Annonse
Fossile fotspor viser at «nøtteknekker-mannen» var større enn forskerne trodde
– Tyder på menneskelignende kroppsstørrelser, sier forsker.
Publisert
For 1,4 millioner år siden gikk en gruppe tidlige mennesker langs vannkanten nord i Kenya.
Tilfeldigvis ble fotsporene deres bevart i sanden og fossilert.
Nå har forskere gravd fram fotsporene og undersøkt hvem som gikk der i en fjern fortid.
De kom fram til at det var Paranthropus boisei, også kalt «nøtteknekker-mannen» på grunn av det kraftige kjevepartiet, skriver CNN.
Men fotsporene var uventet store, ifølge den nye studien i tidsskriftet PNAS.
– Størrelsen på fotavtrykkene tyder på menneskelignende kroppsstørrelser – med en høyde på opptil 1,8 meter og vekt på rundt 75 kilo, sier Kevin Hatala, som ledet studien, i en pressemelding.
Han er biolog ved Chatham University i USA.
Tygget planter
Paranthropus var en slekt av tidlige hominider – familien som omfatter mennesker og de store menneskeapene.
De var ikke en av våre direkte forfedre, men en sidegren på menneskets slektstre, ifølge Store norske leksikon.
Tennene var mye større enn hos moderne mennesker. Kjevene var digre og tyggemuskulaturen kraftigere. Forskere tror det skyldes at de spiste mye hard plantekost.
Hannene var mye større enn hunnene. Det tyder på en flokkstruktur som hos gorillaer, hvor eldre hanner har tilgang på flere hunner, mens yngre hanner lever utenfor flokken, ifølge Store norske leksikon.
Åtte hanner
Forskerne bak den nye studien har studert 21 fotspor funnet i Koobi Fora formasjonen i Kenya.
De første fotsporene ble funnet i 1978. Derette ble det gjort nye utgravinger i 2008, 2016 og i 2023, som avdekket flere fotspor.
De ser ut til å stamme fra Paranthropus boisei, som levde i Øst-Afrika for mellom 2,3 til 1,1 millioner år siden, ifølge den nye studien.
Fotsporene er fra flere individer, noe som gir et sjeldent innblikk i sosial adferd hos arten, skriver forskerne.
Basert på størrelsen mener de at det er en gruppe på åtte hanner som har gått der.
Annonse
– Det at åtte voksne hanner av Paranthropus boisei tilsynelatende beveget seg sammen i en gruppe, uten hunner eller unger, tyder på at denne arten kan ha hatt en kompleks sosial struktur, sier Neil Roach ved Harvard University, som var med på studien.
– De kan ha levd i store grupper, der hannene konkurrerte om hunner, men også tolererte hverandre i perioder for å øke sikkerheten i et farlig miljø.
Rundt fotsporene er det massevis av avtrykk etter flodhester, antiloper og fugler.
Høyere enn ventet
Bevegelsesmønsteret og anatomien på føttene tyder på at fotsporene ble nedsatt av P. boisei. Sporene ligner andre avtrykk som er tilskrevet arten, ifølge studien.
Men forskerne er ikke helt sikre.
P. bosei ble i gjennomsnitt 131 centimeter høye, ifølge tidligere anslag.
Nesten alle Individene som satte ned disse fotsporene var høyere, beregnet forskerne: mellom 130 og 181 centimeter.
En annen mulighet er at fotsporene stammer fra Homo erectus. De to hominidene levde nemlig side om side i Kenya for rundt 1,5 millioner år siden, som tidligere omtalt hos Nature.
Hvis det var Homo erectus som ruslet rundt ved vannkanten, stemmer høyden bedre, men da må de ha hatt en større variasjon i fot-anatomi og bevegelsesmønster enn det som var kjent.
Referanse:
Kevin G. Hatala m. fl.: «Insights into hominin body size, locomotion, and behavior from Early Pleistocene trackways in northern Kenya», PNAS, 27. juli 2026. Sammendrag.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
