Tallene på antall personer som henter ut ADHD-medisiner, har ikke bare økt betydelig de siste årene – det har skjedd en vesentlig endring i hvem som henter ut medisinen.
Derimot har det ikke blitt lavere krav til å få diagnosen, mener Lien.
Han er kritisk til det han kaller enkle forklaringer, som påstander om at folk bestiller diagnoser hos legen og egentlig ikke er syke.
Annonse
– Det er ikke noe som tyder på at vi overbehandler dette, mener Lien.
– Det er en del studier, blant annet fra England, som tyder på at det ikke er overbehandling. De ser at de diagnostiske kriteriene og sykeligheten du har når du får behandling, er den samme som tidligere. Vi har ikke slakket på kravene, sier Lien.
Han mener tvert imot at samfunnet har forandret seg.
– Samfunnet har gjort det vanskeligere å ha disse symptomene nå. Det er helt klart, mener Lien.
Mer stimulering, mindre søvn
Han nevner blant annet omfattende stimulering gjennom hele døgnet og redusert søvn hos mange.
Søvn bør sjekkes før noen får en ADHD-diagnose, mener Lien.
– Om noen sover ekstremt lite, kan symptomene knyttet til søvnmangel være like symptomene en person får ved ADHD.
At unge sover mye mindre enn før og har tilgang til konstant stimulering gjennom blant annet sosiale medier er en uheldig kombinasjon, ifølge professoren.
– Internett gjør at du aldri har noen ro. Så har vi en skole som er lite preget av fysisk aktivitet. På undersøkelser av unge rekrutter ser vi at de har dårligere fysisk helse enn de hadde tidligere.
Lien mener fysisk aktivitet er viktig også for å leve godt med ADHD.
– Hele samfunnsstrukturen bidrar i stor grad til at vi får denne opphopningen.
Annonse
– Anerkjennelse aller viktigst for mange
Det er typisk unge jenter og kvinner opp til 25-30 år som får diagnosen i voksen alder, forteller Lien. Fra 2022 er det flere voksne kvinner enn menn som henter ut medisiner.
– Dette er en periode der det skal presteres på studier og andre områder i livet. Det er mye som vekkes da knyttet til den manglende evnen til å konsentrere seg og tankekjør, sier Lien.
Det med tankekjør – tanker som ikke stopper – var ikke tidligere et anerkjent symptom på ADHD, sier Lien.
– Det er nytt at vi har det mer i pannebrasken. Da er det naturlig at diagnosen gjør seg gjeldende i den alderen, sier Lien.
Lien snakker ofte om ADHD med folk, blant annet gjennom foredrag han holder.
– Mange åpner opp og sier at det ikke var så viktig å få behandling. Det var mer viktig å få anerkjennelse for å være annerledes. Disse kommer da ikke inn i statistikken for bruk av ADHD-medisin.
Guido Biele er forsker ved avdelingen Barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
– Når 76 prosent av dem som henter ut ADHD-medisin er voksne, skyldes dette i stor grad at voksenbefolkningen er mye større enn barne- og ungdomsbefolkningen, skriver Biele i en e-post til forskning.no.
– Selv om flere voksne enn barn bruker ADHD-medisin i absolutte tall, er medikamentbruken per innbygger fortsatt høyest blant ungdom.
Det er gutter mellom 10 og 14 år som er hyppigst representert i 20-årsperioden, skriver Biele. I dag har unge kvinner mellom 20 og 29 år imidlertid større rate enn jenter i tenårene.
Annonse
– Handler dette delvis om at de som var barn og unge i 2005 eller 2015, nå har rukket å ta med seg medisinen inn i voksenlivet?
– Det er sannsynlig at noe av økningen blant voksne skyldes at personer som fikk behandling som ungdom, fortsetter inn i voksen alder, men reseptdata alene kan ikke si hvor stor betydning dette har. Det er også kjent at foreldre, særlig mødre, ofte blir utredet etter at et barn får diagnosen, forteller Biele.
Han sier at økt kunnskap og oppmerksomhet om ADHD trolig også har bidratt til utviklingen. Det er likevel vanskelig å si konkret hvor mye, understreker Biele.
Ikke effekt for alle
Om lag åtte av ti barn som har fått diagnosen ADHD, har fått sentralstimulerende legemidler minst en gang, forteller Biele.
Medisinering hjelper flere barn enn voksne. Mellom syv og åtte av ti barn opplever at medisinering reduserer symptomene deres. For voksne er det mellom fem og seks av ti som opplever en effekt, ifølge Biele.
– Vi har god dokumentasjon på at ADHD-medikamenter reduserer symptomer på kort sikt også blant voksne. Derimot er kunnskapen om langtidseffekter begrenset.
Når det gjelder skoleprestasjoner, tyder den beste tilgjengelige forskningen, inkludert norske studier, på at effekten på akademiske resultater er liten, sier Biele.
Om økt medisinering er en positiv utvikling, mener Biele det er vanskelig å svare entydig på.
– Mange opplever at medisinene hjelper dem i hverdagen. Samtidig er den omfattende bruken blant voksne et relativt nytt fenomen, og vi mangler fortsatt god forskning på konsekvenser over mange år. Det er derfor viktig å være forsiktig med bastante konklusjoner om langsiktige gevinster eller ulemper.
