibiotika virker.

Globalt dør 1,2 millioner mennesker hvert år på grunn av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Beregner viser at dersom det ikke iverksettes tiltak, så vil 10 millioner dø av dette hvert år i 2050. 

Dette har Kristin Tonby og kollega Arnfinn Sundsfjord skrevet om i Dagens Medisin. 

Vi har blitt mer bekymret

Sigurd Høye, leder for Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten, forteller at stadig flere i Norge bekymret for utviklingen.

– Når vi spør folk i studier om hva de assosierer med antibiotika og resistens, ser vi at mange er mer bekymret for dette enn for klimaproblemer og for internasjonal uro. 

Det som driver utviklingen er bruk overforbruk og feil bruk av antibiotika.

– Flere vet at vi ikke skal bruke antibiotika unødvendig, men er det mange vet ikke nøyaktig hva de selv skal gjøre med problemet. Det er en utfordring, mener Høye. 

Bør ikke unngå nødvendig behandling

Kristian Tonby mener at den vanlige pasient i Norge ikke bør være så bekymret at de unngår en nødvendig antibiotikakur.

– Det er viktig at vi ikke krisemaksimerer situasjonen i Norge her og nå. Men vi bør være bekymret for det som kan komme. Og det er først og fremst fagfolk og politikerne som bør være bekymret.

Han mener må tenke på systemnivå og ha beredskap på plass før problemet blir for stort:

– På et eller annet tidspunkt vil vi miste kontrollen, for det har man gjort i mange europeiske land. Venter vi til det skjer, blir det enormt mye vanskeligere å få tilbake kontrollen. 

LES OGSÅ

FHI bekymret over markant økning av antibiotika­resistente bakterier

Mye av antibiotikaen vi bruker, ender opp i elver

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev