– Funnene våre kan revolusjonere behandlingen av avløpsvann. Vi gjør om vaskevannet til en verdifull ressurs, og vi reduserer forurensningen, sier Suvidha Gupta.

Hun forsker på hva bitte små alger – mikroalger – kan gjøre med avløpsvannet fra et meieri. 

– Produksjon av meieriprodukter gir meieriet store mengder avløpsvann. Det kan være skadelig for miljøet hvis det ikke behandles riktig, forklarer hun.

Mikroalger i vaskevannet

Da er det vaskevannet hun snakker om. Det vannet som er brukt for å gjøre rent i produksjonslokalene. 

Når maskiner og gulv er spylt, tar vannet med seg melkerester og annet som sitter igjen etter produksjonen.

– Vi dyrker mikroalger i dette vannet. Disse små organismene er som superhelter. De kan spise alle de farlige stoffene og hjelpe oss med å rense vannet naturlig. Samtidig vokser de og produserer verdfullt sukker, fett og protein, sier Gupta. 

På fagspråket er dette det som heter biomasse: materiale fra levende planter.

Tråder og klumper

Mikroalgene er veldig flinke til å rense vannet, men det er vanskelig å samle dem opp etter at de har gjort rensejobben. Suvidha Gupta sammenligner det med å samle støv fra luften når det blåser.

Løsningen som hun har funnet, er å kombinere to algearter. 

Den ene er mikroalger som vokser i vannet og renser det. Den andre er en art som renser avløpsvann, men som også lager lange, tynne tråder. 

Disse trådene får tak i de små algene. Sammen lager de to algeartene klumper som blir tunge nok til å synke til bunnen av vannet.

– Denne prosessen gjør at vi kan rense vannet og lage verdifull biomasse uten å bruke dyrt utstyr eller energi. Vi trenger ikke kjemikalier, vi trenger ikke store mengder strøm eller varme, og likevel kan vi høste mikroalgene og gjøre dem om til grønt drivstoff og verdifulle produkter, forklarer hun. 

Biomassen kan bli til biodiesel og til biokjemikalier som i neste omgang kan være et råstoff for eksempel for å produsere medisiner.

Lagde «magnet»

Forskerne møter likevel en hindring til. De trenger å få tak i alle godsakene fra algene.

– Vi må bryte opp algene for å få tak i de gode stoffene som er inni dem. Sukker, for eksempel. Disse mikroalgene har veldig tykke cellevegger. Du kan sammenligne dem med skallet på en kokosnøtt. Dermed er det vanskelig å nå disse ingrediensene, sier Gupta.

Hun har laget et helt nytt verktøy: et magnet-enzym. 

Hun beskriver det som små sakser som kutter algene i biter og slipper ut sukker og fett. Disse saksene kan brukes igjen og igjen. De er i hvert fall like effektive de fem første gangene de brukes.

Avfall blir ressurs

Sukker fungerer som mat for bakterier som gjør om denne maten til viktige kjemikalier, mens fettet blir til biodiesel. Disse prosessene har vært kjent lenge – det er måten å gjøre om forurensende stoffer til råvarer på som er ny.

Mengdene er små. Det trengs to liter vaskevann for å få ut et gram mikroalger. Men da er vannet rent nok til å slippe rett ut i naturen, og 55 prosent av mikroalgene er sukker.

Disse tallene kommer fra arbeidet som Suvidha Gupta har gjort på laboratoriet på Ås. Ute på et virkelig meieri er ikke sammensetningen av vaskevannet likt fra sted til sted og fra dag til dag. 

– Men først og fremst har vi vist at dette er gjennomførbart. Det som vi ser på som avfall, kan bli en verdifull ressurs som skaper renere vann og grønnere energi, sier Suvidha Gupta.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Ny rapport: Mange bruker mer enn 30 prosent av lønnen sin på bolig

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER