Annonse
Å ikke spise gluten kan gjøre vondt verre for folk med mageproblemer
Ved å spise glutenfritt finner du kanskje ikke ut hva som egentlig feiler deg.
Publisert
Fenomenet har flere navn: glutenintoleranse, glutenallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet – også kjent som NCGS.
Det handler om folk kjenner at de blir dårlige av gluten, men som ikke har cøliaki eller den mer sjeldne hveteallergien eller hudcøliakien (Dermatitis herpetiformis).
De har riktignok mange ulike plager, som diare, forstoppelse, oppblåsthet, utmattelse, depresjon, angst, muskelsmerter, magesmerter, hodepine og/eller tåkehjerne.
Men det er nok ikke gluten som er problemet.
Nå har Norsk cøliakiforening fjernet begrepene glutenintoleranse og glutensensitivitet fra sin formålsparagraf. Årsaken er at denne tilstanden ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Det er heller ikke lenger en medisinsk diagnose.
Har satt diagnosen selv
Vedtaket i cøliakiforeningen er bare to uker gammelt. På nettsidene deres står det fortsatt at 5 til 7 prosent av den norske befolkningen er glutensensitive. Det er opptil 380.000 personer.
De fleste av disse kan altså trygt spise mat med gluten.
En blodprøve og biopsi kan avgjøre om du har cøliaki, den autoimmune sykdommen som angriper tynntarmen og forhindrer opptak av næringsstoffer. Rundt 1 prosent av befolkningen har cøliaki og må unngå gluten helt.
Allergi mot hvete rammer 0,4 prosent av befolkningen. Du kan teste deg med blodprøve eller hudtest.
Men det er ingen blodprøve eller endringer i kroppen som kan avgjøre om du er glutensensitiv. Folk med denne plagen setter som regel diagnosen selv. De kjenner seg bedre når de unngår gluten.
Ny metastudie om glutensensitivitet
En internasjonal forskergruppe gikk gjennom 58 studier om ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Forskerne forsøkte å finne forklaringer på plagene, blant annet i immunforsvaret, tarmen og psyken.
I noen av studiene ble deltakerne testet. De fikk yoghurt eller muffins med og uten gluten, uten at de visste når de fikk hva. Det var få av deltakerne som faktisk reagerte på gluten. De fleste fikk like mye plager av den glutenfrie maten.
– Dette tyder på at de fleste som føler seg uvel etter å ha spist gluten, er sensitive overfor noe annet, skriver en av forskerne, Jessica Biesiekierski på nettstedet Conversation.
Flere forskere peker på tungt fordøyelige karbohydrater, såkalt Fodmap. De finnes i enkelte frukter, grønnsaker, korn og belgfrukter. Noen studier har testet ut dette. Når folk spiste mat med lite Fodmap, ble de bedre - selv om de fikk i seg gluten.
Også fruktaner, en type Fodmap som finnes i hvete, løk og hvitløk, er pekt på som mulig årsak til ubehag i tarmen.
Noen forskere foreslår at glutensensitivitet heller er en variant av IBS, irritabel magesyndrom.
Annonse
Men svaret også kan ligge et annet sted.
Forventer plager, får plager
– Det kan være nocebo-effekten. Det at folk forventer å få symptomer, gjør at de faktisk får symptomer, skriver Biesiekierski.
Hun peker på hjerneforskning som viser at forventninger og følelser påvirker hvordan hjernen tolker signaler fra kroppen, for eksempel tarmen.
– Symptomene er reelle, men det som driver dem, er ikke gluten, skriver forskeren.
En annen årsak til at folk føler seg bedre uten gluten, er at de har gjort noe med kostholdet sitt. De spiser mer bevisst og får mer kontroll. Det kan i seg selv gjøre at de føler seg bedre med et glutenfritt kosthold, mener forskerne.
Mest lest
Endring hos foreningen
Forskningen på dette feltet de siste årene peker i samme retning.
I 202I bestemte regjeringen at folk med glutensensitivitet ikke lenger får grunnstønad fra NAV. Den er på 752 kroner og oppover for ekstrakostnader ved sykdom og skade.
Den gang var generalsekretæren i Norsk cøliakiforening rasende.
Nå har de altså vedtatt at de vil droppe begrepene glutenintoleranse og ikke-cøliakisk glutensensitivitet.
– Det var på høy tid at Norsk cøliakiforening oppdaterer og presiserer informasjonen vår knyttet til dette, forklarer Hans Otto Engvold, generalsekretær i foreningen.
Annonse
De har i de siste årene fulgt med på og informert om ny forskning om dette.
– Det kan være fruktaner, proteinet ATI i kornet eller andre sammensatte årsaker som gir denne gruppen pasienter problemer.
Mange uten diagnose
Norsk cøliakiforeningen har svært få medlemmer med «annen glutenintoleranse.»
– Hovedutfordringen er at cøliaki er en vanskelig diagnose å stille. I dag er det 43.000 i Norge som har denne diagnosen. Men befolkningsundersøkelser viser at det antagelig er 100.000. Det betyr at mer enn halvparten er udiagnostiserte, forteller Engvold.
At så mange lever glutenfritt uten diagnose, er et problem.
– De har dessverre ofte bestemt selv eller fått råd fra lege om å begynne med glutenfri diett før de er skikkelig utredet. For å få korrekte prøvesvar for cøliaki må de spise glutenholdig mat i to-tre måneder, med alle plager og smerter det innebærer, forklarer Engvold.
Han er opptatt å ta vare på det store antallet udiagnostiserte cøliakere.
– Men ingen er tjent med å leve med feil eller uavklart diagnose. Nettopp derfor vil vi fortsette å støtte forskning som kan bedre de diagnostiske verktøyene, slik at man i fremtiden i større grad klarer å skille mellom hvem som har cøliaki, og hvem som har andre tilstander, som IBS eller såkalt Fodmap-oversensitivitet.
Dyrt å leve glutenfritt
Markedet for glutenfrie produkter har vokst enormt de siste årene. Men maten koster mer.
En kartlegging gjort av forskere ved OsloMet viser at glutenfrie matvarer koster fra 46 til 443 prosent mer enn den samme maten med gluten. De anbefaler at bare de som har medisinsk behov for det, spiser glutenfritt.
Annonse
Den internasjonale gruppen av forskere mener kommersielle interesser har påvirket synet vårt på gluten. Vi tror glutenfri mat er sunnere enn glutenmat, men slik er det nødvendigvis ikke.
De anbefaler at folk med tarmproblemer først sjekker om de har cøliaki eller hveteallergi.
Deretter bør de legge om til et sunnere kosthold.
Hvis problemene fortsetter, kan de prøve en lav Fodmap-diett.
Hvis det ikke hjelper, kan de spise glutenfritt i opptil seks uker, men det bør gjøres med hjelp fra en ernæringsfysiolog. Etter de seks ukene har gått, kan de spise gluten igjen for å se om symptomene kommer tilbake.
– Denne metoden gjør at du slipper å gå på glutenfri diett uten grunn, skriver Biesiekierski.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
