Mange foreldre bekymrer seg for om nettbrett, smarttelefoner og TV påvirker barnas utvikling negativt.
Forskningen har imidlertid gitt sprikende svar. Noen studier finner sammenhenger mellom skjermbruk og svakere språkferdigheter. Andre gjør det ikke.
En ny norsk studie gir et mer nyansert bilde.
– Vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, sier forsker Junyi Yang.(Foto: Shane Colvin / UiO)
– Mange tidligere studier har funnet sammenhenger mellom skjermbruk og språkferdigheter, men resultatene varierer. Vi ønsket å undersøke om skjermbruk var knyttet til hvordan barns språk utvikler seg over tid.
Det sier forsker Junyi Yang ved Universitetet i Oslo.
Barna ble fulgt gjennom to år
Forskerne fulgte 747 norske barn fra de var rundt fem år gamle til de fylte syv år. Hvert år gjennomførte barna standardiserte språktester. De målte:
Ordforråd, eller evnen til å forstå ord.
Grammatikkforståelse , eller evnen til å forstå språkets oppbygning.
Samtidig rapporterte foreldrene om familiens skjermbruk. Her undersøkte forskerne blant annet:
Barnas daglige skjermtid.
Om barna eide egne digitale enheter som nettbrett eller smarttelefon.
Foreldrenes bruk av sosiale medier.
Den primære omsorgspersonens faktiske skjermtid på smarttelefon.
I motsetning til mange tidligere studier tok forskerne hensyn til barnas språkferdigheter ved første kartlegging.
– På denne måten kunne vi undersøke om skjermbruk var knyttet til selve språkutviklingen over tid, ikke bare til forskjeller som allerede eksisterte, forklarer Yang.
Barnas egen skjermtid ga få utslag
Et av de mest interessante funnene var at barnas egen skjermtid, slik foreldrene rapporterte det, i liten grad var knyttet til utviklingen av språkferdighetene.
– Vi fant ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse gjennom de to årene studien pågikk, sier Yang.
Resultatet står i kontrast til en tidligere oppfatning om at mer skjermtid kan føre til svakere språkutvikling.
– Tidligere studier har ofte fokusert på mengden skjermbruk alene. Vi mener at innholdet på skjermen og hvordan skjermene brukes kan være minst like viktig. En halvtime med pedagogiske aktiviteter sammen med en voksen kan for eksempel ha en helt annen betydning enn flere timer med passiv underholdning, sier Yang.
Familiens skjermbruk kan være viktigere
Annonse
Barnas egen skjermtid ga få utslag. Forskerne fant derimot enkelte sammenhenger knyttet til familiens samlede skjermvaner.
Høyere bruk av smarttelefon hos den primære omsorgspersonen var forbundet med noe langsommere vekst i barnas ordforråd gjennom studieperioden.
Men dette betyr ikke nødvendigvis at foreldrenes mobilbruk direkte forårsaker svakere språkutvikling.
– Studien er observasjonell. Den kan derfor ikke bevise årsakssammenhenger. Likevel er funnet interessant fordi det stemmer med tidligere forskning som tyder på at hyppig mobilbruk kan forstyrre samspill mellom foreldre og barn, sier forskeren.
Eget nettbrett var knyttet til svakere språkferdigheter
Forskerne fant også at barn som allerede i fire- til femårsalderen eide en egen digital enhet, hadde svakere språkferdigheter ved første kartlegging enn barn som ikke hadde egen enhet.
Dette gjaldt både ordforråd og grammatikkforståelse.
Over 40 prosent av barna i studien hadde tilgang til eget nettbrett. Noen få hadde også egen smarttelefon eller datamaskin.
Yang understreker at sammenhengen ikke nødvendigvis betyr at det å eie en digital enhet i seg selv svekker språkferdighetene.
En mulig forklaring er metodisk, forklarer hun.
– Foreldre kan være tilbøyelige til å rapportere barnets skjermtid unøyaktig. Det kan være fordi det kan være vanskelig å huske. Høy skjermbruk kan også ofte oppfattes som negativt. Eierskap til en enhet, derimot, er et konkret ja- eller nei-spørsmål som er enklere å rapportere presist.
En annen mulig forklaring kan være at eierskap til egen enhet fanger opp andre sider ved barnets digitale hverdag. For eksempel kan større grad av selvstendig bruk og mindre oppfølging fra voksne være knyttet til språkferdighetene forskerne observerte.
Annonse
Likevel var sammenhengen tydelig selv etter at de tok hensyn til foreldrenes utdanning, husholdningsinntekt og barnets plass i søskenflokken.
Hva betyr dette for foreldre?
Studien gir ifølge Yang ikke grunnlag for å innføre dramatiske restriksjoner på skjermbruk. Den antyder snarere at kvaliteten på samspillet i familien er avgjørende.
– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun.
For foreldre kan dette innebære å:
Være bevisst egen mobilbruk når du er sammen med barna.
Prioritere samtaler, lek og samlesing.
Unngå at mobilen stadig avbryter samspill.
Tenke seg om før barn får egen tilgang til digitale enheter.
Følge med på hvordan og hvorfor barnet bruker digitale medier, ikke bare hvor lenge.
Et sammensatt bilde
Studien bidrar til stadig flere forskningsresultater som nyanserer debatten om skjermtid.
Resultatene tyder på at barns språkutvikling handler om langt mer enn antall minutter foran en skjerm.
Det viktigste funnet er kanskje at foreldrene selv spiller en sentral rolle. Det peker mot at barnas bruk av skjerm ofte er en del av familiens samspill og kommunikasjon.
Med andre ord: Det er ikke bare skjermen barnet ser på som teller, men også skjermen foreldrene ser på.
Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims Kohort ved Universitetet i Oslo. Forskerne undersøker barns utvikling av språk, lesing skriving, matematikk og sosiale ferdigheter.
