Iskjernen er hentet opp fra 2.800 meters dyp der isdekket møter berggrunnen, på forskningsbasen Little Dome C i Øst-Antarktis. 

Det er det lengste sammenhengende klimaarkivet som noen gang er hentet opp fra planetens isbreer.

Isen vil kunne fortelle detaljerte historier om temperatur, drivhusgasser, nedbør, vulkanutbrudd og skogbranner 1,2 millioner år tilbake i tid. 

Dette er informasjon som er avgjørende for å forstå både fortidens og framtidens klima.

– Dette er en milepæl for klimavitenskapen. Nå er vi spent på hva analysene av iskjernen vil fortelle oss, sier isbreforsker Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt.

En milepæl 

I 2019 startet det europeiske forskningsprosjektet Beyond EPICA – Oldest Ice. Målet var å bore en iskjerne dypt inne i det antarktiske kontinentet. 

Jobben var utfordrende. Utstyr, mannskap og proviant måtte fraktes til et av verdens mest utilgjengelige område, over 100 mil fra kysten og mer enn 3.200 meter over havet.

Boreteamet arbeidet lange dager og i ekstrem kulde. Iskjerner på 4,5 meter ble etter tur hentet opp fra isen. 

På starten av fjoråret lyktes det dem endelig å nå ned til grunnfjellet. 

Eldste kontinuerlige iskjerne

Selv om det finnes eldre is i Antarktis, er funnet ved Little Dome C helt unikt.

– Det som gjør denne isen spesiell, er at den er sammenhengende. Iskjernen starter i nåtiden og strekker seg kontinuerlig tilbake til minst 1,2 millioner år. Det gjør det mulig å analysere klimavariasjoner gjennom hele perioden, forklarer Isaksson.

Isen kan vise seg å være enda eldre. For å fastslå den nøyaktige alderen må hver eneste centimeter av iskjernen analyseres grundig i laboratoriet. 

Det er en tidkrevende oppgave med mange laboratorier rundt om i Europa involvert.

Små bobler – store svar

I iskjernen er det mange luftbobler. Luftboblene inneholder gammel luft som er bevart fra den gangen snøen ble til is, forteller Isaksson. 

Luftboblene viser hvordan konsentrasjoner av CO₂, metan og lystgass har variert over mer enn 1,2 millioner år. 

– Sammen med analyser av stabile isotoper i isen gir dette presis informasjon om hvordan klimagasser og temperatur har variert i perioder der det ikke finnes slik informasjon fra tidligere, sier hun.

Kan løse gamle et gammelt mysterium

Det knyttes stor spenning til hva de små luftboblene i isen skjuler. 

Et av de store spørsmålene forskerne håper å få svar på, gjelder perioden mellom 900.000 og 1,2 millioner år siden. 

Jordas istidssykluser endret seg fra 41.000- til 100.000-årige intervaller – uten at årsaken er fullt ut forstått.

– Nå har vi endelig materiale som kanskje kan gi oss svar på hva som faktisk skjedde, sier Isaksson.

Nå starter analysene

Iskjernene ankom Europa med båt i april i fjor. 

De blir analysert ved flere av de europeiske forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet. I Norge foregår analysene ved universitetet i Bergen. 

Det forventes en lang rekke vitenskapelige publikasjoner i årene som kommer.

– Det er kunnskap vi trenger for å forbedre klimamodeller og bedre forstå sammenhengen mellom temperatur og drivhusgasser, sier Isaksson.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Nå vet forskerne mer om denne viktige havstrømmen i Polhavet

• 

  Derfor er isbjørnen tykkere enn forskerne trodde, tross mindre havis

• 

  Hvorfor synger den digre selen mindre?

• 

  Nye Svalbard-kart fortel om endra natur

• 

  Studie: Naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene

• 

  Turister avslørte voldelig hvithval-sex

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER