DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Kreft som skyldes arbeidslivet kan forebygges
Kreft står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobb.
Arbeidstakere kan fortsatt utsettes for asbest og andre kreftfremkallende stoffer på jobben.
(Foto: STAMI)
Kreftsykdom har store konsekvenser – for den som rammes, for pårørende, og for samfunnet.
Kostnadene viser seg både som tapt livskvalitet og økonomiske tap. Det gjelder både for den enkelte og for fellesskapet.
Utgifter til behandling og frafall fra arbeidslivet kan til slutt true velferdssystemet. Det samme gjelder pårørende. De kan oppleve redusert livskvalitet og ikke klare å stå i full jobb.
Kreft koster – det bør satses på forebygging
Med andre ord: Kreft koster – og mulighetene for å forebygge arbeidsrelatert kreft er mange.
Flere forskere har identifisert ulike kreftformer som i dag skyldes eksponering på jobb. For mange ulike kreftformer vet vi ikke nok om årsakene. Vi vet heller ikke hvor mye som skyldes arbeidslivet.
For å kunne sette inn ressursene til forebygging på en best mulig måte behøves derfor mer kunnskap.
Næringer og yrker som er spesielt utsatt for kreft
Vi finner de fleste tilfellene i typisk mannsdominerte næringer. Eksempler er industri og utvinning av mineraler, transport og lagring, og bygge- og anleggsvirksomhet.
Også yrker forbundet med utvinning av olje og gass er utsatte. Eksempler her er rørlegger, bygningsarbeider og anleggsarbeider, mekaniker og tømrer
Det tar mange år fra eksponering starter til kreft kan oppdages og behandles. Derfor er det nødvendig å tenke langsiktig på forebygging av yrkesbetinget kreft.
Noen årsaker til kreft er kjente
Lungekreft er den kreftformen hvor flest tilfeller kan assosieres med yrkeseksponering. Det er beregnet at om lag ett av fem tilfeller av lungekreft blant menn i Norge kan skyldes eksponering på jobb.
Dette utgjør rundt 350 nye årlige tilfeller av lungekreft. Kvarts, asbest, dieseleksos, og en rekke andre kjemiske stoffer og industriprosesser kan fremkalle kreft hos mennesker.
En annen kreftform er lungehinnekreft, som nesten utelukkende skyldes eksponering for asbest.
Asbest dreper fortsatt
Den store andelen kreft på grunn av asbest skyldes eksponering før forbudet mot bruk av stoffet kom i 1980. Men eksponering for asbest fortsetter på grunn av inngrep i eldre bygninger, der det giftige stoffet fortsatt finnes.
De som river eller resirkulerer eldre bygg er spesielt vernet mot asbest i dagens regelverk. Vedlikehold og fornyet søkelys på farene ved asbest må til for å forebygge at nye generasjoner eksponeres for stoffet.
Om de utsettes for stoffet står de i fare for å utvikle lungehinnekreft om 30-60 år.
Ultrafiolett stråling kan være farlig
Ultrafiolett stråling kan gi kreft, og det er en av de vanligste, kreftfarlige påvirkningene folk utsettes for på jobb.
Både internasjonalt og nasjonalt er det søkelys på denne typen eksponering. Det anbefales også internasjonalt at arbeidsplasser følger instrukser om sikkerhet som forebygger hudkreft på grunn av slik stråling.
Både plateepitelkarsinom og melanom er de kreftformene som øker raskest i Norge. Norge er et av landene med høyest forekomst av melanom i Europa.
Typiske yrker som er eksponerte, er yrker som veksler mellom inne og utearbeid. Eksempler på slike yrker er blant annet gartnere, sjøfolk og fiskere, skogsarbeidere, jordbrukere, politi, brannkonstabler og transportarbeidere.
Det finnes også enkelte kjemikalier som øker risikoen for melanom.
Nattarbeid og den biologiske klokken
Andre kreftformer av betydning, men med lavere forekomst, er nese/bihulekreft, strupekreft og blærekreft.
Også brystkreft, prostatakreft og tarmkreft kan skyldes arbeidet, grunnet nattarbeid og forstyrrelser i den biologiske klokken.
Dette skal det forskes mer på i årene som kommer.
Det er likevel mange stoffer vi fortsatt ikke vet nok om, og hvor det pågår forskning både på eksponering og mekanismer. Samtidig er det behov for mer forskning blant ulike yrkesgrupper.
Kunnskap må utvikles løpende
Regjeringen lanserte nylig en nasjonal kreftstrategi – Felles innsats mot kreft. Her er det også søkelys på forebygging.
Skal en lykkes med å redusere arbeidsrelatert kreft gjennom å styrke systematisk HMS-arbeid – må det bygge på god kunnskap.
Kunnskap om stoffer som fremkaller kreft, årsakssammenhenger og eksponering muliggjør et systematisk HMS-arbeid. Med bruk av denne kunnskapen vet en bedre hva en skal kartlegge, vurdere som risikabelt og forebygge.
Uten denne kunnskapen vil vi ikke kunne lykkes med å redusere kreft med et systematisk HMS-arbeid. Og kunnskap må vi utvikle løpende i samarbeid med de beste miljøene i både Norge og internasjonalt.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
