Forsker mener vi kan lage mye av det vi trenger selv – med tradisjonelt håndverk. Det kan også være kriseberedskap.
Eivind Falk (til høyre) mener barn i dag er sulteforet på det å skape ting med sine egne hender. Her med forskerne Jarle Løwe Sørensen (fra venstre) og Kim Sølve Jacobsen på Arendalsuka, i tillegg til Eldar Berli i Norges Jeger- og Fiskerforbund.(Foto: An-Magritt Larsen / USN)
Den fra eventyret om Askeladden der han forsøker å målbinde prinsessen. Han plukker opp en vidjespenning langs veien og sier: «Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den.» Med den og en død skjærunge, to bukkehorn og en utgått skosåle klarer han faktisk å målbinde prinsessen.
– Når jeg snakker med folk over 90 år, forteller de meg ofte at vidjespenning var noe nesten alle kunne lage, sier forsker Kim Sølve Jacobsen på Arendalsuka.
Slik ser en vidjespenning ut.(Foto: Truls Erik Dahl / creative commons)
Men hva er egentlig en vidjespenning, og hva ble den brukt til?
Jacobsen forklarer: Det er en enkel ring laget av bjørk, selje eller rogn som kan brukes som en lås eller binding til for eksempel porter og gjerder. Du tar et skudd av greina, renser og vrir det. Deretter fletter du det sammen til en låsbar ring.
– Håndverkene i Norge har forsvunnet veldig fort. Men det betyr ikke at de er borte for alltid, sier han.
I en tid der kriseberedskap blir stadig mer aktuelt, mener Jacobsen vi kan lage mye av det vi trenger selv - med tradisjonelt håndverk.
Lærer gamle håndverk
Kim Sølve Jacobsen er forsker i tradisjonskunst ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er opptatt av kunst som er laget med materialer fra naturen og med urgamle teknikker.
Han har snakket med mange eldre mennesker rundt omkring i Norge, men også i utlandet, for å lære gamle håndverk.
– Det er fascinerende å snakke med eldre folk som har tradisjonskunnskap, sier Jacobsen.
– Det som før var helt grunnleggende ferdigheter, er helt borte bare på en til to generasjoner.
Håndverk fremfor digitale ferdigheter
Jacobsen synes derfor det er rart at barn og unge skal lære seg å bruke teknologi allerede på barneskolen.
– For hvert år som går, blir jo teknologien enklere. Hvorfor må de lære det så tidlig da?
For er det noe som trenger mengdetrening og tidlig eksponering, er det ferdigheter med hendene, ifølge Jacobsen.
Han spør seg hva vi egentlig husker fra barneskolen. Er det alle timene vi satt inne i klasserommet eller de gangene vi lagde knivskaft, askebegre og skohorn på sløyden, skjerf og broderier i håndarbeid eller brenneslesuppe i heimkunnskapen?
En kniv fremfor nettbrett
Annonse
– Det er en skandale at håndverk er tatt ut av skolen, sa Eivind Falk, leder i Norsk håndverksinstitutt, på møtet i Arendal.
– Gi barna en kniv før du gir dem et nettbrett, sier han.
Falk mener situasjonen er alvorlig.
– Grunnskolen i Norge har systematisk bygget ned sløyd- og håndarbeidsundervisningen, ifølge han.
– Det trengs en håndverksrevolusjon i norsk skole, sier Falk.
– Vi trenger folk som kan bruke hendene.
Han mener håndverk er med på å gjøre oss til mennesker. Det å skape ting med våre egne hender, er det som skiller oss fra dyrene, ifølge ham.
– Vi må få høvelbenkene tilbake på skolen, sier han.
– Tidligere lærte gjerne barna håndverk av foreldre og besteforeldre. Sånn er det ikke lenger. Derfor er det enda viktigere at skolene tar dette ansvaret, ifølge Falk.
Han vil at skolene skal ha sløyd og håndarbeid som basisfag.
Falk har de siste 30 årene holdt kurs i spikking. Han mener barna i dag er sulteforet på det å kunne skape ting med sine egne hender.
– Det er nesten litt trist å se, sier han.
Plutselig får de anledning til å forholde seg til den virkelige verden og å skape noe. Sage, spikke og felle et tre.
Norges Husflidslag har laget en rødliste for husflids- og håndverksteknikker.
Den skal gi liv til og verne om gamle norske teknikker, og folk fra hele Norge sender inn bilder og videoer.
På lista finnes for eksempel ølhøna, skjørtevarmer og plantefarging.
Her er Norge faktisk et foregangsland, forteller Kim Sølve Jacobsen. Storbritannia har kommet etter og laget en liknende liste som kalles «heritage craft».
– Norge har et stort fokus på natur og tradisjonshåndverk. Det er gøy!
Kim Sølve Jacobsen er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: An-Magritt Larsen / USN)
Flere unge er interessert
Jacobsen underviser studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge som ønsker å lære gamle kunstner.
– De har et behov for å skape noe konkret, sier han.
Annonse
Både Jacobsen og Falk forteller at interessen for gamle håndverkstradisjoner har økt blant unge folk.
Falk oppfordrer de voksne til å lære bort håndverkskunstene sine til barn og barnebarn.
– Vi kan ikke vente på at skolen skal komme i gang, sier han.
Han minner også om at vi trenger håndverkskunster på et høyrere nivå, som for eksempel tørrmuring, smiing og lafting.
– Alle disse tingene kan bli veldig aktuelt den dagen strømmen går, sier Falk.
